Bølge har vært uheldig

Bølge er en av våre fem firbeinte venner på tunet. Han er Hopens sheriff og kjeltring. En ekte bajas som tror han er sjefen på øya og som mener han har krav på 100% av den utdelte kosen fra oss tobeinte. Hvis han ser at noen av de andre får et klapp på skulderen, kommer Bølge i vindens fart og sprenger seg i mellom og skal ha all kosen selv.

Bølge

Han har ikke bare en gang fått juling av de andre hundene, det har skjedd et par ganger i vinter så vell som tidligere. Det kan vell sies i mange tilfeller å være hjertelig fortjent. Gisle er vell den som har fått flest hull i Bølge med tennene sine, men den Bølge helst kverulerer med er Krækling.

Bølge har fått seg en kavring av ei bjørneklo eller bjørnetann.

Bølge har en innholdsrik historie som isbjørnhund. Etter hva jeg har hørt og sett skrevet fra tidligere besetninger var han som yngre en som gjerne jaget isbjørner vekk fra stasjonen. Nå er Bølge straks 10 år og har nok fått sin dose med traumatisk nærkontakt med den hvite bamsen. En episode der en bjørn lekte med Bølge mellom labbene sine gjorde nok ikke forholdet til bjørnen noe bedre. I dag er isbjørnvakta Bølge redd for isbjørnen.

Her er et flott eksemplar sett gjennom kikkert ute på havisen fra stasjonen.

Tidvis går hundene på Hopen fritt omkring. En herlig og fri bonus av det å bo på ei øde øy i ishavet. Hundene vet ikke hva det vil si å stikke av. Her er det ingen søppeldunk eller kaninbur hos naboen som kan plyndres. Konsekvensen av å stikke av fra stasjonen er å sulte ihjel og gå den sikre død i møte. Det er de nok klar over.

Bølge har akkurat fått seg beroligende og blir her trøstet av Mats

Bølge jager ikke lengre bjørn, men har tvert i mot sin egen fluktrute han følger når det er bjørn i nærheten. Det sikreste tegnet på at det er bjørn i området er at Bølge er borte, eller at har er observert løpende bak dieselbygget og opp på Bjørnsletta. En dag kom undertegnede tilbake fra et opphold på Johshytta når jeg møter bølge uten turfølge oppe på Bjørnsletta, flere hundre meter unna stasjonen. Og ganske riktig var det en hvit bamse nede ved stasjonen.

Man kan si at det var et heldig sår etter å ha blitt tatt på av en isbjørn.

Nå har Bølge fått seg en ny traumatisk opplevelse med den hvite. Her om kvelden ser besetningen plutselig gjennom vinduet at to bjørner, mest sannsynlig ei binne en unge som bykser mot Bølge som står i kjetting og som da gir lyd fra seg. Vi får raskt skremt bjørnene vekk med et par knallskudd. Vi er klare på at vi ikke skal drepe bjørn med mindre vi virkelig er nødt, og at det er vi som er gjester i isbjørnens område og må spille på lag. Men nå og da må bjørnen få et hint om at han ikke er invitert inn på middag.

Bølge mister kontrollen over egen kropp, men er i trygge hender

Bølge var tilsynelatende uskadd etter nærkontakten, men etter nærmere ettersyn har han fått seg ei lita flenge på lårpartiet på høyre side, samt et lite sår på ryggen. Flenga er såpass stor at vi velger å sy. Alt i alt en heldig hund som kommer fra situasjonen med det meste i behold. Med to sår rikere og litt selvtillit fattigere.

Til og med eget operasjonsbord blir laget av Jørn Inge på Hopen sykestue

Etter telefonkontakt med veterinær i Tromsø har vi nok informasjon til å gjennomføre inngrepet på pasienten. Bølge får seg beroligende og blir sydd sammen med 4 sting. En improivisert skjerm laget av Tom Erik skal hindre banditten å åpne såret igjen.

Fire sting

Nå er Bølge overraskende fornøyd og kjepphøy. Mye av grunnen er nok at han nå ikke får plass inn i sitt eget hus med skjermen og bor dermed på verkstedet hvor det i tillegg er varme. Det er spesielt Krækling fullstendig klar over og står nå om dagen med nesen som brekkjern og vil inn selv. Maken til forskjellsbehandling.

