Strålende vintervær, isen legger seg rundt øya og svarttrosten er på matauk hos hundene i vintersola.


Fredag 10
. februar kom sola tilbake hit på Hopen. Den halve timen vi fikk se den gjorde underverker for sjel og kropp for arbeidskara på Hopen. Men det ble godt og vel ei ny uke å vente før vi fikk se sola på nytt. Dagvakta Trond fikk overvære soloppgangen, for den står opp tidlig nå skal du vite
. I dag stod den opp kl 9.01 og gikk ned 14.08

Reflexes, bulbocavernosus reflex• Re-assess cardiovascular status generic viagra.

. Hjemme i Trøndelag for eksempel stod den opp kl
. 08.01 og gikk ned 17.04, I Grimstad 7.50 og 17.29 mens på Fauske var sola å se mellom 7.58 og 16.27. Så vi nærmer oss raskt tilstanden der nede på fastlandet.

Stasjonen bader i sollyset.

Derfor er det å nyte finværsdagene så godt en kan når sjansen er der.

Stasjonsfuglen, svarttrosten, som har holdt oss med selskap gjennom hele vinteren, koste seg i matfatet til Krækling i solskinnet.

Svarttrosten på tyveritokt i matfatet til Krækling uten at han vet om det.

Hundene likte godt å få friheten en stund på dagen og ble med Bjørn Ove på toppturer. Først ble Trollkaillen beseiret før turen gikk videre til Koller
. For de som vil følge med på kartet hvor disse fjellene er så kan dere ta en titt på Polarinstituttets karttjeneste. Klikk her.


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Uansett ble det mulighet til å ta noen flotte bilder.

Slik ser isen ut rett under Trollkaillen, 250 meter rett ned.

Sola skinner i sør. Den er i ferd med å forsvinne bak Iversenfjellet og Werenskjoldfjellet.

Fra Koller kan en se 4 av de fem nordligste fjella. Nærmest på høyre side er Johan Hjort-fjellet, så Småhumpen, Blåfjell og Lyngefjellet. Bare Beisarn gjemmer seg bak Lyngefjellet.

Storfjorden går vest for øya og på den nordlige delen av dette havområdet ligger Edgeøya. Den er ca 10 mil nordvest for nordspissen av Hopen.

Brødrene Smith og Voronin lider ikke av høydeskrekk men trives godt ute i vinterværet.

Utsikt sørover fra Kollerfjellet.

 

Share