![\"Oxyria](\"https:\/\/hopenmeteo.no\/wp-content\/uploads\/2013\/08\/Fjellsyretue.jpg\")
Fjellsyre tilh\u00f8rer Slireknefamilien og er en fler\u00e5rig urt: Den har glatte, nyreformede blad som brer seg ut i en tue ved bakken. Bladene er gr\u00f8nne men kan ha iblandt r\u00f8dt p\u00e5 enkelte blader. Blomsterstengelen reiser en god del h\u00f8yere enn bladene, opp til 10-20 cm over bakken og blomstene er svakt r\u00f8de eller gr\u00f8nne og sitter tett i tett oppover blomsterstengelen. Fr\u00f8ene er dypr\u00f8de flate n\u00f8tter med vinger. Planten er rik p\u00e5 C-vitamin, oksalsyre og fruktsyre og ble derfor brukt b\u00e5de som medisinplante og et viktig C-vitamintilskudd for fangstfolk og jegere. En skal v\u00e6re noe forsiktig \u00e5 spise for mye av den pga. oksalsyra, men ved \u00e5 drikke melk til n\u00f8ytraliseres denne syra.
Fjellsyre finnes over hele \u00f8ya, men trives best der det er jevnt fuktig og god tilgang p\u00e5 nitrogen (f.eks. ved fuglefjell eller andre steder der fugler oppholder seg og avgir eksrementer). Den er sjelden \u00e5 finne noe s\u00e6rlig i de h\u00f8yereliggende omr\u00e5dene av \u00f8ya.
Fjellsyra er vakker \u00e5 se til n\u00e5r den har satt fr\u00f8ene og er synlig langt utover h\u00f8sten.<\/p>\n\n\n\n
Se flere bilder av fjellsyre her.<\/a><\/p>\n\n\n\n Flere sildreplanter er \u00e5 finne, b\u00e5de tuesildre, knoppsildre og r\u00f8dsilre blomstrer fra stasjonen og ihvertfall opp mot Trollkallens h\u00f8yde.<\/p>\n\n\n\n Se flere bilder av R\u00f8dsildre her.<\/a><\/p>\n\n\n\n R\u00f8dsildre, Saxifragia oppositifolia, tilh\u00f8rer Sildrefamilien og er den av sidlreartene som vises tydeligst p\u00e5 forsommeren til midtsommers. Store flater kan v\u00e6re r\u00f8dlig av sildra n\u00e5r den er i blomst. Planten er eviggr\u00f8nn og kan opptre i store felt og tuer eller som enkeltindivider innimellom andre blomsterarter. Den er rikest forekommende i de lavereliggende delene av \u00f8ya men en og annen kan finnes p\u00e5 midlere h\u00f8yder av \u00f8ya (opp mot 100 meter). Se bilder av flere tuesildrer her.<\/a><\/p>\n\n\n\n Denne sildrearten, Saxifragia cespitosa, er ganske gjenkjennelig, da den vokser i sm\u00e5 tette tuer som en gr\u00f8nn og hvit-gulig sn\u00f8ball. Blomstene har gr\u00f8nne begerbland, der blomsten er stor i forhold til bladene og er hvit eller gulhvit. Den har som oftest 2 grifler i blomsten. Bladene vokser p\u00e5 korte stengler i tette rosetter og kan se ut som sm\u00e5, gr\u00f8nne kopier av blomstene. Blomstene sitter p\u00e5 korte, ugrenete stengler, enten en og en eller 2 blomster p\u00e5 hver grenspiss. Formen p\u00e5 planten kan variere mye. Det kan observeres planter som er flotte og hvite og planter som er mer hvitgule i blomsten. Se bilder av flere knoppsildrer her.<\/a><\/p>\n\n\n\n Knoppsildre, Saxifragia cernua, er en art som finnes over hele \u00f8ya. Den er imidlertid noe vanskeligere \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 enn sine slektninger r\u00f8dsildra og tuesildra da den som oftest vokser en og en og har en skj\u00f8r, liten hvit blomst. Den kan ogs\u00e5 danne sm\u00e5 tuer, med blader som sitter frodig p\u00e5 stengelen ved bakken, men mindre og med st\u00f8rre mellomrom lengre opp p\u00e5 stengelen. Stengelen er som regel ikke grenet og har ofte en eller flere knekk som endrer retningen p\u00e5 stengelen. I disse knekkene er det et eller to blad og r\u00f8dbrune yngelknopper, derav navnet p\u00e5 planten. Grannsildren p\u00e5 dette bildet er den som er r\u00f8d som st\u00e5r innimellom de hvite blomstene til sn\u00f8arve.