Historie


Hopens historie.

Hvem oppdaget Hopen først? Muligens kan det være russiske fangstmenn som var først på Hopen. Det er beskrevet russiske fangst-settelmenter på Hopen, men ingen tufter etter dette er funnet ved undersøkelser i nyere tid.

1597
Det kan være nederlenderen Rijp som beskriver Hopen for første gang da de observerer en avsidesliggende øy på sin ferd opp langs østsiden av Spitsbergen.
Han kalte øya ”Visch Eylandt” – Hvaløya.

1611-1612
Kart og journaler fra denne perioden beskriver mange små øyer øst på Svalbard. En øy er lenger øst og adskilt fra de andre. Denne øya er beskrevet som ”Verlaten Eylandt” – den øde eller forlatte øya. Muligens er dette den samme øya som Rijp beskrev.

1613
Skipper Thomas Marmaduke fra Hull som seiler et av Muscovy Companys fartøyer, ”Hopewell”, har fått æren av å oppdage Hopen.
Navnet Hopen har etter dette satt seg og beskrives i ulike former på forskjellige kart.
Nederlandske kart:      Hoop Eylandt og Hopen Eylandt.
Russiske kart:             Ostrov Nadezdy ( håpets øy ).
Tyske kart:                   Hoffnungs Insel ( og Walross Insel ).
Engelske kart:             Hope island ( og  Sea Horse Island – Hvalrossøya ).
Navnet Sea Horse Island viser trolig tilbake på fangst av hvalross ved Hopen.
Allerede i 1690 var det beskrevet ruiner av spekkovner syd på øya. I motsetning til andre steder på Svalbard ble det ikke funnet hvalbein men kun store mengder hvalrossbein i dette området. Noe som kan tyde på at hvalross var det man i fangstet etter på Hopen.

Vi lar med dette året 1613 være Hopens offisielle ”fødselsår” og gir oss med dette i 2013 muligheten til å feire øyas 400 års jubileum.

1823-1824
Beskrivelse av overvintringsfangst på Bjørnøya med fangst også på Hopen og Spitsbergen.
Fangstutbyttet skulle bl.a. ha vært 680 store og 70 små hvalross
.

1836
Skonnerten og fangstskuta ”Wettenrenners” forliser ved Hopen i slutten av juli.
Om bord i skuta ved dette tidspunkt, er bl.a. 27 hvalross, 1 bjørn og 1 sel.
Dette tyder på at hvalross fortsatt var et viktig fangstobjekt.

1908-1909
Den 1. fangstekspedisjon
6 mann lå på fangst på Hopen dette året.
Den ene stasjonen lå syd på øya på Koefoedodden og den andre ved Russevika.
Det ble og bygd opp en bistasjon i Husdalen, der Hopen Meteo ligger i dag.
Fangstutbyttet dette året ble 89 bjørn og 26 rev.

1923-1924
Den 2. fangstekspedisjonen
3 mann lå på fangst på Hopen dette året ved Braastadskaret langt nord på øya. Trolig ble stasjonen lagt her i håp om god revefangst ved fuglefjellet helt nord på øya
.
Fangstutbyttet ble 25 bjørn og 29 rev. Det var nok særlig reveskinn som sørget for at det ble et godt utbytte dette året. Blårev ble betalt med opptil 800 kr. pr skinn.

1923
Fiskerikonsulent Thor Iversen ble sammen med magister Einar Koefoed utrustet fra Fiskeridirektoratets kontor i Bergen for å drive fiskeriforsøk og forskning i polare farvann.
Dette året observerte de Hopen på avstand.

