Sommeren 2019 – Del 3

Nå har det seg slik at øya Hopen er kjemisk fri for rosabloggere. Det har derfor tatt litt tid og mye plunder å finne ut hvordan denne bloggen egentlig funket. Mye løste seg da met’n fant ut at han ikke hadde administratortilgang. Da det ble rettet, ble alt straks mye enklere.
Det er fremdeles mye liv og røre på øya. Ja, kanskje litt for mye liv….eller rettere sagt tidligere liv som enda skaper liv.

Ja, det der skjønte vel du som leser ikke mye av. Det er derfor på tide å presentere den femte mann på Hopen:

GÜNTHER

Nå vet vi vel egentlig ikke at det var det han het, men vi finner det plausibelt at dette kan spores tilbake til krigen. At det er en mann er vi rimelig sikre på, rett og slett fordi det ikke har vært så mange kvinner på øya oppigjennom historien.

Har Günther tatt sol?

Günther holder til i 2. etg. I rommet ved siden av Kenneth. Der har han blitt hørt om natta. Han trives også tydeligvis inne på «museumskottet» innenfor sjefslugaren. Derfra høres romstering midt på natten. Günther drar også møbler rundt på gulvene oppe i 2. etg. Dette erfarte visstnok også forrige sommerbesetning. Det spesielle er at det kun er nattevaktene nede som hører møbler blir dratt over gulvene. De som sover oppe merker ingenting.
Den praktiske betydning av å ha en 5. mann på lasset, er at han har blitt vår lokale syndebukk. Han får nå skylden for alt som er galt.

For første gang på Hopen med nytt helikopter

Ellers er det verdt å nevne at helikopterbesøket vi hadde fra Kystvakten, var i deres nye NH90 helikopter. Vi satser på at det vil bli enklere framover å få folk -og varer frem og tilbake til stasjonen.

Ellers ser det ut til at hekkesesongen for ærfuglene nå går mot slutten. De aller fleste kyllingene har kommet seg på sjøen, noen med litt hjelp fra stasjonsbesetningen. Mammaen til Anders var en av de som fikk litt hjelp. Met’n fikk med seg at hun gikk fra reiret sitt med kun en kylling. En annen kylling prøvde så godt den kunne å bli med. Imidlertid hadde den nok ikke fått nok tid på seg, slik at den ikke hadde helt taket på dette med å gå. Den ble derfor båret ned til vannet, der mammaen til Anders ventet på den. Hun svømte da lykkelig ut med to kyllinger. Det var ingenting i veien med kyllingens evne til å svømme eller dykke. Trioen ble også sett neste dag, og da hadde den minste ikke noe problem med å fote seg i strandkanten.
Men hvem er nå Anders? – tenker du.
Jo, Anders lå igjen i reiret mammaen hadde gått ifra. Der lå det en død kylling – og ett egg. Da det kom pipelyder fra egget ble det tatt med inn. Det klekket etter få timer, og vipps så hadde stasjonen fått enda en ny beboer.

Litt uklar sånn i starten

Anders vokste raskt. Han måtte derfor forberedes på det virkelige livet. Et utdanningsprogram ble stablet på beina. Som ærfugl kylling er dette med å svømme veldig viktig. Svømmetrening ble satt på programmet. Kokken etablerte raskt et svømmebasseng i kjølegangen. Svømming var noe Anders behersket til fulle. Han raste rundt som en liten speedbåt, dykket og koste seg.
Straks den neste røya på utsiden hadde fått klekket kyllinger, gikk vi ut med Anders. Han ble tatt imot med åpne vinger og la seg fint sammen med de andre kyllingene hennes. Det fine med ærfugler er at de er flinke til å ta vare på hverandre.

Anders på vei under vingen til sin nye mor

Ett av prosjektene denne uken har vært lapping av båt. På grunn av utfordrende eller rettere sagt manglende havneforhold blir det mye juling på stasjonens båter, når de skal opp og ned av sjøen. Det var derfor på tide å lappe minstebåten skikkelig med ny glassfiberduk.

Skal det lappes, skal det gjøres skikkelig!

Ellers ryddes det mye og gjøres klar til sommerbåten. Stasjonssjefen og met’n har gått litt i lære hos sagbruksmester Gyldentand. Det vil si, sagbruket har de ikke fått bruke. De har måttet nøye seg med å få kappe opp en stabel paller med motorsag. Gyldentand virket fornøyd med det, så kanskje de en gang i fremtiden også får lov til å snurre på sagsveiven til Hopen Sag & Høvleri.

De blir også satt til mye annet arbeid av Gyldentand:

Met’n klemmer flat oljefat som skal med sommerbåten

Før vi avslutter bør vi nevne at vi har sommerbjørner på øya. En stor rugg ruslet rundt her i morges.

En røslig kar som snuser litt rundt på airporten

Den forsvant etter hvert over brinken. Da vi var litt bekymret for at han var på vei/hadde vært og bøllet seg på Johshytta, tok met’n og Kenneth turen over med Bølge for å inspisere. Det var i alle fall planen. De gikk på bamsefar rett oppå brinken. Han lå ca midt på sletta opp mot Kollerfjellet. Planen var å jage ham. Da han ble anropt, reiste to stykker seg. Like store. De ruslet rolig oppover Kollerfjellet.

Oisann….der var det jo en til!

En forsvant opp over brinken mens den andre satte kursen mot toppen. Der la den seg for øvrig til rette like under toppen. Da vi fortsatte over dukket det opp en bamse midt på brinken over Johshytta. Bølge likte dette veldig dårlig. Han ville hjem. Bamsen var skikkelig svart i stumpen. Så enten hadde den første akt ned bratthenget ned mot Bjørnstranda på vestsiden, eller så var dette faktisk en tredje bjørn. Vi fant det lurest å prioriterte varmlunsjen til kokken.

Dette var kjekt. Må liksom være litt bamser på en ishavsstasjon.
Følg med videre!

Share