Sommerbesetningen 2018 på vei til Hopen

Etter flere fine dager på KV Nordkapp begynte vi endelig på fredag 15.juni å nærme oss Bjørnøya for å sette av ny besetning samt øvrig personell fra blant annet Norsk Polarinstitutt (NPI). Grunnet værmessige utfordringer lot det seg ikke gjøre å sette i land personell og utstyr fra NPI på ønsket sted, noe som førte til at utstyret måtte settes i land på motsatt side av øya for så å bli fraktet de siste 7 kilometerene til fots. Dette førte til at flere vernepliktige og befal fra KV Nordkapp samt en heldig meteorologifullmektig og fagarbeider fra Hopens sommerbesetning fikk muligheten til å hjelpe til med bæringen.

Frakt av personell og utstyr til land fra KV Nordkapp – Foto: Aleksander

Ivrige bærere i godt driv på vei opp fra Ellasjøen – Foto: Aleksander

Fugletitternes mekka – Foto: Aleksander

Tiden ble som seg hør og bør benyttet til å gjøre hyppige værobservasjoner – Foto: Aleksander

Gaster i midnattsol – Foto: Aleksander

Kl 02:01 – En fornøyd fagarbeider er klar for pickup – Foto: Aleksander

Vi håper ikke besetningen på Bjørnøya tar seg nær av at Hopen-folket allerede har fått oppleve store deler av øya deres..

Takk for turen!

Share

Da sier vi takk for oss!

Da er det bare et siste blogg-innlegg igjen, dessverre. Det har vært et nesten ubeskrivelig halvår, både lærerikt og opplevelsesrikt. Håper vi har klart å dele noen av disse opplevelsene til dere som har fulgt oss der ute! Planlagt avreise herfra er i løpet av morgendagen, lørdag 16. juni 2018.

Erland fikk diplom og hederlig omtale for fantastisk innsats på kjøkkenet – Foto: Ted

Kjentmannsdiplom ble gitt til Bjørn og Ted – Foto: Ragnar

Bjørn og Ted fikk også diplom og medlemskap i Hopen Nakenbadeklubb – Foto: Ragnartmerkelser, Diplom

På avslutnings-middagen ble det delt ut velfortjente diplomer og utmerkelser for innsats på forskjellige områder.

Oppholdet har blitt ekstra behagelig med Erlands kokkekunst av nydelig mat og bevertning.

 

 

 

Kjentmannsdiplom gis til den som har vært på de tre høyeste toppene, Iversenfjellet (371moh), Werenskioldfjellet (318moh) og Koller (304moh), samt besøkt alle hyttene på øya (Johshytta, Sørhytta, Bjørnebo og Beisarhytta).

 

 

 

Badediplom og  medlemskap i Hopen Nakenbadeklubb gis til den som har badet nakne i sjøen (sokker er ikke godkjent).

 

 

 

 

 

Det ble ikke delt ut noe diplom til vår stasjonsjef, da han har ervervet seg disse ved tidligere anledninger/opphold. Men han fikk velfortjente varme ord fra en fornøyd besetning. Ragnar er en stødig, rolig og avbalansert Gudbrandsdøl i sin beste alder, og har ledet oss trygt gjennom et fantastisk halvår. Takk til deg Ragnar!

Så da er det ikke annet å si enn TAKK FOR OSS!

Da vinker vi farvel for denne gang 🙂

 

 

Share

Hopen fra lufta, mye besøk og god sosial trening for besetningen!

Denne siste uka ble noe travlere enn vi hadde tenkt, men likevel hyggelig og folksomt. I tillegg ble det god trening for oss 4 til å omgås flere mennesker på en gang.

Nye besetninger fra 330 Skvadronen kom på besøk

Hele gjengen til lunsj – Foto: Ted

Første gruppe, Saver 26, kom på tirsdag 12. juni til lunsj og hadde noen herlige timer her i sola hos oss.

Imponerende! Til orientering er bildet delvis sensurert – Foto: Ted

 

 

 

 

 

Flertallet var også skikkelig spreke og tok seg et bad, selv om hverken stamp eller badstue var varmet opp.

 

 

 

De dro videre til Longyearbyen og Ny-Ålesund før ny besetning tok over.De var forventet ned til oss igjen på torsdagen for middag og overnatting.

Nytt besøk torsdag 14. juni

Og der kom de som avtalt – Foto: Ted

Planen ble fulgt og i går dukket de opp her på Hopen etter å ha hatt en flott tur over bl.a. Edgeøya hvor de hadde sett opptil flere isbjørn, inkludert flere binner med unger.

 

 

 

 

I tillegg til at dette besøket også var veldig hyggelig fikk alle vi 4 en fantastisk tur med helikopteret nordover på øya i nydelig vær.

Her  snur vi på nordenden av øya – Foto: Ted

For en fantastisk øy vi har bodd på. Hele Hopen fra nordenden – Foto: Ted

Bråstadskaret og Beisarhytta sett fra lufta – Foto: Ted

Bjørnebo og Hermanskaret sett fra lufta – Foto: Ted 

Vi gikk først på vestsiden nordover, hvor vi så fikk et nydelig overblikk over hele øya fra nordenden.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Utrolig flott å kunne få beskue øya ovenfra, etter å ha sett mesteparten av den fra bakken og isen/sjøen.

 

 

 

 

 

Så ble det sen middag og selvfølgelig stamp og bading på hele helikopterbesetningen. De som ikke badet kunne risikere å måtte sitte igjen på Hopen og reise med Kystvakta nedover.

Da var alle på plass i stua – Foto: Ted

En glad gjeng i stampen – Foto: Ted

En av de siste som badet – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Takk for besøket og takk til mannskapet på Saver 21 for en fantastisk fly-opplevelse.

