Januar


Det har gått bra! Værgudene har stått oss bi

men aged 40 and above, the highest proportion, consider cialis online awareness that ED is a disease and is currently easily.

. Tross i en relativt mild januarmåned har de latt gradestokken for det meste ligge på minussida. Vi har hatt nok snø til at tinekaret har kunnet gi oss både drikke- og badevann. Skiene har så vidt vært i bruk og Kjell og Rune har dratt store mengder verktøy og matrialer over til Johshytta i pulken. Der har de iherdig montert ovn, pipe og pipehatt. Også i det nye året har mesteparten av dagene, som seg hør og bør, opprunnet rundt bordet i karnappen. Ikke uvirksom riktignok, det gjennstår ennå uoppgjorte slag Mattis (eller «hoinn», som trønderkokken kaller det). Men fra tid til annen skrider også andre prosjekter frem, og kreativitet og virketrang fører innimellom til at kortene får seg en sårt tiltrengt pause. Besetninga har sågar trukket utomhus for å innta bålkaffen under nordlyset.


På Hopen er det ingen havn, ei heller en god landingsplass for båt. Bølgenes konstante bryting i fjærsteinene gjør det umulig å anlegge ei skikkelig stø. Dette gjør at vår største Rana må slepes i land når forsyninger ankommer øya. Fullastet med proviant går dette hardt utover gelcoat og plast. Etter et respektabelt antall lossinger er det ikke til å unngå at det til slutt slites hull i båten. Dette er imidlertid ikke noe problem. Når kortstokken begynner å få flisete hjørner er det greit med avveksling. Rune og Harald gikk i forrige uke i gang med overhaling av båten, og resultat kan sees under. Forsterkninger er også plastet inn langs sidene på båten i overgangen mellom bunn og skuteside, og skal man tro håndverkerne er den nå bedre rustet for Hopenske forhold enn den noen gang har vært!

I en hektisk værdag, trøtt i hodet av telling av trumf, kan det være godt å komme utenbys innimellom. Nærmeste bebyggelse er som kjent Johshytta en knapp kilometers gange over til vestsida av øya. I fjor ble det lagt nytt gulv i hytta, og den ble satt i stand slik at den er fullt brukbar både på dagsturer og til overnatting. Ovn har imidlertid manglet. Dette har Rune og Kjell nå gjort noe med. Ovn á la Rune er sveist i hop, pipe og pipehatt ble fraktet over, og nå gjensto bare montering. Med Kokken som håndlanger og konsulent er nå ovnen montert, pipegjennomføring er tett og første fyring er gjennomført. I løpet av to dager gjorde Rune og Kjell en solid innsats for å videreføre jobben som tidligere har vært gjort på hytta i vest.

For noen uker siden tok Harald og Gisle turen sørover for å sjekke hvordan det sto til på sørhytta. Harald kunne melde om godt forråd av både ved, Real Turmat og lampeolje, så eventuelle værfaste lider neppe noen nød. På vei tilbake var floa kommet, og Harald, som la turen langs fjæra måtte i overlevelsesdrakten for å vasse den siste kilometeren tilbake til stasjonen. Det byr ikke på utfordringer for en langbeint kar som Harald. Gisle derimot, vår mest forsiktige hund syntes dette virket vel dristig. Etter mye lokking, smisking, masing (og kjefting?) ble det til at Gisle fikk sitte på ryggen resten av turen hjem. Dessverre er ingen bildedokumentasjon tilgjengelig etter denne utflukten. Harald knipset flittig for å forevige turen, men uten minnekort i kamera er det bare hans egne minner og talte ord som står igjen.

 

Bjørnebu i nord har også fått seg et første besøk for året. I sin forrige friperiode tok Martin beina fatt og labbet over fjellet. Det skulle i utgangspunktet være et turfølge på tre, med Tyson og Gisle som trekkhjelp. Men slik ble det ikke. Krækling og Bølge var lei av å bivåne benkesnekrende pipestilker i Johshytta og kom turfølget i møte på vei opp mot Trollkallen
. Etter en kort prat over radioen med Rune og Kjell i Johshytta ble det avgjort at hundene fikk følge med på tur. Ned styggedalen var det både bratt og glatt, men alle utenom Gisle satte fryktløst utfor. Gisle derimot, klynket og bar seg på toppen av brattbakken. Etter en god stund med lokking og bjeffing så Krækling sei lei på forsiktigheten til Gisle, og gikk ham i møte. Gisle turde nå å følge Krækling i nytt spor i en omvei rundt bakken, og omsider var alle samlet og kunne ta seg den siste lille biten ut til hytta. I Bjørnebu var det antageligvis som da sistemann hadde forlatt hytta i mai i fjor. Der var ved og gass og alle fikk seg mat og var godt fornøyde. Bølge følte seg som hjemme og tok raskt plass under brisken inne i hytta. Der ble han liggende helt til middagen var servert. Turen hjem ble lagt via Hermansenkaret og over Johan Hjortfjellet.

For å fyre i hytter, badstue og badestamp trengs det ved. Kokken har et godt lag med motorsaga og sammen med Martin har de første måneders forbruk i dag blitt erstattet med 16 sekker ved som nå er brakt inn i maleboden til tørking.

Det var godt med litt fysisk arbeid for til middag ble det disket opp med grillmat av ypperste klasse.

Bølge og Krækling får griller i hodet. Rester av kjøttmat står høyt i kurs.

Bølge og Krækling får griller i hodet. Mens Harald og Kjell setter grillen på plass. Rester av kjøttmat står høyt i kurs hos de firbeinte hjelperne.

 

Det nye året har startet bra. Vi begynner å innse at tida her oppe kommer til å gå fort. Så, best vi får unnagjort den kortrunden! Hvem blander?

DSC_0762

Tyson er med ut for å sjekke skiføret

DSC_0797

Middagen servert.

Trønderkaffe

Gutta har satt over trønderkaffen. Selv kjelen slår gnister da.

 

 

 

 

4 tanker om “Januar

  1. I don’t understand the Norwegian text, but the photos are impressive. Success at the weather station. Greetings from the Netherlands.

  2. Hei. Fin artikkel. Godt å se at dere ikke er arbeidsledig.
    Vi sender en ny kortstokk ved første anledning.
    Kari og Harald Sverre

Legg igjen en kommentar til Lise Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.