<\/p>\n\n\n\n Grannsildre, Saxifragia tenuis, kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 og kan forveksles med sn\u00f8sildre. Vi har vurdert v\u00e5rt funn til \u00e5 v\u00e6re grannsildre. Blomsten skifter farge fra hvit til r\u00f8d mot slutten av blomstringen og kan forvirre turg\u00e5eren. Se flere bilder av Sn\u00f8sildre her.<\/a><\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Sn\u00f8sildre, Saxifragia nivalis, kan\u00a0 minne noe om grannsildre og har en rosett av tykke grovtaggete og stilkete blader. Bladene ser ut som omvendte egg og er bredt avrundet i spissen. De har en kraftig stilk og er r\u00f8de p\u00e5 undersiden.\u00a0 Blomstene er sm\u00e5 og hvite men de blomsterkapslene er rosa f\u00f8r de blomstrer. Den har en svak blomsterduft. Se bilder av flere polarsoleier her.<\/a><\/p>\n\n\n\n Polarsoleie, Ranunculus sulphureus, er en solstr\u00e5le \u00e5 finne, der den lyser oppe med sin klare, glinsende gulfargete blomst p\u00e5 gr\u00f8nne blader. De nederste bladene er flikete og kileformet mot stilken. De \u00f8vre bladene er mer avrundet og rundtakket. Det er som regel 1-2 blader p\u00e5 hver stengel. Blomsten er 1-2 cm bred, svovelgul med 5 kronblad og 5 kraftig brunlodne begerblad. Frukthodet har lange brune h\u00e5r mellom n\u00f8ttene. Se bilder av flere dvergsoleier her.<\/a><\/p>\n\n\n\n Dvergsoleie, Ranunculus pygmaeus, finnes det rikt av rett s\u00f8r for stasjonen, ved fra brua og til helipaden. Den er en liten, ca 5 cm h\u00f8y, plante som gj\u00f8r lite av seg f\u00f8r den blomstrer. Men plutselig setter blomstringen til og det lyser opp i omr\u00e5det. Den blomstrer like etter at Polarsoleia har begynt \u00e5 blomstre, men blomstringen er kort og hektisk. Stengelen er litt brunh\u00e5ret og strekker seg mye etter blomstringen. Opp til 10 cm kan de strekke seg da. Se flere bilder av sn\u00f8arve her.<\/a><\/p>\n\n\n\n Sn\u00f8arve, Cerastium arcticum, er en plante som er lett \u00e5 finne, ogs\u00e5 n\u00e5r den ikke er i blomst. Bladene er noe gr\u00e5gr\u00f8nne og planten er h\u00e5rete. \u00d8verste stengelbladpar uten hinnekant. Begerbladene er butte og er med hinnekant. Den setter 1-2 blomster p\u00e5 hver stengel og er hvite. Se flere bilder av polarskj\u00f8rbuksurt her.<\/a><\/p>\n\n\n\n Polarskj\u00f8rbuksurt, Cochlearia groenlandica, har v\u00e6rt en av \u00f8yas viktigste planter, da den inneholder store mengder vitamin C. Vitamin C-mangel kan som sikkert mange vet, f\u00f8re til skj\u00f8rbuk, en sykdom som f\u00f8rte til bl\u00f8dninger i mageregionen og var d\u00f8delig. Polarskj\u00f8rbuksurten sammen med fjellsyra ga viktig tilskudd til C-vitamin for de som drev p\u00e5 med jakt og fangst p\u00e5 \u00f8ya.Det er en lav plante med flat rosett og virker saftfull og glinsende og tilh\u00f8rende korsblomstfamilien (i slekt med hodek\u00e5l, blomk\u00e5l osv.). Den har en base med blader som vokser i en rosettform, trykket ned i marken. Rosettbladene er langstilkete og er rund eller nyreformet. Stengelbladene er sittende, buktaggete og ovale. Blomstene er sm\u00e5 og lite fremtredende pga. grove og tykke stengler, men antallet blomster gj\u00f8r at den skinner opp allikevel. Se flere blder av svalbardvalmue her.