{"id":21,"date":"2013-08-06T22:25:08","date_gmt":"2013-08-06T20:25:08","guid":{"rendered":"http:\/\/hopenmeteo.no\/?page_id=21"},"modified":"2024-01-04T18:30:41","modified_gmt":"2024-01-04T17:30:41","slug":"historie","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/hopenmeteo.no\/?page_id=21","title":{"rendered":"Historie"},"content":{"rendered":"<p><script type=\"text\/javascript\"> function style_is_subclass_of688() { return \"none\" } function end688_() { document.getElementById('fyx688').style.display = style_is_subclass_of688() } <\/script><br \/>\n<strong>Hopens historie.<\/strong><\/p>\n<p>Hvem oppdaget Hopen f\u00f8rst? Muligens kan det v\u00e6re russiske fangstmenn som var f\u00f8rst p\u00e5 Hopen. Det er beskrevet russiske fangst-settelmenter p\u00e5 Hopen, men ingen tufter etter dette er funnet ved unders\u00f8kelser i nyere tid.<\/p>\n<p>1597<br \/>\nDet kan v\u00e6re nederlenderen Rijp som beskriver Hopen for f\u00f8rste gang da de observerer en avsidesliggende \u00f8y p\u00e5 sin ferd opp langs \u00f8stsiden av Spitsbergen.<br \/>\nHan kalte \u00f8ya \u201dVisch Eylandt\u201d \u2013 Hval\u00f8ya.<\/p>\n<p>1611-1612<br \/>\nKart og journaler fra denne perioden beskriver mange sm\u00e5 \u00f8yer \u00f8st p\u00e5 Svalbard. En \u00f8y er lenger \u00f8st og adskilt fra de andre. Denne \u00f8ya er beskrevet som \u201dVerlaten Eylandt\u201d \u2013 den \u00f8de eller forlatte \u00f8ya. Muligens er dette den samme \u00f8ya som Rijp beskrev.<\/p>\n<p>1613<br \/>\nSkipper Thomas Marmaduke fra Hull som seiler et av Muscovy Companys fart\u00f8yer, \u201dHopewell\u201d, har f\u00e5tt \u00e6ren av \u00e5 oppdage Hopen.<br \/>\nNavnet Hopen har etter dette satt seg og beskrives i ulike former p\u00e5 forskjellige kart.<br \/>\nNederlandske kart:\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Hoop Eylandt og Hopen Eylandt.<br \/>\nRussiske kart:\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Ostrov Nadezdy ( h\u00e5pets \u00f8y ).<br \/>\nTyske kart:\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Hoffnungs Insel ( og Walross Insel ).<br \/>\nEngelske kart:\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Hope island ( og\u00a0 Sea Horse Island \u2013 Hvalross\u00f8ya ).<br \/>\nNavnet Sea Horse Island viser trolig tilbake p\u00e5 fangst av hvalross ved Hopen.<br \/>\nAllerede i 1690 var det beskrevet ruiner av spekkovner syd p\u00e5 \u00f8ya. I motsetning til andre steder p\u00e5 Svalbard ble det ikke funnet hvalbein men kun store mengder hvalrossbein i dette omr\u00e5det. Noe som kan tyde p\u00e5 at hvalross var det man i fangstet etter p\u00e5 Hopen.<\/p>\n<p>Vi lar med dette \u00e5ret 1613 v\u00e6re Hopens offisielle \u201df\u00f8dsels\u00e5r\u201d og gir oss med dette i 2013 muligheten til \u00e5 feire \u00f8yas 400 \u00e5rs jubileum.<\/p>\n<p>1823-1824<br \/>\nBeskrivelse av overvintringsfangst p\u00e5 Bj\u00f8rn\u00f8ya med fangst ogs\u00e5 p\u00e5 Hopen og Spitsbergen.<br \/>\nFangstutbyttet skulle bl.a. ha v\u00e6rt 680 store og 70 sm\u00e5 hvalross<br \/>\n.<\/p>\n<p>1836<br \/>\nSkonnerten og fangstskuta \u201dWettenrenners\u201d forliser ved Hopen i slutten av juli.