![\"\"](\"https:\/\/hopenmeteo.no\/wp-content\/uploads\/2024\/11\/IMG_7536-1-600x800.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\nMitt navn er Per Tore Uteng.
Jeg startet min karriere som overvintrer p\u00e5 Bj\u00f8rn\u00f8ya stasjon 1972\/73 som
forpleiningssjef. Etterfulgt av tre \u00e5r i vinmonopolet i Troms\u00f8.
Sommeren 1976 ble jeg forespurt om \u00e5 ta ett \u00e5r p\u00e5 Hopen som stuert.
Da jeg hadde stiftet familie og hadde nybygget hus var dette et fristende tilbud.
Byggebudsjettet ble en smule overskredet, noe en overvintring p\u00e5 Hopen ville rette opp i.
Da jeg leste boken Hopen 2014 n\u00e5 i sommer 2024, stusset jeg veldig over avsnittet
\u00abDamebes\u00f8k p\u00e5 Hopen v\u00e5ren 1977\u00bb
Som eneste gjenlevende av besetningen 1976\/77 vil jeg gjerne f\u00e5 fortelle om dette
bes\u00f8ket slik det egentlig var, med den riktige besetningen, og hendelsene slik de var.
<\/p>\n\n\n\n
Hopen radio LMR og Besetningen 76\/77<\/strong><\/h2>\n\n\n\nStasjonssjef: Jan Heltne \u00c5lesund
Telegrafist: Inge Braateng Namsos
Telegrafist: Roy Greiner Alta
Stuert: Per Tore Uteng Troms\u00f8<\/strong>
Den eneste uten erfaring fra ishavet var Roy Greiner, men han hadde god fartstid fra
handelsfl\u00e5ten.
Aldersmessig var vi jevngamle. Fra 30 til 31 \u00e5r, alts\u00e5 ingen generasjonskl\u00f8ft \u00e5 bale med.
Stasjonen hadde f\u00e5tt nytt maskinhus, etter at det gamle hadde brent ned.
Tre aggregater p\u00e5 30 kWh s\u00f8rget for kontinuerlig forsyning av str\u00f8m.
Hopen har kun rennende vann p\u00e5 sommeren, slik at fra september til juni\/juli var det slik
at man m\u00e5tte smelte sn\u00f8 for \u00e5 f\u00e5 vann. Utrolig hvor mange kubikkmeter med sn\u00f8 som
egentlig skal til per 100 liter vann. Da var det godt \u00e5 ha hundene til \u00e5 trekke fokksn\u00f8 fra
fonner utenfor hundenes normale operasjonsomr\u00e5de.
P\u00e5 kj\u00f8kkenet hadde vi en 400 liters vanntank med lokk, som stod rett ved
kj\u00f8kkenvinduet.
En meget strategisk plassering med hensyn til etterfylling av sn\u00f8.
Tanken hadde et varmeelement p\u00e5 2 kWh montert 10 cm over bunnen, slik at n\u00e5r
vannstanden n\u00e6rmet seg elementet, var det \u00e5 \u00e5pne kj\u00f8kkenvinduet, legge presenning i
\u00e5pningen og fylle p\u00e5 med fokksn\u00f8 som var strategisk lagret utenfor. N\u00e5r tanken var full,
ble varmeelementet sl\u00e5tt av, litt mer fokksn\u00f8 opp i karet, lokket p\u00e5 og kaldt friskt vann i
mengder.
Likes\u00e5 hadde vi en Miele-vaskemaskin. Der smeltet vi vann til renhold av hus, kl\u00e6r og
oss selv. Dusjen bestod av et p\u00f8lsespann hvor det var spikret en masse hull i bunnen.
Denne hang under taket. Fra ei balje med ferdig blandet vann ble dette pumpet opp i
p\u00f8lsespannet med ei nikkepumpe, og dusjen fungerte utmerket.
Det var en badstue bygget av drivt\u00f8mmer som ble fyrt opp hver fredag. Det skulle
markere forskjellen p\u00e5 vanlig dag og helg. Stasjonen hadde drift 24\/7 inndelt i
d\u00f8gnvakter mellom telegrafistene. Det var nok \u00e5 stelle med for \u00e5 holde driften av
stasjonen g\u00e5ende, med vedlikehold og forefallende arbeid.<\/p>\n\n\n\nM\u00f8rketid og isbj\u00f8rnbes\u00f8k<\/h2>\n\n\n\n
I midten av september kom h\u00f8stb\u00e5ten med vinterforsyning av proviant og forn\u00f8denheter.
Det var ishavsskuta Polarfangst med skipper Paul Stark og mannskap.
Det ble et par dager med litt virak og hygge f\u00f8r vi kunne fortsette forberedelsene til selve
overvintringen.