<\/a><\/p>\n\n\n\n Svalbardvalmuen, Papaver dahlianum, er selve dronninga blant blomstene p\u00e5 \u00f8ya. Den er ganske beskjeden f\u00f8r den setter blomst med en lav rosett av blader som presser seg ned mot grunne. Plutselig strekker blomsterknoppen seg opp fra grunnen og f\u00e5r den karakteristikse, nedoverb\u00f8yde, noe hengende, lodne kapselen. Kapselen svulmer opp og sprekker og blomsten folder seg ut med 4 store kronblad. Det finnes to fargevarianter, en hvit og en gul, og begge finnes p\u00e5 \u00f8ya. Ved stasjonen dominerer den hvite i skr\u00e5ningene over stasjonen, mens i skr\u00e5ningen opp fra nordsia av Bj\u00f8rnsletta ved den nordre Husdalsbekken finner en store forekomster av gul valmue. Vi har ikke klart \u00e5 finne ut hva slags type sort dette er. Noen som kjenner den igjen?<\/p>\n\n\n Se flere bilder av sopp her.<\/a><\/p>\n\n\n\n Vi har ikke klart \u00e5 finne ut hva slags lavarter som er avbildet her og p\u00e5 de neste sidene. Noen som kan hjelpe oss?<\/p>\n\n\n Se flere bilder av lav her.<\/a><\/p>\n\n\n\n Vi er usikre p\u00e5 hvilke mosearter vi har avbildet her og p\u00e5 den underliggende siden om mose. Noen som kan hjelpe oss?<\/p>\n\n\n Se flere bilder av mose her.<\/a><\/p>\n\n\n\n Det finnes en del gressarter p\u00e5 \u00f8ya. Et av dem har vi klart \u00e5 identifisere, tror vi. Vi pr\u00f8ver oss p\u00e5 f\u00f8lgende.<\/p>\n\n\n\n Se flere bilder av Polarreverumpe her.<\/a><\/p>\n\n\n\n Polarreverumpe, Hierochlo\u00eb alpina, er en fler\u00e5rig grasart som kan bli 15-25 cm h\u00f8y. Den har str\u00e5 som st\u00e5r enkeltvis men kan ha utl\u00f8pere dypt i marken. Bladskjedene er noe oppbl\u00e5ste og er ru p\u00e5 oversiden. Den har enblomstret sm\u00e5aks i mykt, kort og kjevleformet aks. Den er m\u00f8rk av farge og med hvite, myke h\u00e5r. Andre gressarter, her representert ved en av dem. Se flere av dem p\u00e5 denne siden.<\/a><\/p>\n\n\nR\u00f8dsildre<\/h1>\n\n\n
![\"R\u00f8dsildre\"](\"https:\/\/hopenmeteo.no\/wp-content\/uploads\/2013\/08\/R\u00f8dsildre3.jpg\")
<\/a><\/figure>\n<\/div>\n\n\n
Den blir kun 2-5 cm h\u00f8y og stengelen kryper langs bakken og kan danne store puter eller matter. Den en er den eneste arten i bergsildrefamilien som har r\u00f8de blomster som sitter en og en p\u00e5 hver sin korte stengel. Fargen kan g\u00e5 over i purpurfarget. Den setter knoppene p\u00e5 h\u00f8sten og er derfor en av de tidlige artene som blomstrer p\u00e5 \u00f8ya.
Blomstene er spiselige og inuittene p\u00e5 Gr\u00f8nland spiser de nektarfylte blomstene. P\u00e5 Hopen er R\u00f8dsildre som andre planter i naturreservatet, fredet.
Bladene er sm\u00e5, tungeformet, stive og harde med stive h\u00e5r langs kanten.
Den vokser p\u00e5 forskjellig grunn, b\u00e5de p\u00e5 t\u00f8rre og fuktige steder og p\u00e5 \u00e5pen grus eller i tett vegetasjon.
En kan skille mellom to underarter, den ene som vokser i tuer og matter p\u00e5 fuktige steder, den andre i l\u00f8se tuer eller i lange utl\u00f8pere der tueformen mangler, gjerne p\u00e5 flate, steinete omr\u00e5der. Det er sm\u00e5 forskjeller, men blomstene er mer \u00e5pne og kronbladene smalere p\u00e5 den siste varianten, enn den som vokser i tette tuer og matter.<\/p>\n\n\n\nTuesildre<\/h1>\n\n\n
![\"Tuesildre\"](\"https:\/\/hopenmeteo.no\/wp-content\/uploads\/2013\/08\/Tuesildre2.jpg\")
<\/a><\/figure>\n<\/div>\n\n\n
Den vokser p\u00e5 grusete og vegetasjonsdekkende lokaliteter og kan finnes helt opp p\u00e5 h\u00f8ydeplat\u00e5ene. Der oppleves det at blomstringen skjer sjeldnere.
