Hopen fra lufta, mye besøk og god sosial trening for besetningen!

Denne siste uka ble noe travlere enn vi hadde tenkt, men likevel hyggelig og folksomt. I tillegg ble det god trening for oss 4 til å omgås flere mennesker på en gang.

Nye besetninger fra 330 Skvadronen kom på besøk

Hele gjengen til lunsj – Foto: Ted

Første gruppe, Saver 26, kom på tirsdag 12. juni til lunsj og hadde noen herlige timer her i sola hos oss.

Imponerende! Til orientering er bildet delvis sensurert – Foto: Ted

 

 

 

 

 

Flertallet var også skikkelig spreke og tok seg et bad, selv om hverken stamp eller badstue var varmet opp.

 

 

 

De dro videre til Longyearbyen og Ny-Ålesund før ny besetning tok over.De var forventet ned til oss igjen på torsdagen for middag og overnatting.

Nytt besøk torsdag 14. juni

Og der kom de som avtalt – Foto: Ted

Planen ble fulgt og i går dukket de opp her på Hopen etter å ha hatt en flott tur over bl.a. Edgeøya hvor de hadde sett opptil flere isbjørn, inkludert flere binner med unger.

 

 

 

 

I tillegg til at dette besøket også var veldig hyggelig fikk alle vi 4 en fantastisk tur med helikopteret nordover på øya i nydelig vær.

Her  snur vi på nordenden av øya – Foto: Ted

For en fantastisk øy vi har bodd på. Hele Hopen fra nordenden – Foto: Ted

Bråstadskaret og Beisarhytta sett fra lufta – Foto: Ted

Bjørnebo og Hermanskaret sett fra lufta – Foto: Ted 

Vi gikk først på vestsiden nordover, hvor vi så fikk et nydelig overblikk over hele øya fra nordenden.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Utrolig flott å kunne få beskue øya ovenfra, etter å ha sett mesteparten av den fra bakken og isen/sjøen.

 

 

 

 

 

Så ble det sen middag og selvfølgelig stamp og bading på hele helikopterbesetningen. De som ikke badet kunne risikere å måtte sitte igjen på Hopen og reise med Kystvakta nedover.

Da var alle på plass i stua – Foto: Ted

En glad gjeng i stampen – Foto: Ted

En av de siste som badet – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Takk for besøket og takk til mannskapet på Saver 21 for en fantastisk fly-opplevelse.

 

Share

Siste dagers oppgaver og gleder

Avreisedatoen nærmer seg med stormskritt, og flere av våre rutinemessige og daglige gjøremål blir plutselig siste gang. Siste nattevakt, siste dagvakt, siste vanntemperaturmåling, siste gang på Johshytta eller siste gang på Trollkallen …..
Det er ikke til å komme fra, det føles både litt rart og vemodig.

Men like fult er det oppgaver som skal gjøres, og vi trives med det.

Ikke alltid like enkelt å få tatt temperaturen når det er langgrunt og mye bølger – Foto: Ted

Bjørn måler temperaturen i sjøen. Den har gått opp og ned mellom 0 og 3 grader den siste tiden – Foto: Ted

Etter at isen og landkallen forsvant har vi begynt å måle sjøtemperatur igjen. Ikke alltid like enkelt her på Hopen, siden det er så langgrunt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter at det meste av all snøen er forsvunnet, må vannforsyningen skaffes på annet vis, dvs enklere vis. Det legges en slange i bekken som kontinuerlig fyller vannbassenget.

Vannet tas fra Husbekken rett nord for stasjonen – Foto: Ted

Kan være en utfordring når temperaturen kryper under null – Foto: Ted

Nå holdes tanken full kontinuerlig med rennende vann – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Utfordringene nå i begynnelsen er at vannet fryser, men vi klarer oss bra. Håper også sommerbesetningen klarer seg bra, da bekkene kanskje går tørre før ny snø og vinter setter inn. Det har vært veldig lite snø i vinter og snøsmeltinga startet tidlig.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Som dere har sett i en tidligere innlegg, har vi begynt å reparere ytterveggene på Johshytta (nærmeste hytta rett vest for stasjonen).

Hjørnene og veggene er klar for pappen – Foto: Ragnar

Nå har tømmerveggene tørket opp, og de siste dagene har Bjørn og Ragnar gjort en imponerende innsats med å fjerne våt glava, lagt listverk mot bakken, kappet hjørner og kledd ytterveggene.