Stasjonen l\u00e5 bare 30 meter fra strandlinjen, noe som medf\u00f8rte litt lydh\u00f8re b\u00f8lgeskvulp.
Man ble s\u00e5 vant med lydene fra havet at de var en selvf\u00f8lge. M\u00f8rketiden kom tidlig i
oktober, med minimalt med dagslys, men b\u00f8lgeskvulpet hadde vi. Jeg br\u00e5v\u00e5knet en
morgen helt i starten av november med at det var helt stille. Tung havis hadde lagt seg
rundt Hopen, vinteren var kommet og vi var innefrosset. Det f\u00f8rste bes\u00f8ket av bamsefar
hadde vi allerede p\u00e5f\u00f8lgende dag. En sv\u00e6ring hadde ruslet langs husveggen og fortsatt
utover isen. N\u00e5 ble rutinene skjerpet med hensyn til oppdrag utend\u00f8rs. Alltid bev\u00e6pnet,
og n\u00e5r det var arbeids\u00f8kter utenfor selve n\u00e6romr\u00e5det skulle man ikke v\u00e6re alene.
En veldig god praksis med tanke p\u00e5 at vi loggf\u00f8rte hele 382 bes\u00f8k av isbj\u00f8rn dette \u00e5ret.<\/p>\n\n\n\n
Orion Five. V\u00e5re bevingete engler<\/h2>\n\n\n\n
Eneste bindeleddet vi hadde n\u00e5 i m\u00f8rketiden var Orion flyene, og spesielt crew no. 5.
De gutta ble vi glade i. De samlet inn VG daglig p\u00e5 flystasjonen p\u00e5 And\u00f8ya. Vi fikk bes\u00f8k
fra dem i lav h\u00f8yde 4 ganger denne vinteren, og hver gang kom det en sekk med lesestoff
med i slippet; alt uten fallskjerm selvsagt. Slik kunne vi lese VG daglig, bare 4 m\u00e5neder
p\u00e5 etterskudd, men hva s\u00e5?
Jeg husker spesielt godt et dropp vi fikk i februar, like etter at vi kunne se antydning av
dagslys midt p\u00e5 dagen. I tillegg til post hjemmefra, og en sekk med VG, hadde flygutta
handla inn fersk skrei, lever og rogn til oss. Fisken og rogna hadde de frosset for \u00e5 t\u00e5le
droppet. Leveren hadde de pakket i femdoblet kjempekraftig plast med gaffateip i
massevis. N\u00e5 m\u00e5 det jo innr\u00f8mmes at det skal noe til for \u00e5 t\u00e5le et fall fra 1000 fot med
utgangshastighet p\u00e5 rundt 400 km\/t.
Vi kunne derfor overbringe v\u00e5r varmeste takk for fantastisk fin skrei og rogn, og
Ca 30 kvadratmeter lever. Personlig hadde jeg hellet med meg, for jeg skj\u00f8t to polarrever
som koste seg med torskelever. Kona fikk pelslue og krage av ypperste kvalitet<\/p>\n\n\n\n
Tippelaget etableres<\/h2>\n\n\n\n
N\u00e5r polarnatta hadde senket seg p\u00e5 senh\u00f8sten ble det mere inneliv. Vi lyttet mye p\u00e5
BBC, hadde hyggekvelder med en liten forsiktig en i glasset. Her f\u00f8dtes tanken om \u00e5 lage
et tippelag.
Jeg hadde med et tippesystem jeg hadde brukt hjemme med en smule hell.
Vi kontaktet K\u00e5re Lindberg p\u00e5 V\u00e6rvarslinga og avtalte at han fylte ut kupongene i sitt
navn, og vi skulle overf\u00f8re innsatsen til han. Ble det gevinst fikk han 10%, ellers intet.
Vi satset 10 kr hver og spenningen var stor da vi fikk beskjed at det ble 1 ellever og 9
tiere. Den gangen gikk det noen dager f\u00f8r premien var klar. Hele 1.500, – kr.
N\u00e5 hadde vi spillepenger, og i tillegg en kjempeartig hobby. Avtale ble gjort om begrenset
innsats. Ingen hasardspilling som gikk utover normalen.
F\u00f8rste tolveren kom i desember, med solide 30.000, – . Da f\u00f8dtes ideen om muligheten
for et bes\u00f8k av damene v\u00e5re i p\u00e5sken, dersom flaksen fortsatte.
Tidlig i januar smalt det et par ganger til med gode premier. N\u00e5 satt vi med en netto etter
innsats og bel\u00f8nning til K\u00e5re p\u00e5 rundt 150.000, – kr.