 

Share

Siste dagers oppgaver og gleder

Avreisedatoen nærmer seg med stormskritt, og flere av våre rutinemessige og daglige gjøremål blir plutselig siste gang. Siste nattevakt, siste dagvakt, siste vanntemperaturmåling, siste gang på Johshytta eller siste gang på Trollkallen …..
Det er ikke til å komme fra, det føles både litt rart og vemodig.

Men like fult er det oppgaver som skal gjøres, og vi trives med det.

Ikke alltid like enkelt å få tatt temperaturen når det er langgrunt og mye bølger – Foto: Ted

Bjørn måler temperaturen i sjøen. Den har gått opp og ned mellom 0 og 3 grader den siste tiden – Foto: Ted

Etter at isen og landkallen forsvant har vi begynt å måle sjøtemperatur igjen. Ikke alltid like enkelt her på Hopen, siden det er så langgrunt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter at det meste av all snøen er forsvunnet, må vannforsyningen skaffes på annet vis, dvs enklere vis. Det legges en slange i bekken som kontinuerlig fyller vannbassenget.

Vannet tas fra Husbekken rett nord for stasjonen – Foto: Ted

Kan være en utfordring når temperaturen kryper under null – Foto: Ted

Nå holdes tanken full kontinuerlig med rennende vann – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Utfordringene nå i begynnelsen er at vannet fryser, men vi klarer oss bra. Håper også sommerbesetningen klarer seg bra, da bekkene kanskje går tørre før ny snø og vinter setter inn. Det har vært veldig lite snø i vinter og snøsmeltinga startet tidlig.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Som dere har sett i en tidligere innlegg, har vi begynt å reparere ytterveggene på Johshytta (nærmeste hytta rett vest for stasjonen).

Hjørnene og veggene er klar for pappen – Foto: Ragnar

Nå har tømmerveggene tørket opp, og de siste dagene har Bjørn og Ragnar gjort en imponerende innsats med å fjerne våt glava, lagt listverk mot bakken, kappet hjørner og kledd ytterveggene.

 

 

 

Etter at pappen var lagt rundt hele hovedrommet, måtte det noe fin-snekring til slutt.

Ferdig restaurert med papp, nye vinduskarmer og hjørnestolper – Foto: Ragnar

Et flott resultat, og nå er hytta sannsynligvis tett og varm – Foto: Ragnar

Alle vegger er nå gode og tette – Foto: Ragnar

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er ikke ofte sjøen er rolig, men av og til hender det. Dermed fikk Bjørn og Ted seg en ny båttur. Denne gang i klarvær bort til Egsetstranda og Skakkebu.

Alltid en liten utfordring og legge til på stranda, da bølgene kan gi deg god surfefart – Foto: Ted

 

Mer enn nok av farger i form av garnkuler – Foto: Ted

Det dukker opp farger både her og der – Foto: Ted

Skakkebu lever godt opp til navnet sitt – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

Mye flott drivved og rødsildre, men tragisk nok også en del søppel og plast.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En opplevelse er det å gå mellom all drivveden som er skylt på land over hundrevis av år.

 

 

 

 

 

Ellers  er det tid for rundvask, rydding og gjøre alt klart til ny besetning ankommer, forhåpentligvis til helgen.

Share

Naturen går sin gang

Den første rødsildren kom for bare noen få dager siden – Foto: Ted

Et av naturens fantastiske úndre er hvordan våren bringer nytt liv. Plutselig dukker det fram en flott blomst som en skulle tro var umulig i dette terrenget og klimaet. Rundt 0 grader sprang denne rødsildra ut for noen dager siden, og det blir bare mer og mer av den.

 

 

 

Det er de første kraftige fargene vi har sett her oppe.

Det dukker opp farger både her og der – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Som nevnt i forrige innlegg har det vært mye liv på gårdsplassen. Nå har det roet seg litt, og de ligger stort sett stille på eggene. Bare rundt huset har vi rundt 15 reir. Ellers ligger det en del til litt spredt utover på stasjonsområdet..

Nå ligger de mer permanent på reiret med myk og deilig dun, og de kan være vanskelig å se til tider – Foto: Ted

Det er ikke alle som ligger på reiret ennå, og gutta varter opp de damene som er best de kan – Foto: Ted

De er flotte der de flyr fram og tilbake foran stasjonen – Foto: Ted

Det er heller ikke til å komme fra at hundene sikler fælt på disse lekre skapningene. Det hender, heldigvis sjeldent, at de legger redet for nær en av hundene eller flyr for lavt over der de står. Da går det som det må gå. Til glede for noen, misunnelse for andre og tragisk for de som blir tatt. Vi passer på så godt vi kan!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Selv om det er slutt på skisesongen, er det godt og komme seg ut i terrenget, og hundene trenger trim. Nå kan dessverre ikke alle være med på tur samtidig, og da er det mye «misunnelse» når en eller to får seg en tur i bånd. Men alle får være med på tur, men nødvendigvis ikke på samme dag.

Stasjonen fra Trollkallen – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

Men, det er ikke noe mindre koselig å gå tur med dem på denne måten, selv om det kan bli ganske slitsom når de trekke fælt.

Snøklumper fra snøskavlene skaper fine skulpturer etterhvert som de smelter – Foto: Ted

Fortsatt spor etter de siste isbjørnene oppe på Antennesletta – Foto: Ted

En fantastisk deilig dag på lørdag. Så varmt at det dampet fra bakken – Foto: Ted

Fortsatt hvite vidder nordover, men snøen er gangske råtten – Foto: Ted

Utsikt sørover fra Koller-fjellet – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Som dere sikkert skjønner, nyter vi den siste tiden så godt vi kan.

Share