Det er vel ingen rekordvinter så langt i sesongen men enhver isbjørn som er innom blir beundret og så skremt vekk fra stasjonen. Det er ikke alltid like enkelt å oppdage dem før de er for nære. Et par netter har kokken våknet av snøfting og tassing av labber under der åpne vinduet på rommet hans. Da han går bort til vinduet har han sett både ei binne med unge og en enslig isbjørn under vinduet. Begge gangene ble de skremt av at kokken ropte så høyt han kunne (kaldkauk) men den enslige isbjørnen måtte få litt motiverende signalpenn avfyrt over seg før den stakk avgårde. Utrolig vakre dyr, enten en ser på dem gjennom kikkert ned til Sørhytta der et par har lekesloss, ute på isen fra stasjonen, inne på stasjonsområdet eller ute i terrenget et eller annet sted. Nyt bildene. De yter ikke rettferdighet for å se dem i virkeligheten men en grei erstatning og noe å se tilbake på.

Tekst og foto: BOF

Vi har vært veldig heldige som har fått mye is de siste ukene. Dette har skapt et innlandsklima her på øya med knall sol, blå himmel, en bisol i ny og ned, men dessverre med litt vind. Det har blitt mange turer på ski og føttene, både nært og fjernt og et par dukkerter i stampen i 20 minus og 6 sekundmeter vind. Rimfrosten karret seg fast i badeanda til og med. Nyt noen av inntrykkene våre her.

Tekst og foto: BOF

Av og til svikter teknologien vår og må repareres og vi må ta i bruk skikkelig håndmakt for å få klargjort helikopterlandingsplassen i tilfelle det skulle komme helikopter. Alle mann var i arbeid, så Hopen Svett og Sats fikk ingen besøk denne dagen. De treningsglade fikk skikkelig hardtrening med å måke fokksnø. Heldigvis har vi en ganske så kraftig motorisert snøfres som hjalp oss en god del men omtrent hele tiden mellom 13-obsen og middag gikk med til arbeidet. Nå kan folk bare bli syke ute på båtene i havet øst for oss, vi skal være klar til å ta i mot helikopter og fylle på drivstoff. Med andre ord, er påskeberedskapen på plass.

Store deler av tiden her oppe er det rufsete vær med vind, overskyet og tåke. De siste dagene har det vært en del tåke her. Så en dag slipper tåka taket for en stund og øya åpenbarer seg fra sin fineste side. Nå er det vel øyet som ser da. Noen synes at tåke og rufsete vær har også sin sjarm, men en godværsdag innimellom settes stor pris på. Her er noen bilder fra en slik dag.

Tekst og bilder: BOF

Lagerbeholdningen av proviant og annet forbruksmateriell er god her oppe på håpets øy. Allikevel er det enkelte ting som ikke lar seg lagre så lett og som vi setter stor pris på å få. Så som fersk frukt og grønnsaker og andre småting vi er blitt tomme for. Utstyr og maskiner som vi har her kan også gå i stykker og vi trenger reservedeler og ikke minst er det kjekt å få litt post opp hit.

Derfor ventet med vi med stor spenning om når vi skulle få forsyninger. Det ble klart at KV Svalbard skulle svippe innom med dette til oss etter at de hadde vært innom Bjørnøya. Uka før var isen borte på østsiden av øya, her stasjonen er og det var til og med flatt hav en dag. Helt supre forhold til å kunne fått på land forsyningene.

Uka etterpå var situasjonen en annen. Havet hadde frosset til med hard iss på toppen og med et tykt lag sukkerslush under. KV Svalbard gjorde et forsøk men måtte gi opp.

De seilte rundt øya og vi fikk i land varene på vestsiden for stasjonen, ved vesthytta. Jørn Inge hadde dratt over og tent opp i hytta så den var god og varm og de to andre kom etter. Vi hadde med oss pulker og ryggsekker. I tillegg ville mannskap fra KV Svalbard hjelpe oss med å frakte varene opp 80 meter på Bjørnsletta, 1 km over sletta og så ned til stasjonen igjen.

Vi fikk over de mest tandre varene med tanke på temperatur den første dagen. Neste dag fikk vi fraktet det meste over på to turer.

På stasjonen fikk våre gode hjelpere servert drikke og nybakte kaker. Martin hadde satt deig til sjokoladeboller på nattvakta som ble stekt rett før de kom til stasjonen på den andre runden. Bjørn Ove mekket sammen ei sjokoladekake før han dro over for å hente varer. De var meget fornøyd med serveringen og i tillegg fikk de mulighet til å handle suvenirer fra Hopen.

Hadde de ikke hjulpet oss over med varene, så hadde vi vel holdt på ennå ut denne uka og ut i neste uke med med å få alt over. Så igjen, TUSEN TAKK, KV Svalbard!