N\u00e5 ble ideen satt ut i livet. F\u00f8rst ble Ingrid Pedersen kontaktet, ingen tvil der,
kjempebegeistret for ideen. Neste var luftfartsmyndighetene. Enmotors fly med
passasjerer over \u00e5pent vann var ikke godkjent.
Flyruten ble lagt via Egde \u00f8ya, over fast is, godkjent. S\u00e5 var det sysselmannen p\u00e5
Svalbard, Leif Eldring. Han mente at bedre velferd for gutta p\u00e5 hopen enn kj\u00e6restebes\u00f8k
fantes ikke. S\u00e5 kontaktet vi V\u00e6rvarslinga og Olav B Syse, som kom med et tja, under
forutsetning av at sysselmannen sa ja. Yesss!!
N\u00e5 ble damene kontaktet. Der var det ingen tvil, vi kommer. O herlige tider.
Forresten, hvem hadde sagt nei til et slikt eventyr??<\/p>\n\n\n\n
Damene kommer<\/h2>\n\n\n\n
N\u00e5r tiden n\u00e6rmet seg, fl\u00f8y Ingrid en pr\u00f8vetur til Hopen for \u00e5 se p\u00e5 landingsforholdene.
N\u00e5 kan v\u00e6ret p\u00e5 Hopen v\u00e6re annerledes enn i Longyearbyen, slik at b\u00e5de vindretning og
styrke gjorde det vanskelig \u00e5 lande, og dermed kansellert. Men hun hadde sett det hun
trengte, og var klart for turen med rett vindretning og mindre vind. For de som ikke
kjenner til Ingrid Pedersen, kan jeg opplyse at hun var en s\u00e6rlig dyktig pilot med lang
praksis fra flyging i polare str\u00f8k.
S\u00e5 kom dagen for avreise fra Troms\u00f8 til Longyearbyen. Damene hadde pakket varme
kl\u00e6r, med tanke p\u00e5 mange minusgrader etter anvisning fra oss, men hadde lurt litt
finkl\u00e6r med. I Longyearbyen bodde de p\u00e5 hotell 3 til 4 dager og ventet p\u00e5 passe flyv\u00e6r.
Den ene av damene hadde arbeidet i Longyearbyen tidligere og m\u00e5tte jobbe noen dager
til, slik at det ble ledig plass i flyet. Denne kapret redakt\u00f8ren i Svalbardposten, Lilleba
Knutsen. Hun \u00f8nsket en slik mulighet velkommen, og dermed ble det pressedekning av
begivenheten av b\u00e5de Svalbardposten og VG.
Da v\u00e6ret bedret seg startet en gjeng med spente damer fra Longyearbyen i LN RAT, en
Cessna 185 med skiunderstell, og ankom Hopen 2 timer senere.
Etter en perfekt landing ble flyet evakuert raskt, slik at Ingrid kunne starte tilbaketuren til
Longyearbyen til sitt normale virke. Med minus 27 grader gjorde vi turen kort ned til
stasjonen og varmen inne. Vi hadde skurt og pyntet, og hadde laget en flott velkomstfest
til v\u00e5re vakre damer. Tre dager senere kom Ingrid tilbake med den siste av v\u00e5re damer,
men denne gangen med en ekstra passasjer, Monica Christensen.<\/p>\n\n\n\n
Syv damer og startvansker<\/h2>\n\n\n\n
Ogs\u00e5 denne landingen var silkelett og fin. Denne gangen parkerte vi flyet, pakket inn
motorrommet med dekken, slik at Ingrid ble med til stasjonen til lunsj og en hyggelig prat
f\u00f8r retur til Longyearbyen med Monica og Lilleba. Denne gangen hadde dekkenet l\u00f8snet,
og med minus 22 grader ble det startvansker. Etter gjentatte fors\u00f8k var det bare \u00e5 innse
at oppholdet p\u00e5 Hopen ville vare en del timer f\u00f8r et take off ville bli mulig.
Flyet hadde isolerte motordeksler med p\u00e5monterte 230 volts varmekabler p\u00e5 sidene.
Disse ble brukt til \u00e5 holde flyet oppvarmet under bakkeoppholdet p\u00e5 flyplassen i
Longyearbyen vinterstid.
Batteriet var flatt etter alle startfors\u00f8kene, og ble tatt med ned til stasjonen og satt p\u00e5
ladning. Et str\u00f8maggregat vi hadde f\u00e5tt anskaffet i en annen anledning, ble fraktet opp til
flyet og koblet til varmekablene. Motorrommet ble pakket inn og sikret.
Ingrid var lei seg da problemet oppstod, men som den solide damen hun virkelig var, tok
hun det veldig fint n\u00e5r hun s\u00e5 alt ville ordne seg med litt tid.
