Istid

For enkelte av oss som er nybegynnere innen havis, åpner det seg en helt ny verden med et element som totalt lever sitt eget liv uten mye forutsigbarhet å spore. Isen kommer og går som den vil. I et øyeblikk ligger den den så fast, stabil og tilsynelatende sammenfrosset at man tenker at, nå skal det mye til for å ødelegge dette. I det neste øyeblikket slår bølgene inn mot land på akkurat samme sted.

Ismåling utført av stasjonssjef og kokk

Fram til julaften 2018 var det ikke noe tegn til isdannelse av betydning ved stasjonen. Etter den tid kom minusgradene og påfølgende periode med sørpe i sjøen tilsvarende konsistensen som slushen som selges på bensinstasjonen.

Lite is å se rundt juletider

Vi har fulgt spent med på iskartet som produseres hos våre kolleger med felles arbeidsgiver i Tromsø. Med isen vet vi bjørnen følger. Den 24. Januar var isen blitt god nok rundt Hopen og vi fikk besøk av første isbjørn ved stasjonen.

Gode isforhold rundt Hopen før og gjennom helga

I de siste dagene har isen vært stabil og gangbar. Denne isen skal nok mye til å knuse, var tankegangen hos undertegnede. Men man lærer.

En del av oppgavene her på Hopen er å gjøre ismålinger. På tirsdag var det tid for dette og isen var god nok til å få gjennomført det på en god måte. Vinden hadde økt i styrke fra øst. I grunn en gunstig vindretning for at ikke isen skulle forsvinne ut fra land. Økt press fra havet som sto på fra land dannet skrugarder av den nokså tynne isen. Spennende for noen som er vant til paddeflat ferskvannsis. Det nærmeste man kommer på innlandet er vell å ferdes på regulerte vann på vinterstid, med dens menneskeskapte «skruis».

Det skifter fort. På få dager har isen blitt presset mange mil tilbake

Det ferske iskartet viser tydelig at isen er veldig fleksibel og ikke til å stole på. Plutselig står vi her og har på ny den konstante lyden av dønningene som slår mot land og lukten av havet som minner oss på hvor vi er. Vi gleder oss til å følge med på issituasjonen fremover også.

Share

LUDO-turnering

En heidundrandes LUDO-turnering gikk nylig av stabelen på Hopen. 3 forykende runder Ludo fordelt på ca 7 timer effektiv spilling, kauking, diskutering av regler, og svingninger i humør. Temperaturen var høy, og at det hele forløp seg uten håndgemeng er et under.

Hjemmelagde brikker ferske fra snekkerboden er kokken sin ære.

Tre dager med 1 runde hver dag gav konkurranseinstinktet tilfredsstillelse.

Fagarbeider i satser på å få terningkast 6.

Variasjon må til. 1 runde var en klassisk runde Ludo inne i stua på stasjonen. 2. Runde gikk hardt for seg med egenproduserte regler inne på reservestasjonen. 3. Runde forløp seg som en kombivariant mellom klassisk LUDO og Hopen-LUDO inne på hytta her på stasjonsområde.

Heftig diskutering rundt uklare regler
Hopen-regler
Stasjonssjefen røk på push-ups

Fagarbeideren stakk av med seieren i denne prestisjefylte konkurransen. Dette var andre stikk i den meget eksklusive Hopen Challange vinter 2019.

Share

Bamsebesøk

Nå har vi fått vinterens første besøk fra vår venn isbjørnen. Kokken oppdaget et stort og flott eksemplar stående på helipaden knappe hundre meter sør for stasjonsbygningen. Vi andre ble varslet og fikk raskt øye på den nysgjerrige hvite. Med tanke på den siste ukens is-utvikling er det nok ingen overraskelse at vi nå har bjørn på øya.

Men issituasjonen skifter fort. tidligere i dag var det fast is så langt øye rakk like utenfor stasjonen. Nå, bare noen få timer etterpå slår bølgene friskt mot den etterhvert svært betydelige iskanten som skiller land fra hav.

Hyggelig at bjørnen banket på. Nå vet vi den er her, og tar som før dagens besøk de forehåndsregler som må til. Vi stifter nok bedre bekjentskap med bamsen utover vinteren.