1924
Thor Iversens 1. ekspedisjon.
30. juli. Går i land ved Husdalen. Bestiger Werenskioldfjellet. Tar med en del botaniske prøver og steinprøver, og de forlater øya samme dag.
13. august. Går i land ved Husdalen
. Bestiger både Werenskioldfjellet og Kollerfjellet. Bygger varder på begge topper. Tar en del målinger, peilinger og fotografier. Forlater øya samme dag med innsamlet matreale.
25. august. Går i land ved Bekkeskaret syd på øya. Bestiger Iversenfjellet og bygger varde på øyas høyeste punkt. Tar også her peilinger og fotografier. Forlater øya samme dag.
Bl.a. blir en del nye stedsnavn gitt etter denne ekspedisjonen og beskrevet i materiale som oversendes Svalbardkontoret.

1928
På sommeren blir den nederlandske turisten A. W. Hagendorp ved en misforståelse satt i land på Hopen i stedet for Sørkapp på Spitsbergen.
Han oppholdt seg på øya i en måned og gikk bl.a. øya på langs.
Det er selfangeren «Skjoldmøy» som oppdager turisten og tar ham med seg til Tromsø.

1929
Thor Iversens 2. ekspedisjon.
9. september. Går igjen i land ved Bekkeskaret. Samler stein- og planteprøver.
10. september. Forflytter seg nordover til Hermansenskaret og går i land her. Måler opp og beskriver de midtre deler av øya. Blir liggende ved skaret og forlater øya neste dag.

1930
Thor Iversens 3. ekspedisjon den14. september. Går i land ved Braastadskaret nord på øya. Bestiger Lyngefjellet helt i nord. Gjør oppmålinger og tar prøver. Forlater øya samme dag.
Etter de siste to ekspedisjonene blir det laget ny kartskisse over Hopen.

1930-1931
Den 3. fangstekspedisjon

men aged 40 and above, the highest proportion, consider cialis online 12. However, two in three men agree that talking about ED.

.
Dette skulle være en kombinert meteorologisk ekspedisjon og fangstekspedisjon. Dette ble det ikke noe av, men da søknad om fangst allerede var sendt til Sysselmannen dro 2 mann til Hopen denne sesongen.
Det er ikke kjent hva utbyttet ble.

1934-1935
Den 4. fangstekspedisjon.
3 mann og fem hunder, Hopens første.
La seg til i Husdalen og bygde ny fangsthytte, Storstadhuset, ikke langt fra dagens stasjon.
Utbyttet dette året ble 38 bjørn og 38 rev. Fangstutbyttet kunne ha blitt noe større om det ikke hadde vært for dårlige selvskudd og sykdom.

1936-1937
Den 5. fangstekspedisjon.
Svært lite opplysninger om denne ekspedisjonen foreligger men det skal ha vært 2 mann som overvintret i Storstadhuset i Husdalen.

1939
Svalbardskontorets (Norsk Polarinstitutt – NP) 1. Hopenekspedisjon.
30. juni – 31. august. 4 mann ble ilandsatt ved Koefoedodden. Kartla og foretok oppmåling av kystlinje. Oppførte også det astronomiske punkt på odden.

1942
14. november. Havarister fra «Dekabrist», en russisk fraktbåt som ble bombet av tyske fly utenfor Hopen, blir skylt i land ved Russevika, omtrent midt på øya. De fleste av havaristene dør, men noen blir i 1943 plukket opp av en tysk u-båt.

1943-1944
«Svartisen», den 1. værstasjon på Hopen.
Det tyske flyvåpens værtjeneste opprettet en værstasjon i Husdalen. Den bestod av 4 mann. Utstyret ble fraktet opp med u-båt, og en del utstyr ble ødelagt ved ilandføring men ikke mer enn at stasjonen kunne fungere som planlagt.

1944-1945
«Helhus», den 2. værstasjonen på Hopen
Etter et opphold på ca. 3 mnd. oppretter på nytt det tyske flyvåpens værtjeneste, en ny værstasjon i Husdalen. Nok en gang er det 4 mann som skal drifte stasjonen gjennom vinteren. Denne gangen var det også utfordringer med å få alt i land og ca. en tredjedel av utstyret gikk tapt. De blir foretatt sondeslipp denne sesongen, noe som senere ikke har blitt gjentatt på Hopen.
Den 8. mai er krigen over men besetningen på «Helhus» fortsetter sine observasjoner og melding av disse, helt frem til 5. august da de blir hentet ned til fastlandet.