Det ble fraktet ekstra bensin til aggregatet slik at det surret og gikk gjennom natten,
mens batteriet ble fulladet. Radiogutta byttet p\u00e5 \u00e5 ta inspeksjonsrunder opp til flyet for \u00e5
se alt fungerte som det skulle.
Som leserne selv kan se, s\u00e5 var det bare tull og t\u00f8ys det som stod beskrevet i Hopenboka
i sommer. Man bruker ALDRI \u00e5pen ild i n\u00e6rheten av LL100 bensin.
Nede p\u00e5 stasjonen lagde vi til en skikkelig helaften med mat og drikke.
Bj\u00f8rn\u00f8ya hadde selvf\u00f8lgelig fulgt med p\u00e5 hva som foregikk, og lurte p\u00e5 hvordan vi taklet
hele 7 damer, n\u00e5r vi bare var 4 menn. Peace of cake, kulturaften ble svaret.
En av damene danset \u00abSvanens d\u00f8d\u00bb i tre akter. Et lite uhell var at bordet knakk i andre
akta. Det ble mye latter og moro etter den forklaringa.
Etter en solid frokost neste morgen, dro alle unntatt radiovakta opp til flyet, der batteriet
ble montert, aggregatet frakoblet. Pilot og passasjerer delte ut klemmer og hilsener,
entret flyet og tok fatt p\u00e5 tilbaketuren til Longyearbyen.<\/p>\n\n\n\n
Mye kos og helikopterbes\u00f8k<\/h2>\n\n\n\n
N\u00e5 kunne vi slappe av med v\u00e5re damer. Opplevelsen med motorvansker hadde veldig
happy ending, og ble n\u00e6rmest som et krydder p\u00e5 oppholdet. P\u00e5sken n\u00e6rmet seg fort og
dagliglivet inneholdt turer med hundespann, g\u00e5turer, soling og \u00abIsbj\u00f8rnspotting\u00bb.
Vi hadde noen ganske s\u00e5 n\u00e6rg\u00e5ende bes\u00f8k av isbj\u00f8rn under oppholdet av damene, s\u00e5
de fikk med selvsyn oppleve at man skal ikke tro men vite at utend\u00f8rs opphold m\u00e5tte
sikres ordentlig.
Like f\u00f8r p\u00e5ske kom det melding om at et Seaking helikopter fra redningstjenesten var
underveis fra Longyearbyen via Hopen til Bj\u00f8rn\u00f8ya. De ville lande p\u00e5 Hopen i l\u00f8pet av en
liten time. Landingsplattformen ble klargjort, og melding fra helikopteret var at de ikke
trengte \u00e5 fylle drivstoff p\u00e5 Hopen. Noe som passet bra, da dette foregikk manuelt.
P\u00e5 76 grader nord er det like f\u00f8r midnattssolen skinner p\u00e5 denne tiden av \u00e5ret. V\u00e6ret var
fantastisk. Sol fra skyfri himmel og vindstille. Jentene stilte opp n\u00e5r vi ba dem om \u00e5 v\u00e6re
velkomstkomite til piloter og mannskap n\u00e5r maskinen hadde landet, og motorene var
stanset og sikret. Fire Lettkledde og lekre damer stilte opp ved helikopteret og \u00f8nsket
mannskapet velkommen til Hopen.
Sjelden har jeg sett et bredere glis hos noen enn det vi fikk der. Full klaff med
velkomsten. Skipperen hadde en grei kommentar n\u00e5r vi satte oss til bords.
Vi m\u00e5tte f\u2026 ikke komme her \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at det var t\u00f8ft \u00e5 overvintre. Her ble de jo m\u00f8tt av
\u00abP\u00e5skebunnies\u00bb etter landing! Jeg m\u00e5tte bare legge til at det var jo det som virkelig var
t\u00f8ft med denne overvintringen.
Etter en veldig hyggelig lunsj, som dro ut ganske lenge, m\u00e5tte de brave flyguttene starte
opp og fortsette mot Bj\u00f8rn\u00f8ya for \u00e5 fylle drivstoff, ha en liten pause, og fortsette
hjemover.
P\u00e5 Hopen fortsatte eventyret for oss og jentene v\u00e5re til over p\u00e5ske, f\u00f8r det var p\u00e5 tide \u00e5
avslutte eventyrbes\u00f8ket og sende jentene hjem.
Ingrid kom og hentet v\u00e5re jenter tilbake til sivilisasjonen en dag med lett bris fra \u00f8st.
