Det nærmer seg hjemreise

Siste fullmånen før midnattssolen tok over her i nord.
Mai akkurat passert, det meste av det lille vi hadde av is er nå borte. Begynner å bli bart rundt på stasjonsområdet og ærfuglene begynner sånn smått å prøveligge reirplasser.
Full fart i fjæra for tiden.
17.mai ble feiret med både tog og sang. Og senere både pølser, kaker og sjampanje. Alle var enige om at det var en fin dag.
Dette må nok være det motivet her fra øya som finnes i absolutt flest album vil jeg tro, Nilsebu. Den står der så trassig og bærende på ikke så rent lite stolt norsk fangstmannhistorie.
Disse to gutta har virkelig vært fantastiske turkompiser i vinter og gitt oss mye glede. Vi kommer til å savne de når vi nå snart skal dra.
Med våren og snøsmeltingen kommer også disse to karene ramlende nedover dalen med friskt fjellvann i slanger fra Husdalen.
2 glade gutter på båttur, Kjell Ersland og Jens-Kåre Holen. På vei til Beisarhytta for å få satt inn den nye vedovnen.
Polarreven den har blitt til et spøkelse for oss her på øya. Vi vet at den er her, for vi krysser sporene deres hele tiden. 
Men å se den, og få den til å vises på viltkamera, det er nærmest håpløst.
Vi har sett den en håndfull ganger til sammen, og vi vet at det er minst to rever her, -kanskje tre, men sett bare to om gangen.
Den har vært bare ute i terrenget, og ikke i nærheten av stasjonen, og er veldig sky. 
Men ved Beisarhytta fikk vi endelig oppleve den på litt nærmere hold.
Omtrent på samme størrelse som Polarmåken:-)
1. mai og ennå is så langt øyet kunne se. Bildet lyver litt, var fryktelig surt og kaldt den dagen. Bildet var forøvrig på NRK værmeldingen.