Nybesetningen finner sin plass

Ut av helikopteret, inn på stasjonen for å få det viktigste av informasjon, drøye halvtimen senere har gammelbesetningen dratt.

Foto: Jørgen Kalvå Flå
Stasjonen

Vi har nå vært her i 8 dager, og har skaffet oss en viss forståelse og oversikt over hvordan ting gjøres. Mye på grunn av at to av oss har vært en del av besetningen her tidligere. Det høster vi to andre så mye som mulig av.

Representant av Polarbjørn skytterlag i sving, her representert ved kokken

Det er uvant å ikke være øverst på næringskjeden, som på fastlandet hvor det er bare å traske i vei hvor man vill nesten uten bekymringer. Her på Hopen er vi gjester i hagen til isbjørnen. Det krever sine forehåndsregler for at naboforholdet skal holde seg på et sunt nivå. En runde på skytebanen for å bli kjent med «siste utvei» i tilfelle rottefelle, altså rifla, er en slik forehåndsregel. Det er ikke observert bjørn på øya i sommer, men hver vinter kommer bjørnen med havisen sørover til Hopen. Vi får se om vi får besøk denne vinteren også. 

Jørn Inge vet hvordan man skaffer seg venner

Stasjonens fem hunder fungerer som isbjørnvakt og venner.

Kokken vet hva han gjør

Vi har det fint her på Hopen og har alt vi trenger for å leve godt. Vi er fire personer som utgjør hele befolkningen på øya. Nærmeste sted som er befolket året rundt er den polske forskningsstasjonen i Hornsund på Spitsbergen.  Den befinner seg ca 250km unna. Foreløpig er vi i bli-kjent fasen, og kommer garantert til å ha dager der vi ikke er like enige, men det skal vi ta på en bra måte. Det er unikt å få være på et slikt sted. Vi føler oss priviligerte.

Share

Julebesøk og en ny milepæl i Hopenhistorien

Å vandre rundt på Hopen meteorologiske stasjon er en historisk vandring. Det er ufattelig mye historie i veggene her, og ikke minst samlet sett på øya. Veggdekorasjonene minner oss stadig på det. Men en ny milepæl og historie er nå skrevet på Hopen.

En tradisjon i disse førjulstider er Sysselmannens julebesøk på ishavsøyene. På onsdag var det vår tur og et slikt besøk setter vi utrolig stor pris på. Det viser at vi ikke er glemt her ute. Selv om besøket kom bare 4 dager etter vår ankomst, var det uansett veldig hyggelig med besøk. Og for en av oss var det ekstra hyggelig.

Julebesøk på tur inn på Hopen Heliport

Marit Ro, Tom Eriks samboer var nemlig ombord på helikopteret som kom fra Longyearbyen. I tillegg 5 personer fra Sysselmannskontoret inkl. Sysselmannen selv, Kjerstin Askholt. 1 person fra Svalbard kirke, og 5 personer fra helikopterselskapet Lufttransport.

Kokken disket opp med koldtbord

Tom Erik (stasjonsjefen) hadde tidligere uttalt til Marit at hvis hun kom seg til Hopen, (noe som er svært krevende) så kunne han gå med på å gifte seg. Det var en forfjamset stasjonssjef som stod utenfor helikopteret for å motta julebesøket når et veldig kjent ansikt steg fram. Det kom mildt sagt som julekvelden på kjerringa. Nå sto hun her. Han blek, forfjamset og lett skjelvende. 

Overraskelsesbesøk, fv. Marit Ro, Tom Erik Glomsrud og sysselmann, Kjerstin Askholt

40 minutter etter at helikopteret landet på Hopen Heliport var Marit og Tom Erik gift. Viet av Sysselmannen, Kjerstin Askholt. Mer spesielle omstendigheter i et bryllup skal man lete lenge etter. En sann ære å få oppleve for oss var tilstede.

Bryllup i stua på Hopen. Første bryllup på øya? Sannsynligvis.

Julesanger, god mat, hyggelig selskap og fine ord la videre grunnlag for et svært vellykket besøk. Men 3 timer var det værsituasjonen tillot at besøket kunne være på stasjonen før retur tilbake til Longyearbyen. Vi takker så mye for et innholdsrikt besøk.

Julen synges inn
Ikke mange kommer seg til Hopen uten langvarige ærend. Marit viser at alt er mulig
Share

Ny besetning på plass

Årets vinterbesetning er etter litt utsettelser endelig på plass på Hopen. Vi er fire karer som nå har tatt over en velholdt og spesiell stasjon langt mot i nord, med Barentshavet like utenfor døra.

Reisen til Hopen ble lengre enn antatt. Primært er det kystvakta som har som oppdrag med å bistå ishavsstasjonene Hopen og Bjørnøya med mannskapbytte og etterforsyning. Med KV Svalbard seilet vi ut fra Tromsø med godt mot. På Bjørnøya ble den nye besetningen der satt i land før turen gikk videre opp til Hopen. Grov sjø og vanskelige ilandsettingsforhold ved stasjonen hindret to våte forsøk på besetningbytte med båt. Og men en påtroppende stasjonssjef som ble bare blekere og blekere jo større bølgene ble, var moralen noe nedsatt på dag 8, når vi igjen fikk land under beina, denne gangen i Longyearbyen på Spitsbergen. Båt ble byttet ut med helikopter og besetningbytte ble en realitet. Godt jobba og god tur hjem til gammelbesetningen før vi plutselig satt der, 4 personer på ei øde øy i Barentshavet. Perfekt!

Vi har tatt over oppdraget som innebærer å observere og rapportere været på stasjonen, hver 3. time gjennom hele døgnet, helt fram til 4 nye, eventyrlystne tar over skuta etter oss en gang utpå vårparten. Vi gleder oss til det som kommer!

Hvem er vi?

Stasjonssjef: Tom Erik Glomsrud, Skien

Fagarbeider: Jørn Inge Tomren, Haramsøy

Kokk: Mats Rafdal, Tromsø

Meteorologfullmektig: Jørgen Kalvå Flå, Hovin i Gauldal

 

Ilandsetting med kystvakta, her ved Bjørnøya

F.v. Påtroppende fagarbeider, Jørn og en noget blek påtroppende stasjonssjef

På plass!

Kokken er i gang.

Share