Etter mange kyss og klemmer og litt t\u00e5rer, tok v\u00e5r venninne Ingrid av, og etter et par
ekstra runder og vinking med vingene satte hun kurs mot Longyearbyen.<\/p>\n\n\n\n
Etterskrift<\/h2>\n\n\n\n
At vi klarte \u00e5 f\u00e5 til dette damebes\u00f8ket til Hopen, var, er og blir helt unikt, spesielt
forholdene tatt i betraktning. At det skulle skape slike overskrifter, og rabalder, visste vi
ingenting om der og da. Vi var jo kjempeheldig med tippingen, at Ingrid befant seg p\u00e5
Svalbard denne vinteren, og ikke minst den fantastiske medvirkningen av Sysselmannen
Leif Eldring. Etter endt overvintring, kom det klart fram ved hjemkomst, at V\u00e6rvarslinga
for Nord Norge slett ikke satte pris p\u00e5 det stuntet vi gjennomf\u00f8rte. Vi ble n\u00e6rmest avh\u00f8rt
etter hjemkomst. Utidig og frekt, om du sp\u00f8r meg. Det stod vitterlig i kontrakten at:
\u00abStasjonen er \u00e5 betrakte som ditt hjem under oppholdet\u00bb. Jeg kan bare tilf\u00f8ye f\u00f8lgende
som avslutning. Jeg skal vel faen ikke m\u00e5tte be om tillatelse for \u00e5 f\u00e5 bes\u00f8k av min kone!!!
For besetningen p\u00e5 Hopen 76\/77
<\/p>\n\n\n\n
Per Tore Uteng
Fortsatt oppeg\u00e5ende November 2024<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Dette er en korrigering av et avsnitt i Hopen boken, side 124. Vi har f\u00e5tt mail fra Per Tore Uteng som var stasjonert her i 1976\/1977 og var til stede under damebes\u00f8ket p\u00e5 Hopen. Veldig artig lesing! Mitt navn er Per Tore Uteng.Jeg startet min karriere som overvintrer p\u00e5 Bj\u00f8rn\u00f8ya stasjon 1972\/73 somforpleiningssjef. Etterfulgt av tre \u00e5r i vinmonopolet i Troms\u00f8.Sommeren 1976 ble jeg forespurt om \u00e5 ta ett \u00e5r p\u00e5 Hopen som stuert.Da jeg hadde stiftet familie og hadde nybygget hus var dette et fristende tilbud.Byggebudsjettet ble en smule overskredet, noe en overvintring p\u00e5 Hopen ville rette opp i.Da jeg leste boken Hopen 2014 n\u00e5 i sommer 2024, stusset … Les videre
Telegrafist: Inge Braateng Namsos
Telegrafist: Roy Greiner Alta
Stuert: Per Tore Uteng Troms\u00f8<\/strong>
Den eneste uten erfaring fra ishavet var Roy Greiner, men han hadde god fartstid fra
handelsfl\u00e5ten.
Aldersmessig var vi jevngamle. Fra 30 til 31 \u00e5r, alts\u00e5 ingen generasjonskl\u00f8ft \u00e5 bale med.
Stasjonen hadde f\u00e5tt nytt maskinhus, etter at det gamle hadde brent ned.
Tre aggregater p\u00e5 30 kWh s\u00f8rget for kontinuerlig forsyning av str\u00f8m.
Hopen har kun rennende vann p\u00e5 sommeren, slik at fra september til juni\/juli var det slik
at man m\u00e5tte smelte sn\u00f8 for \u00e5 f\u00e5 vann. Utrolig hvor mange kubikkmeter med sn\u00f8 som
egentlig skal til per 100 liter vann. Da var det godt \u00e5 ha hundene til \u00e5 trekke fokksn\u00f8 fra
fonner utenfor hundenes normale operasjonsomr\u00e5de.
P\u00e5 kj\u00f8kkenet hadde vi en 400 liters vanntank med lokk, som stod rett ved
kj\u00f8kkenvinduet.
En meget strategisk plassering med hensyn til etterfylling av sn\u00f8.
Tanken hadde et varmeelement p\u00e5 2 kWh montert 10 cm over bunnen, slik at n\u00e5r
vannstanden n\u00e6rmet seg elementet, var det \u00e5 \u00e5pne kj\u00f8kkenvinduet, legge presenning i
\u00e5pningen og fylle p\u00e5 med fokksn\u00f8 som var strategisk lagret utenfor. N\u00e5r tanken var full,
ble varmeelementet sl\u00e5tt av, litt mer fokksn\u00f8 opp i karet, lokket p\u00e5 og kaldt friskt vann i
mengder.
Likes\u00e5 hadde vi en Miele-vaskemaskin. Der smeltet vi vann til renhold av hus, kl\u00e6r og
oss selv. Dusjen bestod av et p\u00f8lsespann hvor det var spikret en masse hull i bunnen.