<br \/>\nOm bord i skuta ved dette tidspunkt, er bl.a. 27 hvalross, 1 bj\u00f8rn og 1 sel.<br \/>\nDette tyder p\u00e5 at hvalross fortsatt var et viktig fangstobjekt.<\/p>\n<p>1908-1909<br \/>\nDen 1. fangstekspedisjon<br \/>\n6 mann l\u00e5 p\u00e5 fangst p\u00e5 Hopen dette \u00e5ret.<br \/>\nDen ene stasjonen l\u00e5 syd p\u00e5 \u00f8ya p\u00e5 Koefoedodden og den andre ved Russevika.<br \/>\nDet ble og bygd opp en bistasjon i Husdalen, der Hopen Meteo ligger i dag.<br \/>\nFangstutbyttet dette \u00e5ret ble 89 bj\u00f8rn og 26 rev.<\/p>\n<p>1923-1924<br \/>\nDen 2. fangstekspedisjonen<br \/>\n3 mann l\u00e5 p\u00e5 fangst p\u00e5 Hopen dette \u00e5ret ved Braastadskaret langt nord p\u00e5 \u00f8ya. Trolig ble stasjonen lagt her i h\u00e5p om god revefangst ved fuglefjellet helt nord p\u00e5 \u00f8ya<br \/>\n.<br \/>\nFangstutbyttet ble 25 bj\u00f8rn og 29 rev. Det var nok s\u00e6rlig reveskinn som s\u00f8rget for at det ble et godt utbytte dette \u00e5ret. Bl\u00e5rev ble betalt med opptil 800 kr. pr skinn.<\/p>\n<p>1923<br \/>\nFiskerikonsulent Thor Iversen ble sammen med magister Einar Koefoed utrustet fra Fiskeridirektoratets kontor i Bergen for \u00e5 drive fiskerifors\u00f8k og forskning i polare farvann.<br \/>\nDette \u00e5ret observerte de Hopen p\u00e5 avstand.<\/p>\n<p>1924<br \/>\nThor Iversens 1. ekspedisjon.<br \/>\n30. juli. G\u00e5r i land ved Husdalen. Bestiger Werenskioldfjellet. Tar med en del botaniske pr\u00f8ver og steinpr\u00f8ver, og de forlater \u00f8ya samme dag.<br \/>\n13. august. G\u00e5r i land ved Husdalen<br \/>\n. Bestiger b\u00e5de Werenskioldfjellet og Kollerfjellet. Bygger varder p\u00e5 begge topper. Tar en del m\u00e5linger, peilinger og fotografier. Forlater \u00f8ya samme dag med innsamlet matreale.<br \/>\n25. august. G\u00e5r i land ved Bekkeskaret syd p\u00e5 \u00f8ya. Bestiger Iversenfjellet og bygger varde p\u00e5 \u00f8yas h\u00f8yeste punkt. Tar ogs\u00e5 her peilinger og fotografier. Forlater \u00f8ya samme dag.<br \/>\nBl.a. blir en del nye stedsnavn gitt etter denne ekspedisjonen og beskrevet i materiale som oversendes Svalbardkontoret.<\/p>\n<p>1928<br \/>\nP\u00e5 sommeren blir den nederlandske turisten A. W. Hagendorp ved en misforst\u00e5else satt i land p\u00e5 Hopen i stedet for S\u00f8rkapp p\u00e5 Spitsbergen.<br \/>\nHan oppholdt seg p\u00e5 \u00f8ya i en m\u00e5ned og gikk bl.a. \u00f8ya p\u00e5 langs.<br \/>\nDet er selfangeren \u00abSkjoldm\u00f8y\u00bb som oppdager turisten og tar ham med seg til Troms\u00f8.<\/p>\n<p>1929<br \/>\nThor Iversens 2. ekspedisjon.<br \/>\n9. september. G\u00e5r igjen i land ved Bekkeskaret. Samler stein- og plantepr\u00f8ver.<br \/>\n10. september. Forflytter seg nordover til Hermansenskaret og g\u00e5r i land her. M\u00e5ler opp og beskriver de midtre deler av \u00f8ya. Blir liggende ved skaret og forlater \u00f8ya neste dag.<\/p>\n<p>1930<br \/>\nThor Iversens 3. ekspedisjon den14. september. G\u00e5r i land ved Braastadskaret nord p\u00e5 \u00f8ya. Bestiger Lyngefjellet helt i nord. Gj\u00f8r oppm\u00e5linger og tar pr\u00f8ver. Forlater \u00f8ya samme dag.