Sommeren 2019 – Del X

Om vi har glemt konkurransen?
Nei, vi har bare ikke prioritert den. Men altså. Vi har mottatt følgende forslag på navn til den lille syntetiske pyntebamsen på stasjonen(våre kommentarer i parentes):

Feil bamse

Den navneløse tøyklumpen

Tom Jones (etter sjefen), Smån, Solan, Storm, Varg, Inspektør Iversen (etter Thor Iversen), Charsten Beate, Tante Sofie, Oddbjørn, Ølbjørn, Lillebjørn, Colargol(etter han som kan synge i dur og moll), Henry (etter isbjørnkongen Henry Rudi), Met JR.

Vi er inne i en vurderingsfase av forslagene. Det er stadig åpent for flere. Ellers inneholder bloggen fra det siste halvåret en faktafeil. Klarer du som leser å finne ut hva som umulig kan være riktig?

Ellers er vi endelig ferdig med å søle maling på vegger og klær. Med litt dårlig oppløsning på kameraet og dunkel belysning så ser det riktig så flott ut.

Oi, så fint det var blitt på brennevinslageret. Alle la selvsagt straks merke til julepynten i form av nissen i vinduskarmen.

Sagbrukmester Gyldentand hadde store planer med virksomheten sin. Han ville produsere en komplett sittegruppe av russisk lerk. Denne skulle vi benytte til kos og sosiale samlinger i solveggen. Men Hallo!!! Planen måtte omkalfatres grunnet klimatiske forhold. Vi er tross alt på en ishavsstasjon. Sol som varme, er noe vi kun har vage minner om hva er for noe. Hagebordet endte opp som ny skohylle i gangen. Den gamle hadde gjort sitt etter snart 30 år. Den nye hyllen ble kjempefin den, selv om det er knyttet en del taushetsbelagte opplysninger til selve produksjonsprosessen.

Klesgangen. Sjå korr fin hydla skorna he fengje (tullenynorsk)

Gjenbruk er selvfølgelig også et tema her på ishavsmiljøstasjonen Hopen. Da met’n skulle isolere kloakkummen fikk han god bruk for gamle planker som ble sanert vekk under oppussingen inne tidligere i høst.

I denna butikken er det bokstavelig talt bare Mannskjit å få!

Nye mannskaper er tatt ut for vintersesongen. Kokken er allerede begynt å samkjøre med vinterkokken. Det er greit at maten som er på stasjonen er av ønsket art for nye mannskaper. Det har vært en lei tendens til at aktivt mannskap har bestilt opp varer etter sin egen smak. Eksempelvis kan en besetning ete frukt hele tiden, mens den neste omtrent ikke rører stoffet. Noen lepjer i seg litervis med melk som nyfødte kalver, mens andre kun drikker vann – gjerne blandet ut med sterkere saker da, men det er utenfor dette tema.

Nå er vi inne i siste måned her. Mørketiden kryper merkbart nærmere for hver dag som går. Halv fire skvadronen fra Banak var innom for lunsj her en dag. De var på treningstur, og skulle videre til Bjørnebrillebamsemomseøya.

060 er landets eldste redningshelikopter og har tilhold på Banak.

Når vi først hadde dem her ba vi om litt hjelp til å få fraktet vedsekker ned til sørhytta. Der var det blitt tomt for ved. Seaking gutta var ikke vanskelig å be. De var knapt landet, før ti ved sekker var om bord og fraktet ned til hytta. Så nå er det rikelig med pinner som kan legges i ovnen der nede i sør. Tusen takk for hjelpen til 330 fra Banak.

En munter gjeng fra Banak. Gode og mette er de også

Vannforsyningen er igjen blitt stabil etter at frosten kom. Fraværet av snø gjorde at vi måtte være forsiktige med vannbruk en liten periode. Men nå er det rikelig med snø rundt stasjonen, slik at tinekaret hele tiden er fullt. Fin ren snø havner i tinekaret. Den mer forurensede snøen fra gårdsrommet blir brukt til isolasjon av hovedhuset. Dette foregår med traktor. Bikkjene har nemlig en lei tendens til å skvette på alle skavler som dannes mellom husene, så denne snøen brukes nødig i tinekaret.

Kirurgisk presisjons instrument for etterisolering

Snø uten vind kan bli problematisk for måleinstrumentene. Snøen legger seg da over instrumenter som kan gi feil informasjon. Dette må fjernes fysisk.

Er det støvtørk sjefen driver med her?

Kenneth ville også bake julekaker til det nye mannskapet. Under kyndig veiledning fra kokken lagde han 1/7 del av foreskrevne småkaker i henhold til gamle juletradisjoner. Han nøyde seg med pepperkaker.

Med kyndig veiledning og lykkehatt, må jo detta bli bra!