Denne hang under taket. Fra ei balje med ferdig blandet vann ble dette pumpet opp i
p\u00f8lsespannet med ei nikkepumpe, og dusjen fungerte utmerket.
Det var en badstue bygget av drivt\u00f8mmer som ble fyrt opp hver fredag. Det skulle
markere forskjellen p\u00e5 vanlig dag og helg. Stasjonen hadde drift 24\/7 inndelt i
d\u00f8gnvakter mellom telegrafistene. Det var nok \u00e5 stelle med for \u00e5 holde driften av
stasjonen g\u00e5ende, med vedlikehold og forefallende arbeid.<\/p>\n\n\n\n
M\u00f8rketid og isbj\u00f8rnbes\u00f8k<\/h2>\n\n\n\n
I midten av september kom h\u00f8stb\u00e5ten med vinterforsyning av proviant og forn\u00f8denheter.
Det var ishavsskuta Polarfangst med skipper Paul Stark og mannskap.
Det ble et par dager med litt virak og hygge f\u00f8r vi kunne fortsette forberedelsene til selve
overvintringen.
Stasjonen l\u00e5 bare 30 meter fra strandlinjen, noe som medf\u00f8rte litt lydh\u00f8re b\u00f8lgeskvulp.
Man ble s\u00e5 vant med lydene fra havet at de var en selvf\u00f8lge. M\u00f8rketiden kom tidlig i
oktober, med minimalt med dagslys, men b\u00f8lgeskvulpet hadde vi. Jeg br\u00e5v\u00e5knet en
morgen helt i starten av november med at det var helt stille. Tung havis hadde lagt seg
rundt Hopen, vinteren var kommet og vi var innefrosset. Det f\u00f8rste bes\u00f8ket av bamsefar
hadde vi allerede p\u00e5f\u00f8lgende dag. En sv\u00e6ring hadde ruslet langs husveggen og fortsatt
utover isen. N\u00e5 ble rutinene skjerpet med hensyn til oppdrag utend\u00f8rs. Alltid bev\u00e6pnet,
og n\u00e5r det var arbeids\u00f8kter utenfor selve n\u00e6romr\u00e5det skulle man ikke v\u00e6re alene.
En veldig god praksis med tanke p\u00e5 at vi loggf\u00f8rte hele 382 bes\u00f8k av isbj\u00f8rn dette \u00e5ret.<\/p>\n\n\n\n
Orion Five. V\u00e5re bevingete engler<\/h2>\n\n\n\n
Eneste bindeleddet vi hadde n\u00e5 i m\u00f8rketiden var Orion flyene, og spesielt crew no. 5.
De gutta ble vi glade i. De samlet inn VG daglig p\u00e5 flystasjonen p\u00e5 And\u00f8ya. Vi fikk bes\u00f8k
fra dem i lav h\u00f8yde 4 ganger denne vinteren, og hver gang kom det en sekk med lesestoff
med i slippet; alt uten fallskjerm selvsagt. Slik kunne vi lese VG daglig, bare 4 m\u00e5neder
p\u00e5 etterskudd, men hva s\u00e5?
Jeg husker spesielt godt et dropp vi fikk i februar, like etter at vi kunne se antydning av
dagslys midt p\u00e5 dagen. I tillegg til post hjemmefra, og en sekk med VG, hadde flygutta
handla inn fersk skrei, lever og rogn til oss. Fisken og rogna hadde de frosset for \u00e5 t\u00e5le
droppet. Leveren hadde de pakket i femdoblet kjempekraftig plast med gaffateip i
massevis. N\u00e5 m\u00e5 det jo innr\u00f8mmes at det skal noe til for \u00e5 t\u00e5le et fall fra 1000 fot med
utgangshastighet p\u00e5 rundt 400 km\/t.
Vi kunne derfor overbringe v\u00e5r varmeste takk for fantastisk fin skrei og rogn, og
Ca 30 kvadratmeter lever. Personlig hadde jeg hellet med meg, for jeg skj\u00f8t to polarrever
som koste seg med torskelever. Kona fikk pelslue og krage av ypperste kvalitet<\/p>\n\n\n\n
Tippelaget etableres<\/h2>\n\n\n\n
N\u00e5r polarnatta hadde senket seg p\u00e5 senh\u00f8sten ble det mere inneliv. Vi lyttet mye p\u00e5
BBC, hadde hyggekvelder med en liten forsiktig en i glasset. Her f\u00f8dtes tanken om \u00e5 lage
et tippelag.
Jeg hadde med et tippesystem jeg hadde brukt hjemme med en smule hell.
