Nederlag på Hopen

Etter å ha hauset opp en selvskreven seier mot Bjørnøya i konkurransen i pepperkakekunst som fant sted før jul, har vi nå etter lang behandlingstid fått dommen. Juryen, bestående av representant fra Svalbard kirke, Torunn Sørensen og Sysselmannen i egen person, Kjerstin Askholt tok rollen som jury for denne svært prestisjetunge konkurransen alvorlig.

Hopens bidrag inn i konkurransen

Dommen var knusende! Hopens bidrag ble veid for lett opp i mot Bjørnøya sitt bidrag. Vi erkjenner juryens beslutning og tar til takke med en hederlig andreplass. Vi puster lettet ut etter å iallefall ha berget pallplassen. Vi har jo selvfølgelig mange argumenter for at resultatet skulle vært noe annet, men sutring tar seg sjeldent bra ut.

Bjørnøya sitt bidrag i konkurransen. Skal ha skryt for nordlyset og bevegelig garasjeport. FOTO: Kjerstin Askholt

Nå må vi bare sette oss ned, riste av oss skuffelsen og drodle litt rundt hvordan vi nå kan jekke ned gjengen på Bjørnøya, som kommer til å bli veldig kjepphøye i uoverskuelig framtid. Tips mottas med takk.

Share

Vindfulle dager

Inne fyres det godt. Utendørs holder vinden sin konsert for oss og sørger samtidig for at vi får trimmet armene våre litt med å gi motstand når vi skal åpne dørene som skiller infernoet fra harmonien. Hopen har nok sett verre vinder enn hva vi har hatt disse dagene, men det har røsket godt. Det skal visstnok ha kommet en god del snø også, men det som ikke la seg på veggen, passerte horisontalt og stiftet trolig senere bekjentskap med sjøen. Vi har det utrolig fint her på tross av dette. De gamle fagstmenn hadde nok vridd seg i grava hadde de visst hvordan det står for dagens Hopenbefolkning når det blåser friskt om nåva.

Snøen legger seg ikke på bakken, men på vegg og vinduer.
Etegildet fortsetter!
Bølge kunne tenkt seg dør på kåken sin.

Share

Sørover på øya

Hopen ligger værhardt til i Barentshavet. Man skal tenke seg om en ekstra gang i forhold til hjemme på fastlandet før man legger ut på tur oppe på de vær eksponerte platåfjellene her på øya. Det blåser ofte. Når værmeldingen lover rolige vindforhold gjelder det å komme seg ut på tur. Det setter stasjonens 5 hunder også stor pris på. Denne gangen var det Met.Fullmektigen og 3 av hundene som fikk luftet seg.

Hopenlivet er vell ikke så aller verst?

Et værvindu på to dager tilsier overnattingstur. Turen gikk til Iversenfjellet (371moh) som er Hopens høyeste fjell og befinner seg helt sør på øya, ca 7km i luftlinje fra stasjonen. Klarvær og fine turforhold. Til og med en liten lysning i horisonten mot sør. Flotte greier!

Fra høyde 308 nord for Iversenfjellet, nordover mot en opplyst stasjon.

Ned fra Iversenfjellet til Sørhytta, ei fin hytte med de fleste fasiliteter en skal ha på ei lita bu som ikke ligger spesielt sentralt til. Langs sjøkanten sørover mot hytta hadde polarreven satt sine elegante spor.

Ferske revespor i flertall

En god natt på Sørhytta med retur til stasjonen dagen etter. Og jaggu dukket ikke reven opp også langs sjøkanten, hvor jeg så så mange ferske spor dagen før. Reven fikk fart på seg når den oppdaget at han hadde to hunder i stor fart mot seg. Men to hunder med ikke mer en middels kondis og hver sin kløv mot en smidig rev, tilsvarende jagerflyet F-35, ble det et selvskrevent tap for våre venner med kløv. Reven sitter nok oppe i fjellet og ler.

Vell tilbake på stasjonen hadde resterende av besetningen ryddet bort jula. «Ryddet bort» var vell litt å ta i, da alt ble flyttet innenfor døra til undertegnede turgåer. God stemning i heimen!

Kokken fornøyd med dagens innsats
Share

Kollerfjellet

Når vinder roer seg til et hyggelig nivå for å ta seg en tur ut, er det fint å få luftet seg litt. Kveldens tur gikk til det nærmeste fjellet mot nord, Koller på 304 moh. Kollerfjellet er det 4. høyeste fjellet på øya, etter Iversenfjellet, 371. Werenskiold, 318 og Johan Hjortfjellet, 306. (Med en primærfaktor på over 50m, for fjellnerder som vet hva det prates om.)

Fagarbeider og 3 av 5 hyener

Gjennom jula og det som er den mørkeste tida har månen vært fyldig og dermed bidratt til prisgitt lys. Nå er månen omtrent fraværende og det føles mørkere. Noe før midt på dagen nå ser vi himmelen mot sør er noe påvirket av lys hvis det er skyfritt. Ellers er det mørkt ute, noe alle som har vært langt nord i vinterhalvåret vet betydningen av. Vi gleder oss selvfølgelig til lysere dager, men vet at den tiden kommer fort. Så dagens budskap blir vell at det er viktig å ikke vente på livet.

Stabile minusgrader gir isen mulighet til å danne seg.
Share