1945-1947
8. oktober ankommer 4 mann fra Marinen for å drifte værvarslingsstasjonen. Årsaken til at Marinen ble bedt om dette var fordi Vervarslinga for Nord-Norge ikke hadde fått tilført midler. Det første året ble mye av utstyret som var forlatt av tyskerne benyttet. I 1946 ble det satt opp en ny og større stasjonsbygning. Begge disse årene ble det fangstet bjørn.

1947
Svalbardskontorets (Norsk Polarinstitutt – NP) 2. Hopenekspedisjon.
18. juli – 12. september. Ble ilandsatt ved stasjonen i Husdalen. Skulle fortsette sitt arbeid fra 1939. Etter å ha hatt stort sett overskyet vær ble det konkludert med at Hopen kun lot seg kartlegges ved hjelp av flyfoto.

1947- d.d.
Fra og med dette året er det Meteorologisk Institutt ved Vervarslinga for Nord-Norge som har drevet Hopen Meteorologiske stasjon.
Det har stort sett vært en besetning på 4 personer. Til å begynne med var det skifte av besetningen på sommeren men i de siste årene har det vært normalt at man står i jobben i 6 mnd., med skifte på sommeren og senvinteren.
Frem til fredningen av isbjørnen i 1973 ga bjørnefangst en fin bonus til besetningen. Toppsesongen i så måte var 1968-1969 da man tok hele 99 bjørn.
En av utfordringene for Hopen, har i alle år vært ilandføring av materiell da det er langrundt rundt det meste av øya. Dette sammen med tung sjø har gjort at man mange ganger har måtte vente i flere dager på å få losset og lastet båtene.
Flyslipp var i mange år måten man fikk levert post, aviser og fersk proviant på.

1948
25. mai. Brann i Storstadhuset som bl.a. inneholder maskinhus og lager.
Hopen blir flyfotografert. Dette skjer ved hjelp fra Luftforsvaret som stiller til disposisjon et Catalinafly.

1949
Norsk Polarinstitutt utgir instituttets første kart over Hopen i målestokk 1:100 000.

1951
Bygging av reservestasjon. Blir innredet med det aller mest nødvendige slik at man kan klare seg dersom det skulle skje at hovedhuset brenner.

1953
Bygging av badstue.

1954
28. mars. Postflyet dropper post på Hopen men havarerer senere på Bjørnøya. 7 mennesker omkommer
.

1955
Bygging av Johshytta ikke langt fra stasjonen starter. Dette er Hopens eneste hytte på vestsiden av øya.

1956
Norsk Polarinstitutts 3. Hopenekspedisjon.
29. juli-11. september. 3 mann blir ilandsatt ved stasjonen i Husdalen av «Nordsyssel» for å følge opp tidligere arbeid. Reiser ned med Værvarslinga sin høstbåt.
3. desember. Stuerten forsvinner etter en tur. Blir funnet død året etter ikke langt fra stasjonen.

1957
Bygging av nytt hovedhus. Det ble og anlagt trallebane for transport av forsyninger fra sjøen og opp til huset.

1959
Flytting av maskinhuset da det gamle sto for nært brinken ned til sjøen.

1962
Føler rystelser i husene etter sovjetisk atomprøvesprengning på Novaja Semlja

1965- d.d.
Forskning: Hopen har med ujevne mellomrom hatt besøk av forskjellige vitenskapelige ekspedisjoner fra flere land, bl.a. Sverige, Nederland og England.
Det er og montert en god del forskningsutstyr på og ved stasjonen.

1969
November. En telegrafist blir tatt av sjøen ved Knulterodden rett nord for stasjonen etter en tur. Det blir lett etter ham, men forgjeves.