Tuesildras fr\u00f8 er godt synlig utover h\u00f8sten og gj\u00f8r at tuesildra er like s\u00e5 vakker p\u00e5 h\u00f8sten som n\u00e5r den er i blomst om sommeren.<\/p>\n\n\n\nKnoppsildre<\/h1>\n\n\n
![\"Knoppsildre\"](\"https:\/\/hopenmeteo.no\/wp-content\/uploads\/2013\/08\/Knoppsildre-tue.jpg\" "\\"Knoppsildre\\"")
<\/a><\/figure>\n<\/div>\n\n\n
Den vokser p\u00e5 fuktige steder p\u00e5 grus og i mose, b\u00e5de i lavlandet og p\u00e5 toppene og h\u00f8ydeslettene.\u00a0En finner mange av denne arten i skr\u00e5ningene rett over stasjonen.
Knoppsildra er den blomstene som har lengst blomstringsperiode. Den er \u00e5 finne i blomst til langt uti september.<\/p>\n\n\n\nGrannsildre<\/h1>\n\n\n\n
![\"Grannsildre](\"https:\/\/hopenmeteo.no\/wp-content\/uploads\/2013\/08\/Sn\u00f8arve-og-Grannsildre-i-tue.jpg\")
<\/a><\/figure>\n\n\n\n
Den er 4-10 cm h\u00f8y og har en liten rosett av tykke, blanke og sm\u00e5taggete blad med bred bladstilk. De er r\u00f8dbrune p\u00e5 undersiden og med enkelte grove h\u00e5r. Opp fra rosetten vokser en tynn, r\u00f8dbrun og nesten snau stengel med \u00e5pen blomsterstand i toppen.
Fr\u00f8kapsel med spisse horn som er sterkt tilbakeb\u00f8yde.
Den vokser p\u00e5 fuktige steder, gjerne sammen med andre planter som mose og som p\u00e5 bildet her, sn\u00f8arve.<\/p>\n\n\n\nSn\u00f8sildre<\/h1>\n\n\n
![\"Sn\u00f8sildre\"](\"https:\/\/hopenmeteo.no\/wp-content\/uploads\/2013\/08\/Sn\u00f8sildre-300x168.jpg\")
<\/a><\/figure>\n<\/div>\n\n\n
Den vokser p\u00e5 grus og trives godt b\u00e5de p\u00e5 t\u00f8rre flater som p\u00e5 fuktige omr\u00e5der.<\/p>\n\n\n\nPolarsoleie<\/h1>\n\n\n
![\"Polarsoleie\"](\"https:\/\/hopenmeteo.no\/wp-content\/uploads\/2013\/08\/Polarsoleie-3.jpg\" "\\"Polarsoleie\\"")
<\/a><\/figure>\n<\/div>\n\n\n
Den vokser p\u00e5 fuktige steder, langs bekker, men oftest p\u00e5 \u00e5pen jord.<\/p>\n\n\n\nDvergsoleie<\/h1>\n\n\n
![\"Dvergsoleie\"](\"https:\/\/hopenmeteo.no\/wp-content\/uploads\/2013\/08\/Dvergsoleie.jpg\")
<\/a><\/figure>\n<\/div>\n\n\n
Bladene er gr\u00f8nn og med lappete fliker. Det er mange blader ved grunnen. Blomsten er 5-6 mm brede og gule. De har kraftig h\u00e5rete begerblad.
Den setter fr\u00f8hode ganske raskt og best\u00e5r av en ansamling av sm\u00e5 n\u00f8tter med kort, buet nebb. Se p\u00e5 bildesiden for \u00e5 se n\u00e6rbilde av fr\u00f8ene.
vergsoleie vokser p\u00e5 fuktige steder mellom mose og langs bekker eller sildrende vann.<\/p>\n\n\n\nSn\u00f8arve<\/h1>\n\n\n
![\"Sn\u00f8rarve\"](\"https:\/\/hopenmeteo.no\/wp-content\/uploads\/2013\/08\/Sn\u00f8arvetue.jpg\")
<\/a><\/figure>\n<\/div>\n\n\n
Den vokser i st\u00f8rre eller mindre tuer og enkelte omr\u00e5der p\u00e5 \u00f8ya kan en finne tuene tett i tett, som for eksempel p\u00e5 Bj\u00f8rnstranda, ca 800 meter nord for Johshytta.Sn\u00f8arve finnes i mindre tuer i skr\u00e5ningen rett opp for stasjonen, under ‘oljeberget’.