Vi kontaktet K\u00e5re Lindberg p\u00e5 V\u00e6rvarslinga og avtalte at han fylte ut kupongene i sitt
navn, og vi skulle overf\u00f8re innsatsen til han. Ble det gevinst fikk han 10%, ellers intet.
Vi satset 10 kr hver og spenningen var stor da vi fikk beskjed at det ble 1 ellever og 9
tiere. Den gangen gikk det noen dager f\u00f8r premien var klar. Hele 1.500, – kr.
N\u00e5 hadde vi spillepenger, og i tillegg en kjempeartig hobby. Avtale ble gjort om begrenset
innsats. Ingen hasardspilling som gikk utover normalen.
F\u00f8rste tolveren kom i desember, med solide 30.000, – . Da f\u00f8dtes ideen om muligheten
for et bes\u00f8k av damene v\u00e5re i p\u00e5sken, dersom flaksen fortsatte.
Tidlig i januar smalt det et par ganger til med gode premier. N\u00e5 satt vi med en netto etter
innsats og bel\u00f8nning til K\u00e5re p\u00e5 rundt 150.000, – kr.
N\u00e5 ble ideen satt ut i livet. F\u00f8rst ble Ingrid Pedersen kontaktet, ingen tvil der,
kjempebegeistret for ideen. Neste var luftfartsmyndighetene. Enmotors fly med
passasjerer over \u00e5pent vann var ikke godkjent.
Flyruten ble lagt via Egde \u00f8ya, over fast is, godkjent. S\u00e5 var det sysselmannen p\u00e5
Svalbard, Leif Eldring. Han mente at bedre velferd for gutta p\u00e5 hopen enn kj\u00e6restebes\u00f8k
fantes ikke. S\u00e5 kontaktet vi V\u00e6rvarslinga og Olav B Syse, som kom med et tja, under
forutsetning av at sysselmannen sa ja. Yesss!!
N\u00e5 ble damene kontaktet. Der var det ingen tvil, vi kommer. O herlige tider.
Forresten, hvem hadde sagt nei til et slikt eventyr??<\/p>\n\n\n\n
Damene kommer<\/h2>\n\n\n\n
N\u00e5r tiden n\u00e6rmet seg, fl\u00f8y Ingrid en pr\u00f8vetur til Hopen for \u00e5 se p\u00e5 landingsforholdene.
N\u00e5 kan v\u00e6ret p\u00e5 Hopen v\u00e6re annerledes enn i Longyearbyen, slik at b\u00e5de vindretning og
styrke gjorde det vanskelig \u00e5 lande, og dermed kansellert. Men hun hadde sett det hun
trengte, og var klart for turen med rett vindretning og mindre vind. For de som ikke
kjenner til Ingrid Pedersen, kan jeg opplyse at hun var en s\u00e6rlig dyktig pilot med lang
praksis fra flyging i polare str\u00f8k.
S\u00e5 kom dagen for avreise fra Troms\u00f8 til Longyearbyen. Damene hadde pakket varme
kl\u00e6r, med tanke p\u00e5 mange minusgrader etter anvisning fra oss, men hadde lurt litt
finkl\u00e6r med. I Longyearbyen bodde de p\u00e5 hotell 3 til 4 dager og ventet p\u00e5 passe flyv\u00e6r.
Den ene av damene hadde arbeidet i Longyearbyen tidligere og m\u00e5tte jobbe noen dager
til, slik at det ble ledig plass i flyet. Denne kapret redakt\u00f8ren i Svalbardposten, Lilleba
Knutsen. Hun \u00f8nsket en slik mulighet velkommen, og dermed ble det pressedekning av
begivenheten av b\u00e5de Svalbardposten og VG.
Da v\u00e6ret bedret seg startet en gjeng med spente damer fra Longyearbyen i LN RAT, en
Cessna 185 med skiunderstell, og ankom Hopen 2 timer senere.
Etter en perfekt landing ble flyet evakuert raskt, slik at Ingrid kunne starte tilbaketuren til
Longyearbyen til sitt normale virke. Med minus 27 grader gjorde vi turen kort ned til
stasjonen og varmen inne. Vi hadde skurt og pyntet, og hadde laget en flott velkomstfest
til v\u00e5re vakre damer. Tre dager senere kom Ingrid tilbake med den siste av v\u00e5re damer,
men denne gangen med en ekstra passasjer, Monica Christensen.<\/p>\n\n\n\n
Syv damer og startvansker<\/h2>\n\n\n\n
Ogs\u00e5 denne landingen var silkelett og fin. Denne gangen parkerte vi flyet, pakket inn
motorrommet med dekken, slik at Ingrid ble med til stasjonen til lunsj og en hyggelig prat
f\u00f8r retur til Longyearbyen med Monica og Lilleba. Denne gangen hadde dekkenet l\u00f8snet,
og med minus 22 grader ble det startvansker. Etter gjentatte fors\u00f8k var det bare \u00e5 innse
at oppholdet p\u00e5 Hopen ville vare en del timer f\u00f8r et take off ville bli mulig.
