![\"Her](\"https:\/\/hopenmeteo.no\/wp-content\/uploads\/2013\/08\/SAM_4080.jpg\")
<\/a><\/figure>\n\n\n\n<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
En antar at \u00f8yas eldste opprinnelse kan g\u00e5 tilbake til sein Trias eller tidlig Jura. Trias regnes som den eldste perioden i jordas mellomalder – ca 200 millioner \u00e5r siden. Jura som vi mest kjenner som dinosaurenes tidsalder startet fra 199,6 millioner \u00e5r siden og varte til 145,5 millioner \u00e5r siden. Alts\u00e5 var det dinosaurer p\u00e5 jordkloden n\u00e5r Hopen fikk sin opprinnelse.
Sedimentene har forskjellig opphav som marine bergarter og ikke marine bergarter. I dette finnes det rester av plante- og dyremateriale, og fossiler finnes rundt om p\u00e5 \u00f8ya. Ikke de store forekomstene men det er mye av muslinger og sj\u00f8gress. G\u00e5r en p\u00e5 stranda p\u00e5 stasjonsomr\u00e5det og spesielt nordover mot fuglefjellet, finner en disse.<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n
<\/a><\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
Bergartene p\u00e5 Hopen er ganske skj\u00f8re. De smuldrer lett opp, etter \u00e5 ha blitt utsatt for frost og tining gjentatte ganger. Permafrosten g\u00e5r dypt i berggrunnen og sprenger sedimentlagene i stykker n\u00e5r de n\u00e6rmer seg overflaten. Sedimentene har blitt omdannet til sandstein og noen steder mergel som inneholder skifer og kalk. Det finnes ogs\u00e5 tynne lag av kull og av flintstein. De to store fjellene\u00a0p\u00e5 hver sine av \u00f8ya, Iversenfjellet i s\u00f8r og Lyngefjellet i nord, best\u00e5r av hard sandstein og har bratte kanter ned i havet\u00a0p\u00e5 alle kanter bortsett fra innover mot \u00f8ya og for Iversenfjellet sin del, en st\u00f8rre odde som stikker ut p\u00e5 \u00f8stsiden (Kofoedodden). I de\u00a0midtre deler av \u00f8ya heller lagene skr\u00e5tt mot \u00f8st og her finner en st\u00f8rre avrenning og de fleste av bekkene finner vi her. Det er f\u00e5 bekker som renner vestover. P\u00e5 Djupsalen finner en den st\u00f8rste vestvendte bekken i et skar og en finner et lignende skar med bekk rett p\u00e5 s\u00f8rsida av toppen av Bl\u00e5fjell.
Den siste istiden er vel det som er starten av den egentlige historien til Hopen. Det var da \u00f8ya steg opp av havet, da isen begynte \u00e5 smelte og trykket p\u00e5 jorda ble lettere slik at landhevingen begynte. Og etter hvert stakk de f\u00f8rste fjellene p\u00e5 Hopen opp av isen. Det finnes rester av skuringsstriper etter isen flere steder p\u00e5 Hopen, men p\u00e5 grunn av erosjon av vann, vind og sn\u00f8 er disse i ferd med forsvinne eller viskes ut. Det er gjort klartlegging av disse og finnes beskrevet i boka ‘Hopen 2000’.
Da isen smeltet og blottla \u00f8ya ble det dannet terrasser der\u00a0drivved ble f\u00f8rt i land av havstr\u00f8m og vind. Etter hvert som havniv\u00e5et sank\/\u00f8ya hevet seg ble det flere slike terrasser oppover i terrenget.\u00a0Disse terrassen er godt synlig og en kan finne drivved som er ca 10 000 \u00e5r gammelt stikkende ut av fjellsiden. Spesielt er dette godt synlig fra sj\u00f8siden \u00f8st p\u00e5 Bl\u00e5fjell.
Isen bragte med seg flere fremmede bergarter, noe som en lett kan finne p\u00e5 stranda ved stasjonen. R\u00f8dlige steiner som er mye hardere enn den lokale sandsteinen som smuldrer opp, finner en overalt p\u00e5 strendene p\u00e5 \u00f8ya.<\/p>\n\n\n
<\/a><\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
\u00d8yas tillintetgj\u00f8relse.<\/span> <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Det er tydeligst \u00e5 se dette p\u00e5 sommeren, n\u00e5r sn\u00f8skavlene smelter og etter st\u00f8rre regnskyll. Da vaskes ut st\u00f8rre partier av oppsmuldret sandstein og leire som raser nedover og til slutt ut i havet.<\/p>\n\n\n <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Det raser ofte ut i fuglefjellene nord og s\u00f8r for stasjonen, noe som en m\u00e5 v\u00e6re klar over hvis en skal forsere disse.<\/p>\n\n\n
Det h\u00f8res dramatisk ut, men det er slik i naturen at det finnes krefter som presser land opp av havet, mens andre krefter pr\u00f8ver \u00e5 jevne dette ut igjen. Vind, vann, sn\u00f8 og frost er de fire kreftene som sammen med \u00f8yas spesielle geologi, de lagvise formasjonene av sandstein og noen andre bergarter, som eroderer \u00f8ya.<\/p>\n\n\n<\/a><\/a>