Share

Hopens gang

Rutinene har satt seg og roen over stasjonen har senket seg. Midt på dagen skimtes lys som gir forventninger om lysere dager. Isen pakker nå øya inn i vatt, så det konstante bølgebruset fra dønningene som slår innover stranda ved stasjonen har tatt seg en velfortjent pause. Hvor lenge er umulig å si. Kansje bare for et par dager, kanskje lengre.

Isen pakker seg på vestsida. Bilde fra mandag 21. Januar

Tiden brukes til forskjellig, avhengig av interesse hos stasjonsbesetningen. Det er fullt mulig å ha et liv med innholdsrike dager, selv på ei øde øy som Hopen. Vervarslinga i Tromsø skal ha skryt for at alt ligger til rette for besetningen.

Å tilbringe tid i snekkerboden er en av syslene man kan ta seg til på fritiden på Hopen
Grunnlaget for sommerkroppen 2019 KAN legges her.
Aktivitessnacks forberedes til hundene, bestående av blant mye annet fisk og joikakaker.
Hundene har fått seg fryst snacks på snor.

Vedlikehold gjøres kontinuerlig. Både på stasjonen og på eget utstyr. Kanskje må man til og med briljere med aktiviteter som man ellers ikke bedriver i nevneverdig grad.

4 karer må til for å finne opp ned på ei symaskin
Prøvekjøring av symaskin.
Stasjonssjefen i reparasjonsmodus

Sosialt er det hvis man ønsker det. I den hensikt å heve moralen hos besetningen er vi i gang med og kommer fremover til å arrangere forskjellige aktiviteter, arrangementer og konkurranser. Eksempler er filmkveld flere ganger i uken, quizaften, Ludoturnering, skytekonkuranser, filmfestival osv. Fint å ha noe å se fram til på programmet.

Quiskveld der undertegnede gikk seirende ut. Viktig seier!
Kommende storturnering på Hopen. Det er lov for alle og melde seg på!

I og med at vi går mot lysere tider kan det etterhvert bli aktuelt å se seg mer om utenfor stasjonsområdet. Hundene blir gjerne med på en tur. Jevnt med nedbør i form av snø i det siste kunne ha gitt flotte skiforhold. Men vinden er veldig framtredende og frarøver oss skiføret. Men det kommer. Skia har blitt brukt, og kommer forhåpentligvis til å brukes mer framover.

Tur til Johan Hjortfjellet før helga. En tur på ca 15km tur/retur stasjonen.
Utsikt fra østkanten på Kollerfjellet, sørover mot stasjonen som lyser opp omgivelsene
Voronin og Smith står alltid i beredskap for om det skulle komme ut noe snadder fra kjøkkenvinduet.

Hundene går mye fritt omkring på stasjonsområdet. De bor alltid ute og har et ganske fritt liv, lykkelig uvitende om hvordan mange artskolleger på fastlandet har det. Primæroppgaven er som isbjørnvakt, noe som trolig må praktiseres innen kort tid med tanke på hvordan iskartet ser ut. Eller fungerer de godt som kompiser.

Vann er ikke lengre noe problem. Vinden legger igjen stor fonner med snø som blir transportert til tinekaret.
Kaldtlageret har fått seg nye dører for håndtering av det ferske søpperhåndteringssystemet.
Share

Nederlag på Hopen

Etter å ha hauset opp en selvskreven seier mot Bjørnøya i konkurransen i pepperkakekunst som fant sted før jul, har vi nå etter lang behandlingstid fått dommen. Juryen, bestående av representant fra Svalbard kirke, Torunn Sørensen og Sysselmannen i egen person, Kjerstin Askholt tok rollen som jury for denne svært prestisjetunge konkurransen alvorlig.

Hopens bidrag inn i konkurransen

Dommen var knusende! Hopens bidrag ble veid for lett opp i mot Bjørnøya sitt bidrag. Vi erkjenner juryens beslutning og tar til takke med en hederlig andreplass. Vi puster lettet ut etter å iallefall ha berget pallplassen. Vi har jo selvfølgelig mange argumenter for at resultatet skulle vært noe annet, men sutring tar seg sjeldent bra ut.

Bjørnøya sitt bidrag i konkurransen. Skal ha skryt for nordlyset og bevegelig garasjeport. FOTO: Kjerstin Askholt

Nå må vi bare sette oss ned, riste av oss skuffelsen og drodle litt rundt hvordan vi nå kan jekke ned gjengen på Bjørnøya, som kommer til å bli veldig kjepphøye i uoverskuelig framtid. Tips mottas med takk.

Share