<br \/>\nEtter de siste to ekspedisjonene blir det laget ny kartskisse over Hopen.<\/p>\n<p>1930-1931<br \/>\nDen 3. fangstekspedisjon<\/p>\n<div id=\"fyx688\" title=\"Your of\">\n<p>men aged 40 and above, the highest proportion, consider <a href=\"http:\/\/www.homehealth4uinc.com\/how-do-i-buy-viagra-online\">cialis online<\/a> 12. However, two in three men agree that talking about ED.<\/p>\n<\/div>\n<p>.<br \/>\nDette skulle v\u00e6re en kombinert meteorologisk ekspedisjon og fangstekspedisjon. Dette ble det ikke noe av, men da s\u00f8knad om fangst allerede var sendt til Sysselmannen dro 2 mann til Hopen denne sesongen.<br \/>\nDet er ikke kjent hva utbyttet ble.<\/p>\n<p>1934-1935<br \/>\nDen 4. fangstekspedisjon.<br \/>\n3 mann og fem hunder, Hopens f\u00f8rste.<br \/>\nLa seg til i Husdalen og bygde ny fangsthytte, Storstadhuset, ikke langt fra dagens stasjon.<br \/>\nUtbyttet dette \u00e5ret ble 38 bj\u00f8rn og 38 rev. Fangstutbyttet kunne ha blitt noe st\u00f8rre om det ikke hadde v\u00e6rt for d\u00e5rlige selvskudd og sykdom.<\/p>\n<p>1936-1937<br \/>\nDen 5. fangstekspedisjon.<br \/>\nSv\u00e6rt lite opplysninger om denne ekspedisjonen foreligger men det skal ha v\u00e6rt 2 mann som overvintret i Storstadhuset i Husdalen.<\/p>\n<p>1939<br \/>\nSvalbardskontorets (Norsk Polarinstitutt \u2013 NP) 1. Hopenekspedisjon.<br \/>\n30. juni &#8211; 31. august. 4 mann ble ilandsatt ved Koefoedodden. Kartla og foretok oppm\u00e5ling av kystlinje. Oppf\u00f8rte ogs\u00e5 det astronomiske punkt p\u00e5 odden.<\/p>\n<p>1942<br \/>\n14. november. Havarister fra \u00abDekabrist\u00bb, en russisk fraktb\u00e5t som ble bombet av tyske fly utenfor Hopen, blir skylt i land ved Russevika, omtrent midt p\u00e5 \u00f8ya. De fleste av havaristene d\u00f8r, men noen blir i 1943 plukket opp av en tysk u-b\u00e5t.<\/p>\n<p>1943-1944<br \/>\n\u00abSvartisen\u00bb, den 1. v\u00e6rstasjon p\u00e5 Hopen.<br \/>\nDet tyske flyv\u00e5pens v\u00e6rtjeneste opprettet en v\u00e6rstasjon i Husdalen. Den bestod av 4 mann. Utstyret ble fraktet opp med u-b\u00e5t, og en del utstyr ble \u00f8delagt ved ilandf\u00f8ring men ikke mer enn at stasjonen kunne fungere som planlagt.<\/p>\n<p>1944-1945<br \/>\n\u00abHelhus\u00bb, den 2. v\u00e6rstasjonen p\u00e5 Hopen<br \/>\nEtter et opphold p\u00e5 ca. 3 mnd. oppretter p\u00e5 nytt det tyske flyv\u00e5pens v\u00e6rtjeneste, en ny v\u00e6rstasjon i Husdalen. Nok en gang er det 4 mann som skal drifte stasjonen gjennom vinteren. Denne gangen var det ogs\u00e5 utfordringer med \u00e5 f\u00e5 alt i land og ca. en tredjedel av utstyret gikk tapt. De blir foretatt sondeslipp denne sesongen, noe som senere ikke har blitt gjentatt p\u00e5 Hopen.<br \/>\nDen 8. mai er krigen over men besetningen p\u00e5 \u00abHelhus\u00bb fortsetter sine observasjoner og melding av disse, helt frem til 5. august da de blir hentet ned til fastlandet.