 

 

 

Etter at pappen var lagt rundt hele hovedrommet, måtte det noe fin-snekring til slutt.

Ferdig restaurert med papp, nye vinduskarmer og hjørnestolper – Foto: Ragnar

Et flott resultat, og nå er hytta sannsynligvis tett og varm – Foto: Ragnar

Alle vegger er nå gode og tette – Foto: Ragnar

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er ikke ofte sjøen er rolig, men av og til hender det. Dermed fikk Bjørn og Ted seg en ny båttur. Denne gang i klarvær bort til Egsetstranda og Skakkebu.

Alltid en liten utfordring og legge til på stranda, da bølgene kan gi deg god surfefart – Foto: Ted

 

Mer enn nok av farger i form av garnkuler – Foto: Ted

Det dukker opp farger både her og der – Foto: Ted

Skakkebu lever godt opp til navnet sitt – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

Mye flott drivved og rødsildre, men tragisk nok også en del søppel og plast.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En opplevelse er det å gå mellom all drivveden som er skylt på land over hundrevis av år.

 

 

 

 

 

Ellers  er det tid for rundvask, rydding og gjøre alt klart til ny besetning ankommer, forhåpentligvis til helgen.

Share

Naturen går sin gang

Den første rødsildren kom for bare noen få dager siden – Foto: Ted

Et av naturens fantastiske úndre er hvordan våren bringer nytt liv. Plutselig dukker det fram en flott blomst som en skulle tro var umulig i dette terrenget og klimaet. Rundt 0 grader sprang denne rødsildra ut for noen dager siden, og det blir bare mer og mer av den.

 

 

 

Det er de første kraftige fargene vi har sett her oppe.

Det dukker opp farger både her og der – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Som nevnt i forrige innlegg har det vært mye liv på gårdsplassen. Nå har det roet seg litt, og de ligger stort sett stille på eggene. Bare rundt huset har vi rundt 15 reir. Ellers ligger det en del til litt spredt utover på stasjonsområdet..

Nå ligger de mer permanent på reiret med myk og deilig dun, og de kan være vanskelig å se til tider – Foto: Ted

Det er ikke alle som ligger på reiret ennå, og gutta varter opp de damene som er best de kan – Foto: Ted

De er flotte der de flyr fram og tilbake foran stasjonen – Foto: Ted

Det er heller ikke til å komme fra at hundene sikler fælt på disse lekre skapningene. Det hender, heldigvis sjeldent, at de legger redet for nær en av hundene eller flyr for lavt over der de står. Da går det som det må gå. Til glede for noen, misunnelse for andre og tragisk for de som blir tatt. Vi passer på så godt vi kan!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Selv om det er slutt på skisesongen, er det godt og komme seg ut i terrenget, og hundene trenger trim. Nå kan dessverre ikke alle være med på tur samtidig, og da er det mye «misunnelse» når en eller to får seg en tur i bånd. Men alle får være med på tur, men nødvendigvis ikke på samme dag.

Stasjonen fra Trollkallen – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

Men, det er ikke noe mindre koselig å gå tur med dem på denne måten, selv om det kan bli ganske slitsom når de trekke fælt.

Snøklumper fra snøskavlene skaper fine skulpturer etterhvert som de smelter – Foto: Ted

Fortsatt spor etter de siste isbjørnene oppe på Antennesletta – Foto: Ted

En fantastisk deilig dag på lørdag. Så varmt at det dampet fra bakken – Foto: Ted

Fortsatt hvite vidder nordover, men snøen er gangske råtten – Foto: Ted

Utsikt sørover fra Koller-fjellet – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Som dere sikkert skjønner, nyter vi den siste tiden så godt vi kan.

Share

Mye liv og «skravling» på gårdsplassen

Det er lite med isbjørn for tiden, men vi har likevel mye liv inne på stasjonsområdet.

En del av parene ute på befaring etter gode reir-områder – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

Ærfuglene har kommet i hopetall og slapper av på standen, leker i bølgene og er på stadige befaringsturer rundt huset og på gårdsplassen. Damene går bestemt først, mens gutta dilter etter.

Når de ikke er på befaring nyter de utsikten utover havet. Smith bryr seg ikke – Foto: Ted

Det er nok i vannet eller på stranden de finner sine utkårede – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Av en eller annen grunn er  befaringsturene mest populære mellom 3 og 5 på natta. Det hadde vært helt greit om de ikke hadde «skravla » så fælt. Utrolig hvor mye lyd de klarer å lage.