Hunder skal etter sigende være menneskets beste venn. Det kan vel muligens være riktig. Men hva hvis hundene var mennesker? Ville vi da hatt dem som venner?
Hvordan er det i så fall med våre beste venner her på Hopen?
Hadde Gisle vært et menneske så villa han ha vært en Data nerd. Lett sær og sjuskete i klesveien. Han hadde gått med den samme brune fløyelsbuksa og sorte genseren hver bidige dag. Ikke veldig glad i fysisk aktivitet. Tross det hadde han drevet med karate eller en annen pysjamasidrett i barndommen. Dette ga ham en form for uprøvd selvtillit, som igjen førte til at han fikk være i fred. Ingen mobbet ham med andre ord. Han ville blitt betegnet som eksentrisk, noe han også er som hund. Han er den virkelige Alfahannen i flokken.
Som hund og turkammerat er han en rævadilter. Dårlig syn og selektiv hørsel. Han går stort sett i hæla på en og småprater med seg selv eller deg? Oppover går det greit, men nedoverbakker er ikke alltid like morsomt. Men han kommer etter bare han får litt oppmuntrende ros. Gisle overser de andre hundene for det meste. Imidlertid liker han og ta tilhold inne i huset til Bølge. Mest for å terge tenker nå vi.

IT konsulenten med to-bla rævadiltere i bakgrunnen

Bølge ja, han ville definitivt vært en overpositiv og veldig pågående telefonselger. Et visst talent, men ikke blant de skarpeste knivene i skuffa. Ja, la oss være ærlige. Det er rimelig god plass inni hodet til Bølge. De to hjernecellene der sliter med å finne hverandre. I tillegg til å ha kronisk ADHD og en alternativ seksuell legning, får han av og til epileptisk anfall når han kaver seg for mye opp. Da ligger han på bakken og pisser på seg. Da er det greit å holde de andre bikkjene unna ham. De har en lei tendens til å fly på dem de synes virker svake og ligger nede.

Telefonselgeren ånser seg i nysnøen. Ser ned mot Bjørnestranda på vestsiden.

Bølge sprader konstant rundt med høy hale. Gisle bryr seg ikke, til stor irritasjon for telefonselgeren. I mangel på tisper er det brødrene som til stadighet blir forsøkt voldtatt av Bølge. Krekling og Bølge har en evig kamp om hvem som er sjef, der Bølge stort sett leder….så lenge Krekling ikke blir presset for mye.
Krekling på sin side hadde passet bra som offentlig tjenestemann, eller tjeneste person som det nå heter i det kjønnsløse arbeidslivet vårt. Han er grei å ha med å gjøre, og gjør de oppgavene han blir satt til. Litt sånn administrativt feig. Urettferdig behandling av andre godtas stilltiende. Han er selvsagt heller ikke spesielt gløgg, så nye ting og endringer i rutiner forstår han lite av. Får han litt motgang er det ikke måte på hvor mye det sytes og klages.

Som eldstemann er det greit å jobbe i det offentlige med AFP og greier. Legg merke til pågående telefonselger nede til venstre

På tur skal han på død og liv ligge under brisken. Får han ikke det, blir det masse remjing og syting på utsiden av hytta. Han bøyer stort sett av for Bølges mobbing, og liker seg dårlig når han føler at de andre bikkjene rotter seg sammen mot ham. Som trekkhund og arbeidshest er han den klart beste i gruppen.
Brødrene Smith & Veronin er typiske selgere. Glatte og slue, litt sånne teflontomsinger med andre ord. Smith jobber i en klesbutikk for menn. Helt ubestemmelig ad seksuell preferanse. Han står bak kundende og skuer på dem med dette slue, unnvikende, ja, kanskje litt krypende blikket sitt. Gjør lite av seg som om han er redd for sin egen skygge. Tross det elsker han å følge med på vampyrserier på TV’n. Derfor litt vanskelig å si om han er snill eller skjuler et dypere mørke.
Som hund er han akkurat likedan. Han er stort sett en rævadilter. En som bare følger med. Han glimter kun til hvis det er noe han kan forsøke å riste livskiten ut av, som en fugleunge som roter seg innenfor rekkevidden hans når han står i bånd. Han har en hemmelig drøm om å være ulv.

Legg merke til den moteriktige kløven i årets farge. Småhumpen i bakgrunnen

Veronin er helt klart bruktbilselger. En skikkelig luring, med gateteft så det holder. Lager mye lyd og skrål, men holder seg allikevel i bakgrunnen. Blir det problemer skygger han banen og blir veldig teflon. Ser også gjerne på vampyrserier sammen med broren.

Ville du ha kjøpt bruktbil av tomsingen i forgrunnen?Antennesletta til venstre.

Dette gir seg det praktiske utslaget at disse to gjerne starer å ule om natten, uavhengig om det er fullmåne eller ikke. Det er konfeksjonselgeren som leder an. Dette bråket fører til at han ikke får mange tilhengere til sekten sin Smiths venner. Ethvert måltid avsluttes også med en ulekonsert fra tomsing brødrene. Det er viktig for dem å markere for all verden at de har klart å nedlegge en skål med tørrfor. Når vi i tillegg vet at hele gjengen er skitredd ursus maritimus blir denne markeringen noe patetisk.

Altså; som mennesker hadde dette vært en god gjeng med sløkkaser. Men dyr blir av mange betraktet som bedre individer enn oss mennesker. Det kan kanskje stemme? I alle fall er det en trivelig gjeng å ha her for selskapets skyld.

Denne gangen avslutter vi med ett bilde av stasjonen med dagens bygningsmasse.

Stasjonen sett fra Kollerfjellet

Share

2 tanker om “Sommeren 2019 – Del X

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.