{"id":33,"date":"2013-08-06T22:38:31","date_gmt":"2013-08-06T20:38:31","guid":{"rendered":"http:\/\/hopenmeteo.no\/?page_id=33"},"modified":"2024-02-09T09:21:39","modified_gmt":"2024-02-09T08:21:39","slug":"dyre-og-fuglelivet","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/hopenmeteo.no\/?page_id=33","title":{"rendered":"Dyre- og fuglelivet"},"content":{"rendered":"\n

Pattedyr<\/span><\/h2>\n\n\n\n

Av ville pattedyr er det kun noen f\u00e5 arter vi finner p\u00e5 Hopen, men til gjengjeld er to av dem blant Norges st\u00f8rste.<\/p>\n\n\n\n

Hvalross
<\/span>Har i tidligere tider v\u00e6rt sv\u00e6rt tallrik i Svalbardomr\u00e5det, men det er trolig fangst som har v\u00e6rt hoved\u00e5rsaken til at den n\u00e5 ikke observeres like ofte som tidligere.
Tidlig p\u00e5 1900 tallet ble det ikke observert hvalross p\u00e5 Hopen men dette har endret seg og i\u00a02013 ble det av stasjonsbesetningen observert 90 hvalross som l\u00e5 p\u00e5 land ved \u00f8yas nordspiss. Snittvekta p\u00e5 hannene er 1500 kilo og kua veier om lag 900 kilo s\u00e5 det er lett og forst\u00e5 at hvalrossen var et ettertraktet fangstobjekt med mye spekk. En og annen hvalross kan dukke opp andre steder p\u00e5 \u00f8ya, noe som denne nyhetssaken <\/a>vitner om. Se flere bilder av hvalross p\u00e5 denne siden<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

Isbj\u00f8rn<\/span>
Hopen er regnet for \u00e5 v\u00e6re et av de viktigste hiomr\u00e5dene for isbj\u00f8rn p\u00e5 Svalbard men dette er avhengig av sj\u00f8isen. De \u00e5r det er lite sj\u00f8is ved Hopen er det ogs\u00e5 lite bj\u00f8rn.
Hopen er det stedet p\u00e5 Svalbard med flest bj\u00f8rneobservasjoner. Dette skyldes nok at man bor midt i \u00abbj\u00f8rneland\u00bb og at stasjonen ligger midt i det naturlige tr\u00e5kket for bj\u00f8rnen.
Normalt g\u00e5r m\u00f8te mellom menneske og bj\u00f8rn uten dramatikk men om bj\u00f8rnen blir for n\u00e6rg\u00e5ende blir den jaget eller i verste fall skutt.
Hvor mange bj\u00f8rn som er f\u00f8dt p\u00e5 Hopen lar seg nok ikke fastsl\u00e5 men det har opp gjennom Hopens historie blitt fangstet ca. 1500 bj\u00f8rn. Se flere bilder av isbj\u00f8rn som har bes\u00f8kt stasjonen i galleriet<\/a>.<\/p>\n\n\n

\n
\"Isbj\u00f8rn
Isbj\u00f8rn ved stasjonen, februar 2014.<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Rev<\/span>
Polarreven\u00a0finnes b\u00e5de i hvit og bl\u00e5 utgave p\u00e5 Hopen. Det er f\u00f8rst i 1908 at man har beretninger om rev p\u00e5 Hopen. Reveskinn var ettertraktet og var til tider sv\u00e6rt godt betalt men det har ikke blitt tatt like mange rev p\u00e5 Hopen i forhold til bj\u00f8rn.
\u00d8ya b\u00f8r gi de beste muligheter for reven med mange fuglefjell og mye mat. Det er kanskje den begrensede tilgangen p\u00e5 nye individer utenfra (nytt blod) og sykdom som gj\u00f8r at bestanden ikke er s\u00e6rlig stor. Rabies er en slik sykdom og en smittet rev angrep en av stasjonens hunder i 2011. Se mer bilder av polarrev p\u00e5 denne siden.<\/a><\/p>\n\n\n\n