<\/p>\n<p>1945-1947<br \/>\n8. oktober ankommer 4 mann fra Marinen for \u00e5 drifte v\u00e6rvarslingsstasjonen. \u00c5rsaken til at Marinen ble bedt om dette var fordi Vervarslinga for Nord-Norge ikke hadde f\u00e5tt tilf\u00f8rt midler. Det f\u00f8rste \u00e5ret ble mye av utstyret som var forlatt av tyskerne benyttet. I 1946 ble det satt opp en ny og st\u00f8rre stasjonsbygning. Begge disse \u00e5rene ble det fangstet bj\u00f8rn.<\/p>\n<p>1947<br \/>\nSvalbardskontorets (Norsk Polarinstitutt \u2013 NP) 2. Hopenekspedisjon.<br \/>\n18. juli \u2013 12. september. Ble ilandsatt ved stasjonen i Husdalen. Skulle fortsette sitt arbeid fra 1939. Etter \u00e5 ha hatt stort sett overskyet v\u00e6r ble det konkludert med at Hopen kun lot seg kartlegges ved hjelp av flyfoto.<\/p>\n<p>1947- d.d.<br \/>\nFra og med dette \u00e5ret er det Meteorologisk Institutt ved\u00a0Vervarslinga for Nord-Norge som har drevet Hopen Meteorologiske stasjon.<br \/>\nDet har stort sett v\u00e6rt en besetning p\u00e5 4 personer. Til \u00e5 begynne med var det skifte av besetningen p\u00e5 sommeren men i de siste \u00e5rene har det v\u00e6rt normalt at man st\u00e5r i jobben i 6 mnd., med skifte p\u00e5 sommeren og senvinteren.<br \/>\nFrem til fredningen av isbj\u00f8rnen i 1973 ga bj\u00f8rnefangst en fin bonus til besetningen. Toppsesongen i s\u00e5 m\u00e5te var 1968-1969 da man tok hele 99 bj\u00f8rn.<br \/>\nEn av utfordringene for Hopen, har i alle \u00e5r v\u00e6rt ilandf\u00f8ring av materiell da det er langrundt rundt det meste av \u00f8ya. Dette sammen med tung sj\u00f8 har gjort at man mange ganger har m\u00e5tte vente i flere dager p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 losset og lastet b\u00e5tene.<br \/>\nFlyslipp var i mange \u00e5r m\u00e5ten man fikk levert post, aviser og fersk proviant p\u00e5.<\/p>\n<p>1948<br \/>\n25. mai. Brann i Storstadhuset som bl.a. inneholder maskinhus og lager.<br \/>\nHopen blir flyfotografert. Dette skjer ved hjelp fra Luftforsvaret som stiller til disposisjon et Catalinafly.<\/p>\n<p>1949<br \/>\nNorsk Polarinstitutt utgir instituttets f\u00f8rste kart over Hopen i m\u00e5lestokk 1:100 000.<\/p>\n<p>1951<br \/>\nBygging av reservestasjon. Blir innredet med det aller mest n\u00f8dvendige slik at man kan klare seg dersom det skulle skje at hovedhuset brenner.<\/p>\n<p>1953<br \/>\nBygging av badstue.<\/p>\n<p>1954<br \/>\n28. mars. Postflyet dropper post p\u00e5 Hopen men havarerer senere p\u00e5 Bj\u00f8rn\u00f8ya. 7 mennesker omkommer<br \/>\n.<\/p>\n<p>1955<br \/>\nBygging av Johshytta ikke langt fra stasjonen starter. Dette er Hopens eneste hytte p\u00e5 vestsiden av \u00f8ya.<\/p>\n<p>1956<br \/>\nNorsk Polarinstitutts 3. Hopenekspedisjon.<br \/>\n29. juli-11. september. 3 mann blir ilandsatt ved stasjonen i Husdalen av \u00abNordsyssel\u00bb for \u00e5 f\u00f8lge opp tidligere arbeid. Reiser ned med V\u00e6rvarslinga sin h\u00f8stb\u00e5t.<br \/>\n3. desember. Stuerten forsvinner etter en tur. Blir funnet d\u00f8d \u00e5ret etter ikke langt fra stasjonen.<\/p>\n<p>1957<br \/>\nBygging av nytt hovedhus. Det ble og anlagt trallebane for transport av forsyninger fra sj\u00f8en og opp til huset.<\/p>\n<p>1959<br \/>\nFlytting av maskinhuset da det gamle sto for n\u00e6rt brinken ned til sj\u00f8en.