Noe prøverligger reir-plassen, selv om denne plassen kan by på noen utfordringer etterhvert – Foto: Ted

Gutta viser seg stolt fram og later som de ser etter reirplass – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter hvert er det flere og flere som har funnet seg en god tomt for reirbygging. Før du vet ordet av det har de bygget reir og produsert opptil flere egg.

Endelig har hun funnet seg en god plass ved lortbrua – Foto: Ted

Ei stolt mor viser fram eggene sine – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det rare er at de plutselig bare forsvinner i mange timer eller nesten et døgn, før de er tilbake. Vi lurer litt på om de er skikkelig uansvarlige vordende mødre? Er de ute å fester tro?

Reirene dekkes til litt sånn tilfeldig – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

Litt merkelig at eggene tåler å ligge uten varme, selv om de har forsøkt å skjule dem med hva som finnes i nærheten. Noe dun har de ennå ikke fylt redene med.

På enden av lortrenna har Klara funnet et nydelig hjem med utsikt, men hun forsvant raskt da jeg kom til for nære. Men, hun var tilbake og dekket de til – Foto: Ted

Der var hun tilbake og har lagt seg godt til rette – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Siden det bare er halvannen uke igjen her oppe, blir vi neppe vitne til en ny generasjon ærfugl. Ny besetning derimot, kan bare plassere seg i karnappet å beskue «ærfuglfødsler live».

På vei inn i hekke-sesongen – Foto: Ted

Share

To besøk fra oven landet på Hopen siste uke!

Sist uke føltes det som om Hopen var blitt verdens midtpunkt, da besøkene bare raste inn, dvs kom dalene fra himmelen.

Så var første besøk landet – Foto: Ted

Hyggelig lunsj og kaffe og kaker med besetningen på første Seaking som kom på tirsdagen – Foto: Ted

Uka som gikk hadde 330-skvadronen fra Banak (Redningstjenesten – Seaking helikopter) to treningsturer til Ishavet.

 

 

 

På tirsdag kom første besetning (Saver 64) opp hit til lunsj, via først en overnatting på Bjørnøya. Det ble noen hyggelige timer, før de satte kursen direkte til Banak igjen. Denne gangen uten vanlig drivstoff-stopp på Bjørnøya.

 

 

 

 

Torsdag kom et nytt Seaking-helikopter ut av tåka (Saver 15). De hadde også vært innom Bjørnøya, men denne gang bare til lunsj før de kom hit opp for overnatting.

Etter landing spratt den enne etter den andre ut for å gjøre sitt fornødne – Foto: Ted

Og der var hun, blindpassasjeren. Var ikke akkurat lei seg! – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Å jaggu hadde det klart å «snike» seg med en «blindpassasjer» fra Bjørnøya også. Nina Skogheim, 1. kokk på Bjørnøya, fikk en drøm oppfylt, og fikk være med til Hopen.

 

 

 

Det ble et veldig hyggelig besøk, med en gjeng karer som så ut til å trives her oppe, samt nabokjerringa (som vi vel må kunne si om Nina – hun er jo nærmeste nabo). Det ble en lang hyggelig kveld med middag, bading i stamp og 8 nye medlemmer i Nakenbadeklubben på Hopen.

Veldig hyggelig besøk. 5 av 7 hadde ikke vært på Hopen før, mens to av dem var på Hopen første gang allerede i 1991 – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Stampen er alltid en sukess og nytes til fulle. «Nabokjerringa» Nina storkoste seg også – Foto: Ted

I løpet av et par timer hadde vi 8 nye medlemmer i Hopen Nakenbadeklubb – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det ble utvekslet både gamle og nye historier om isbjørn og erfaringer fra Hopen og redningstjenesten. Alle så ut til å stortrives de timene de var  her, men den som strålte aller mest var nok «blindpassasjeren». Hun gikk bare rundt og smilte. Ekstra hyggelig var det jo for oss å få damebesøk, det er vi ikke bortskjemt med.

En stolt og fornøyd gjeng klar til avgang – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Så mye folk og trafikk har vi ikke hatt på Hopen siden vi kom hit, noe vi satte veldig pris på! Men, det gjør alltid godt å finne roen og «slappe av» igjen.

Share