Sel<\/span>
Det er ikke mye sel observert ved Hopen men b\u00e5de storkobbe og snadd (ringsel) oppholder seg normalt i omr\u00e5det rundt Hopen. At det ikke er mye sel ved \u00f8ya skyldes nok at havet er langgrunt og at det ikke er mye fisk n\u00e6rt land.
Selfangst og da s\u00e6rlig p\u00e5 kobbe var viktig for \u00e5 kunne \u00abfore\u00bb selvskuddkassene med spekk. Selkj\u00f8ttet ble og brukt som hundemat og stasjonsbesetningen sa nok heller ikke nei takk til en fersk selbiff i en hverdag med mye hermetikk.<\/p>\n\n\n\n

Fugler<\/span><\/h2>\n\n\n\n

Fugler er det mange av p\u00e5 Hopen. Kanskje ikke i antall arter men i hekkende par.
Det er i alle fall tolv arter som har fast hekkeomr\u00e5de p\u00e5 Hopen og ytterligere fire som sporadisk hekker p\u00e5 \u00f8ya.
De sikre hekkerne er: Havhest, fj\u00e6replytt, tyvjo, storjo, polarm\u00e5ke, alkekonge, polarlomvi, teist, lunde, sn\u00f8spurv, krykkje og \u00e6rfugl.<\/p>\n\n\n

\n
\"Trangt
Trangt om plassen s\u00e5 det er om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 godfot med naboen. Krykjene gj\u00f8r ikke dette uten at de gir lyd fra seg.<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Det er s\u00e6rlig de to siste som legges godt merke til av besetningen.
Krykkjene har fast tilholdssted i fuglefjell b\u00e5de syd og nord for stasjonen og \u00e6rfuglen hekker gjerne inne p\u00e5 stasjonsomr\u00e5det der den er beskyttet mot rev. At en og annen unge m\u00e5 b\u00f8te med livet til hundene ser ikke ut til \u00e5 hindre \u00e6rfuglen fra \u00e5 komme igjen \u00e5r etter \u00e5r.<\/p>\n\n\n

\n
\"\u00c6rfugl1\"<\/figure>\n<\/div>\n\n
\n
\"\u00c6rfugl2\"<\/figure>\n<\/div>\n\n
\n
\"\u00c6rfugl3\"<\/figure>\n<\/div>\n\n\n

De artene som bare sporadisk er observert hekkende p\u00e5 \u00f8ya er: Ringg\u00e5s, kortnebbg\u00e5s, r\u00f8dnebbterne og svartbak.<\/p>\n\n\n\n

I tillegg er \u00f8ya et naturlig mellomlandingssted for fugler p\u00e5 trekk og n\u00e6rmere 40 andre arter er observert p\u00e5 Hopen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Pattedyr Av ville pattedyr er det kun noen f\u00e5 arter vi finner p\u00e5 Hopen, men til gjengjeld er to av dem blant Norges st\u00f8rste. HvalrossHar i tidligere tider v\u00e6rt sv\u00e6rt tallrik i Svalbardomr\u00e5det, men det er trolig fangst som har v\u00e6rt hoved\u00e5rsaken til at den n\u00e5 ikke observeres like ofte som tidligere.Tidlig p\u00e5 1900 tallet ble det ikke observert hvalross p\u00e5 Hopen men dette har endret seg og i\u00a02013 ble det av stasjonsbesetningen observert 90 hvalross som l\u00e5 p\u00e5 land ved \u00f8yas nordspiss. Snittvekta p\u00e5 hannene er 1500 kilo og kua veier om lag 900 kilo s\u00e5 det er lett og forst\u00e5 at hvalrossen var et ettertraktet fangstobjekt med mye … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-33","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/hopenmeteo.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/33","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/hopenmeteo.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/hopenmeteo.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hopenmeteo.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hopenmeteo.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=33"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/hopenmeteo.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/33\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":8046,"href":"https:\/\/hopenmeteo.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/33\/revisions\/8046"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/hopenmeteo.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=33"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}