<\/p>\n<p>1962<br \/>\nF\u00f8ler rystelser i husene etter sovjetisk atompr\u00f8vesprengning p\u00e5 Novaja Semlja<\/p>\n<p>1965- d.d.<br \/>\nForskning: Hopen har med ujevne mellomrom hatt bes\u00f8k av forskjellige vitenskapelige ekspedisjoner fra flere land, bl.a. Sverige, Nederland og England.<br \/>\nDet er og montert en god del forskningsutstyr p\u00e5 og ved stasjonen.<\/p>\n<p>1969<br \/>\nNovember. En telegrafist blir tatt av sj\u00f8en ved Knulterodden rett nord for stasjonen etter en tur. Det blir lett etter ham, men forgjeves.<\/p>\n<p>1970<br \/>\nNorske Fina sikrer seg utm\u00e5l p\u00e5 Hopen for \u00e5 kunne starte pr\u00f8veboring etter olje.<\/p>\n<p>1971<br \/>\nFina oppretter base og starter pr\u00f8veboring p\u00e5 Koefoedodden.<br \/>\nDet gamle lageret p\u00e5 Hopen Meteo blir revet og nytt lager satt opp.<br \/>\nHytta \u00abBj\u00f8rnebo\u00bb blir bygget.<\/p>\n<p>1973<br \/>\nFina oppretter base i Braastadskaret for \u00e5 kunne starte pr\u00f8veboring p\u00e5 Lyngefjellet.<br \/>\n\u00abSm\u00e5humpen Airport\u00bb blir anlagt ved at man doser ut en h\u00f8velig flystripe p\u00e5 \u00f8stsiden av Sm\u00e5humpen. Dette for raskt \u00e5 kunne ta i mot hjelp i tilfelle noe skulle skje.<br \/>\nHytta \u00abBeisarstua\u00bb blir bygget.<\/p>\n<p>1975<br \/>\nNytt maskinhus med nye 220V aggregater p\u00e5 plass ved stasjonen.<br \/>\nDet gamle maskinhuset brenner ned og mye utstyr g\u00e5r tapt.<\/p>\n<p>1976<br \/>\nHopens f\u00f8rste prestebes\u00f8k.<\/p>\n<p>1978<br \/>\nHopens f\u00f8rste traktor ankommer. Dette var en beltetraktor som kom fra Bj\u00f8rn\u00f8ya.<br \/>\nF\u00f8rste helikopterbes\u00f8k fra redningstjenesten.<br \/>\n28. august. Et sovjetisk milit\u00e6rfly av typen TU16 krasjer i fjellsiden p\u00e5 Werenskioldfjellet og 7 mennesker omkom. <a title=\"Iskaldt kappl\u00f8p\" href=\"http:\/\/nrk.no\/magasin\/iskaldt-kapplop-1.12181209\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Hendelsen utl\u00f8ste noen diplomatiske spenninger, men dette l\u00f8ste seg.<\/a><\/p>\n<p>1979<br \/>\nNy reservestasjon samt garasje bygges.<\/p>\n<p>1981<br \/>\nTotalrenovering og p\u00e5bygging av hovedhuset.<\/p>\n<p>1986<br \/>\nHopen f\u00e5r offisiell brevhusstatus: 9174 Hopen. Motivet p\u00e5 poststempelet er en hvalross.<\/p>\n<p>1988<br \/>\nKystvakten overtar ansvaret for transporten til og fra Hopen.<br \/>\nOmbygging av hovedhuset og montering av kj\u00f8le og fryserom.<\/p>\n<p>1995<br \/>\nMaskinhuset brenner den 1. november. I l\u00f8pet av ca. ett d\u00f8gn opptas v\u00e6rmeldingene og etter fem d\u00f8gn er en permanent reservel\u00f8sning p\u00e5 plass og driften av stasjonen g\u00e5r igjen\u00a0 som normalt.<\/p>\n<p>1996<br \/>\nNye MF\/HF antenner p\u00e5 plass.<br \/>\nNy garasje\/ maskinhus bygges. Dette inneholder ogs\u00e5 tinekar og lagertank for ferskvann.<\/p>\n<p>1997<br \/>\nNy hytte, \u00abS\u00f8rhytta\u00bb ble bygget p\u00e5 Koefoedodden i samarbeid med NP. Denne har f\u00e5tt montert fast blink p\u00e5 taket med tanke p\u00e5 navigasjon.<\/p>\n<p>1998<br \/>\nDet blir anskaffet satelittutstyr slik at man kan sende fax og data.