Den m\u00e5 ha noe fuktighet men ikke utpreget v\u00e5te steder.<\/p>\n\n\n\nPolarskj\u00f8rbuksurt<\/h1>\n\n\n
![\"Polarskj\u00f8rbuksurt\"](\"https:\/\/hopenmeteo.no\/wp-content\/uploads\/2013\/08\/Polarskj\u00f8rbuksur-close.jpg\")
<\/a><\/figure>\n<\/div>\n\n\n
Den er en 2-5 \u00e5rig plante der rosetten utvikles de f\u00f8rste \u00e5ra. Siste \u00e5r blomstrer planten og rosetten d\u00f8r. Stenglene blir st\u00e5ende til fr\u00f8ene er spredt.
Den har to hovedformer. Den ene vokser p\u00e5 \u00e5pen tundra og p\u00e5 grus og i flere plantesamfunn. Da har den den tydelig nedpressete rosetten i midten og med kraftige blomsterstengler som strekker seg ut fra den. Denne varianten\u00a0finner en over hele \u00f8ya b\u00e5de i lavlandet og oppe p\u00e5 toppene.\u00a0Den andre vokser under fuglefjell i store mengder og har saftige, 2-3 cm store blad som er like h\u00f8ye eller h\u00f8yere enn blomsterstanden.<\/p>\n\n\n\nSvalbardvalmue<\/h1>\n\n\n
![\"Gul](\"https:\/\/hopenmeteo.no\/wp-content\/uploads\/2013\/08\/Svalbardvalmue-gul-med-knopper.jpg\")
<\/a><\/figure>\n<\/div>\n\n\n
Bladene er kraftig h\u00e5rete, flikete eller fj\u00e6rlappete. Fr\u00f8kapselen er eggformet med flat stjerneformet arrsive p\u00e5 toppen. Fr\u00f8ene spres ved at det \u00e5pner hull under arrskiven som fr\u00f8ene faller ut av n\u00e5r planten visner.
Den vokser p\u00e5 \u00e5pen, t\u00f8rr grusjord men kan finnes i litt fuktige steder med grus og stein. P\u00e5 Hopen er den sjelden \u00e5 finne noe h\u00f8yere enn 100 meter.
Arten har flere underarter som kan gi store variasjoner i h\u00f8yde, st\u00f8rrelse og form. Den kan derfor blomstre fra tidlig juni til langt ut i september. Den varianten som er ved stasjonen blomstrer fra midten av juli.<\/p>\n\n\n\nSopp<\/h1>\n\n\n\n
![\"Sopp\"](\"https:\/\/hopenmeteo.no\/wp-content\/uploads\/2013\/08\/Sopp.jpg\")
<\/a><\/figure>\n<\/div>\n\n\nLav<\/h1>\n\n\n\n
![\"R\u00f8d](\"https:\/\/hopenmeteo.no\/wp-content\/uploads\/2013\/08\/R\u00f8dlav.jpg\")
<\/a><\/figure>\n<\/div>\n\n\nMose<\/h1>\n\n\n\n
![\"Mose\"](\"https:\/\/hopenmeteo.no\/wp-content\/uploads\/2013\/08\/Mose2.jpg\")
<\/a><\/figure>\n<\/div>\n\n\nGressarter<\/h1>\n\n\n\n
Polarreverumpe<\/h1>\n\n\n
![\"Revehale\"](\"https:\/\/hopenmeteo.no\/wp-content\/uploads\/2013\/08\/Revehale2.jpg\")
<\/a><\/figure>\n<\/div>\n\n\n
Den vokser p\u00e5 fuktige steder, s\u00e6rlig langs elver ved foten av fuglefjell. I tillegg til \u00e5 finne den i skr\u00e5ningen nord for Bj\u00f8rnsletta, er det en god del av den i bekkeleiene ut mot enden av brinken p\u00e5 Bj\u00f8rnstranda.<\/p>\n\n\n\n
![\"Gress\"](\"https:\/\/hopenmeteo.no\/wp-content\/uploads\/2013\/08\/Gress4.jpg\")
<\/a><\/figure>\n<\/div>\n\n\n