Bølge er fornøyd med å få bo inne for en periode
Her er Bølge ut på en luftetur og tar seg samtidig tid til å kjefte på Krekling på tross av antrekket.
Share

Dagene går, Hopen består

Det kan på denne nettsiden til Hopen Meteo kanskje fremstå som om besetningen kun rusler strandkantlangs, fôrer bikkjer og har det gøy. Det gjør vi i høyeste grad, men det er engasjementet hos Meteorologisk institutt som hver dag er grunnlaget for hvorfor vi er her. Vi utfører kontinuerlig observasjoner av ulike slag og mange andre gjøremål i den daglige driften av en fullverdig og ekte ishavsstasjon.

Men oppholdet her på Hopen gir en unik mulighet til å prøve seg på omgivelser de aller fleste bare kan drømme om. Mannen i gata i Norge har nok ikke en gang hørt om øya Hopen som ligger alene som en slank fjellrygg stikkende opp fra Barentshavet, sør-øst for Spitsbergen, Svalbard. Det et privilegium å få være 25% av befolkningen på dette avsides, ekte og historietunge stedet i ishavet.

Isveien blir benyttet på en tur med hundespann

Så kanskje mest som en kjærlighetserklæring til stedet og øya, kommer det her litt flere bilder fra rundt om kring på flotte og interessante steder på øya. Håper alle som ser dette enten lengter seg tilbake eller har lyst til å dra til Hopen, det kan anbefales!

Skrugarder like ved stasjonen. Enorme naturkrefter skaper kunstverk som kunstnerne i Oslogryta aldri kan måle seg med.
Jørn Inge blir liten blant skrugardene
Fra Askheimodden på Vestsida av øya med utsyn sørover
Tom Erik sørger for oppgradering i hundespann-avdelingen. Mye er hjemmelaget på Hopen, ankeret til hundesleden er intet unntak
I Gåskaret dukker denne spennende formasjonen opp. Kanskje er det en Hopen-orm med 20 meter i diameter som bor nede i dette hullet?
En kald dag i mars på Koller østkant
Vedtransport til Vesthytta/Johshytta
Brødrene Voronin og Smith holder seg ofte tett i lag
Ute på Kapp Thor, Hopens sørligste punkt er det ikke så lett å komme seg. Delvis is på sjøen gjør det enklere.
Flere små nes konkurrerer med hverandre om å være det sørligste punktet. Jeg saumfarte hvert et nes og utstikker med GPS og kompass for å prøve å finne det absolutt sørligste faste punktet. Et punkt nær disse kampesteinene og den på neste bilde er mitt heteste tips.
Uvant å se slike kampesteiner på øya som primært fremstår som en grushaug
Et tydelig band med fast fjell oppe i fjellsiden helt på sørspissen av øya må være kilden til disse store steinene som er et uvanlig syn ellers på øen.
Bilde fra Sørhytta på Koefoedodden nordover med Werenskiold, Koller, Johan Hjort, Blåfjell og til og med Nørdstefjellet så vidt synlig der i nord. I forgrunnen et lite stykke fangsthistorie. Hytta til Henry Rudi m. fler fra overvintringen sesongen 1908-1909.
Inne i Sørhytta er det veldig trivelig. En fin tur fra stasjonen med sin 6,1 km i luftlinje.
Fra oppstigningen sør på Småhumpen tilbake sørover med utsyn til hytta Bjørnebo
Oppe på platået på Småhumpen med utsyn sørover til Johan Hjortfjellet
Blåfjell er det største og lengste platåfjellet på Hopen med sine 8km fra skar til skar. Her Blåfjell sett fra Småhumpen
En god del bjørneaktivitet på øya for tiden. Majesteten i arktis kommer gjerne innom en tur for å hilse på, før den rusler videre i sitt tilsynelatene slaraffenliv. Det siste er nok ikke realiteten i sin konstant søken etter noe å livnære seg på.
Share

Bordspillturnering

Det har vært avholdt bordspillturnering på Hopen. Som vanlig med høylytte diskusjoner rundt regler som ikke har blitt redegjort på forehånd. Konkurranseinstinktet tennes hos samtlige når det avholdes Hopen-mesterskap i alskens. Noe gjevere en å bli Hopen-mester kan vell knapt tenkes.