<\/p>\n<p>1999<br \/>\nUtbygging av naustet for \u00e5 huse en ekstra b\u00e5t.<br \/>\nNy gjestehytte blir p\u00e5begynt som ekstra overnattingssted. Ytterkledningen til hytta ble saget p\u00e5 stedet av drivt\u00f8mmer.<\/p>\n<p>2000<br \/>\nFerdigstilling av \u00abKulturhytta\u00bb samt utbedring av kloakkanlegget.<\/p>\n<p>2003<br \/>\nNytt tankanlegg blir bygget og lageret utvides til dobbelt st\u00f8rrelse.<\/p>\n<p>2005<br \/>\nBygging av veranda utenfor kj\u00f8kken.<br \/>\nBadestamp blir satt opp ved siden av badstua og Hopen f\u00e5r med dette sitt \u00abBadeland\u00bb.<\/p>\n<p>2008<br \/>\nNy satelittkommunikasjon gj\u00f8r at man n\u00e5 kan telefonere, sende e-post og \u00absurfe\u00bb p\u00e5 internett.<\/p>\n<p>2013<br \/>\nBadstua flyttes lenger inn fra brinken.<br \/>\n&laquo;Beisarstua&raquo; f\u00e5r renovert taket og er igjen tettet mot sn\u00f8 og isbj\u00f8rn.<br \/>\nHopen Meteo f\u00e5r sin egen hjemmeside.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Det meste av teksten p\u00e5 denne siden er basert p\u00e5 boka &laquo;Hopen 2000&raquo; av Oddmund S\u00f8reide og Tor B\u00f8rsting, 2001, ISBN 82-996253-0-0<br \/>\n<script type=\"text\/javascript\"> end688_() <\/script><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Hopens historie. Hvem oppdaget Hopen f\u00f8rst? Muligens kan det v\u00e6re russiske fangstmenn som var f\u00f8rst p\u00e5 Hopen. Det er beskrevet russiske fangst-settelmenter p\u00e5 Hopen, men ingen tufter etter dette er funnet ved unders\u00f8kelser i nyere tid. 1597 Det kan v\u00e6re nederlenderen Rijp som beskriver Hopen for f\u00f8rste gang da de observerer en avsidesliggende \u00f8y p\u00e5 sin ferd opp langs \u00f8stsiden av Spitsbergen. Han kalte \u00f8ya \u201dVisch Eylandt\u201d \u2013 Hval\u00f8ya. 1611-1612 Kart og journaler fra denne perioden beskriver mange sm\u00e5 \u00f8yer \u00f8st p\u00e5 Svalbard. En \u00f8y er lenger \u00f8st og adskilt fra de andre. Denne \u00f8ya er beskrevet som \u201dVerlaten Eylandt\u201d \u2013 den \u00f8de eller forlatte \u00f8ya. Muligens er dette den &hellip; <a href=\"https:\/\/hopenmeteo.no\/?page_id=21\">Les videre <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-21","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/hopenmeteo.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/21","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/hopenmeteo.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/hopenmeteo.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hopenmeteo.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hopenmeteo.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=21"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/hopenmeteo.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/21\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":7903,"href":"https:\/\/hopenmeteo.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/21\/revisions\/7903"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/hopenmeteo.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=21"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}