1970
Norske Fina sikrer seg utmål på Hopen for å kunne starte prøveboring etter olje.

1971
Fina oppretter base og starter prøveboring på Koefoedodden.
Det gamle lageret på Hopen Meteo blir revet og nytt lager satt opp.
Hytta «Bjørnebo» blir bygget.

1973
Fina oppretter base i Braastadskaret for å kunne starte prøveboring på Lyngefjellet.
«Småhumpen Airport» blir anlagt ved at man doser ut en høvelig flystripe på østsiden av Småhumpen. Dette for raskt å kunne ta i mot hjelp i tilfelle noe skulle skje.
Hytta «Beisarstua» blir bygget.

1975
Nytt maskinhus med nye 220V aggregater på plass ved stasjonen.
Det gamle maskinhuset brenner ned og mye utstyr går tapt.

1976
Hopens første prestebesøk.

1978
Hopens første traktor ankommer. Dette var en beltetraktor som kom fra Bjørnøya.
Første helikopterbesøk fra redningstjenesten.
28. august. Et sovjetisk militærfly av typen TU16 krasjer i fjellsiden på Werenskioldfjellet og 7 mennesker omkom. Hendelsen utløste noen diplomatiske spenninger, men dette løste seg.

1979
Ny reservestasjon samt garasje bygges.

1981
Totalrenovering og påbygging av hovedhuset.

1986
Hopen får offisiell brevhusstatus: 9174 Hopen. Motivet på poststempelet er en hvalross.

1988
Kystvakten overtar ansvaret for transporten til og fra Hopen.
Ombygging av hovedhuset og montering av kjøle og fryserom.

1995
Maskinhuset brenner den 1. november. I løpet av ca. ett døgn opptas værmeldingene og etter fem døgn er en permanent reserveløsning på plass og driften av stasjonen går igjen  som normalt.

1996
Nye MF/HF antenner på plass.
Ny garasje/ maskinhus bygges. Dette inneholder også tinekar og lagertank for ferskvann.

1997
Ny hytte, «Sørhytta» ble bygget på Koefoedodden i samarbeid med NP. Denne har fått montert fast blink på taket med tanke på navigasjon.

1998
Det blir anskaffet satelittutstyr slik at man kan sende fax og data.

1999
Utbygging av naustet for å huse en ekstra båt.
Ny gjestehytte blir påbegynt som ekstra overnattingssted. Ytterkledningen til hytta ble saget på stedet av drivtømmer.

2000
Ferdigstilling av «Kulturhytta» samt utbedring av kloakkanlegget.

2003
Nytt tankanlegg blir bygget og lageret utvides til dobbelt størrelse.

2005
Bygging av veranda utenfor kjøkken.
Badestamp blir satt opp ved siden av badstua og Hopen får med dette sitt «Badeland».

2008
Ny satelittkommunikasjon gjør at man nå kan telefonere, sende e-post og «surfe» på internett.

2013
Badstua flyttes lenger inn fra brinken.
«Beisarstua» får renovert taket og er igjen tettet mot snø og isbjørn.
Hopen Meteo får sin egen hjemmeside.

 

Det meste av teksten på denne siden er basert på boka «Hopen 2000» av Oddmund Søreide og Tor Børsting, 2001, ISBN 82-996253-0-0

1 tanke om “Historie

  1. Det er gledelig å se at det er en egen blogg for hopen. Hadde jeg oppdaget det noen måneder tidligere, så hadde jeg kunnet vise den til pappa. Geir Åsheim-Olsen gikk bort 8.februar i år. Hjertet tålte ikke mer. Han overvintret to år på rad ( 1977-78 og 1978-79 ) , og fortalte mange historier fra øya når han kom hjem. Han var utrolig stolt av sitt opphold, og selvfølgelig et minne for livet. Ha en fortsatt fin tid på øya, snart kommer våren.

Legg igjen en kommentar til Torgeir Åsheim-Olsen Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.