Første gren var biljard på skeivt bord, til fortvilelse hos noen
Curlingrunder
Kurrong
Avluttet med noen melkesyrerunder med airhockey.

Det ble delt seier mellom kokken og Metfullmektigen under denne svært høytidelige bordspillturneringen.

Share

Hopen transportservice AS

Isen har lagt seg høvelig stabil på østsiden av øya noen dager nå. En perfekt anledning til å få testet hundene og samtidig få transportert litt forskjellig til hyttene. De to siste dagene har det blitt pulktur med ved og annet krimskrams til Bjørnebo/Nordhytta, og i dag sledetur til Sørhytta med en ny vedovn pluss litt annet småsnacks!

2 pulker med i alt 4 sekker ved pluss en del annet småtterier glir avgårde mot Bjørnebo

Hundene blir ikke topptrente trekkhunder av opphold på Hopen, så vi har vært veldig spente på hvordan de taklet litt slit med pulk og slede. Det var gledelig da å oppdage at de kanskje ikke har glemt alt fra sine yngre dager som tenkte trekkhunder..

Til tider fine isforhold på sjøen nå om dagen
Fagarbeider hjelper Bølge med pulken sin over strekker med et sugende fuktig topplag på isen tross rundt -20°C
Vakkert å komme til Bjørnebo med utsikt til Småhumpen og Blåfjell i sol

Det var med en viss spenning vi la ivei mot Sørhytta i dag på slede på isen med vedovn og annet småtteri som tilsammen rundt regnet veide 100kg. Ingen bekymring for isen fra vår side, men heller på hunder som ikke drar slede til daglig og generelt har veldig respekt for isen og alt som ikke er på land. Det viste seg å bli en stor opplevelse.

Ikke alltid flat is selv på den «beste» ruta
Her passerer vi Bekkedalen, en vanlig ferdselsvei for både stasjonsbesetningen og andre firbeinte sørover fra stasjonen.
Kokken med fra stasjonen. Han tok turen innom Rudihytta og hilste gratulerer med dagen på Henri Rudi sin fødselsdag.
Flott med slede på Sørhytta
Hopen transportservice ved et tidligere tilfelle i forbindelse med transport av grill til Vesthytta/Johshytta
Share

Krækling

Vi har som kjent 5 flotte hunder her på stasjonen. Alle som har kjennskap til hundelivet vet at disse skapningene har sin personlighet og bidrar på sin måte sosialt og til tider underholdning. Indreklimaet hos hundene på tunet er et av de vanligste samtaleemnene hos besetningen her ved stasjonen. Det er MYE selskap i en liten gjeng hunder.

Krækling på en av de stedene han trives absolutt best. Johshytta på vestsida av øya.

Krækling er hundegårdens eldste som fyller 12 år i løpet av sommeren. Han holder seg frisk og rask men har i vinter vært misunnelig på Bølge, stasjonens bajas og sheriff som Krækling mener har hatt en betydelig bedre kåk. Dette har han vist ved å okkupere Bølge sitt hus til eierens fortvilelse. Det har til tider vært litt spent stemning.

KRIPOS avd Hopen undersøker åstedet etter at en hvit bjørn har vært på taket av Johshytta.

Men nå har det det skjedd ting i hundegården. Hopen hjelpemiddelsentral har kommet gamle Krækling til unnsetning med påbygg av kåken sin, utvidelse av inngangsdør, forbedret isolasjon innvendig, gardin mellom vindfang og stua samt rikelig med spon som gulvteppe. Huseieren er fornøyd! Nå har Krækling blitt mye mer hjemmekjær og det kjeder sheriffen Bølge som mer eller mindre har mistet en å kjefte på. Nå går det utover svaksynte Gisle i stedet…

Fagarbeider og hovedentreprenør Jørn Inge fikk anbudet om å bygge på huset til Krækling. Huseieren er fornøyd og har blitt mer hjemmekjær.

Favoritt-feriestedet til Krækling under brisken på Johshytta. Han mener selv at han fortjener å bli en sofahund nå som han har kommet opp i åra og ser helst å slippe det kalde ishavslivet.
Share