Flyet hadde isolerte motordeksler med p\u00e5monterte 230 volts varmekabler p\u00e5 sidene.
Disse ble brukt til \u00e5 holde flyet oppvarmet under bakkeoppholdet p\u00e5 flyplassen i
Longyearbyen vinterstid.
Batteriet var flatt etter alle startfors\u00f8kene, og ble tatt med ned til stasjonen og satt p\u00e5
ladning. Et str\u00f8maggregat vi hadde f\u00e5tt anskaffet i en annen anledning, ble fraktet opp til
flyet og koblet til varmekablene. Motorrommet ble pakket inn og sikret.
Ingrid var lei seg da problemet oppstod, men som den solide damen hun virkelig var, tok
hun det veldig fint n\u00e5r hun s\u00e5 alt ville ordne seg med litt tid.
Det ble fraktet ekstra bensin til aggregatet slik at det surret og gikk gjennom natten,
mens batteriet ble fulladet. Radiogutta byttet p\u00e5 \u00e5 ta inspeksjonsrunder opp til flyet for \u00e5
se alt fungerte som det skulle.
Som leserne selv kan se, s\u00e5 var det bare tull og t\u00f8ys det som stod beskrevet i Hopenboka
i sommer. Man bruker ALDRI \u00e5pen ild i n\u00e6rheten av LL100 bensin.
Nede p\u00e5 stasjonen lagde vi til en skikkelig helaften med mat og drikke.
Bj\u00f8rn\u00f8ya hadde selvf\u00f8lgelig fulgt med p\u00e5 hva som foregikk, og lurte p\u00e5 hvordan vi taklet
hele 7 damer, n\u00e5r vi bare var 4 menn. Peace of cake, kulturaften ble svaret.
En av damene danset \u00abSvanens d\u00f8d\u00bb i tre akter. Et lite uhell var at bordet knakk i andre
akta. Det ble mye latter og moro etter den forklaringa.
Etter en solid frokost neste morgen, dro alle unntatt radiovakta opp til flyet, der batteriet
ble montert, aggregatet frakoblet. Pilot og passasjerer delte ut klemmer og hilsener,
entret flyet og tok fatt p\u00e5 tilbaketuren til Longyearbyen.<\/p>\n\n\n\n
Mye kos og helikopterbes\u00f8k<\/h2>\n\n\n\n
N\u00e5 kunne vi slappe av med v\u00e5re damer. Opplevelsen med motorvansker hadde veldig
happy ending, og ble n\u00e6rmest som et krydder p\u00e5 oppholdet. P\u00e5sken n\u00e6rmet seg fort og
dagliglivet inneholdt turer med hundespann, g\u00e5turer, soling og \u00abIsbj\u00f8rnspotting\u00bb.
Vi hadde noen ganske s\u00e5 n\u00e6rg\u00e5ende bes\u00f8k av isbj\u00f8rn under oppholdet av damene, s\u00e5
de fikk med selvsyn oppleve at man skal ikke tro men vite at utend\u00f8rs opphold m\u00e5tte
sikres ordentlig.
Like f\u00f8r p\u00e5ske kom det melding om at et Seaking helikopter fra redningstjenesten var
underveis fra Longyearbyen via Hopen til Bj\u00f8rn\u00f8ya. De ville lande p\u00e5 Hopen i l\u00f8pet av en
liten time. Landingsplattformen ble klargjort, og melding fra helikopteret var at de ikke
trengte \u00e5 fylle drivstoff p\u00e5 Hopen. Noe som passet bra, da dette foregikk manuelt.
P\u00e5 76 grader nord er det like f\u00f8r midnattssolen skinner p\u00e5 denne tiden av \u00e5ret. V\u00e6ret var
fantastisk. Sol fra skyfri himmel og vindstille. Jentene stilte opp n\u00e5r vi ba dem om \u00e5 v\u00e6re
velkomstkomite til piloter og mannskap n\u00e5r maskinen hadde landet, og motorene var
stanset og sikret. Fire Lettkledde og lekre damer stilte opp ved helikopteret og \u00f8nsket
mannskapet velkommen til Hopen.
Sjelden har jeg sett et bredere glis hos noen enn det vi fikk der. Full klaff med
velkomsten. Skipperen hadde en grei kommentar n\u00e5r vi satte oss til bords.
Vi m\u00e5tte f\u2026 ikke komme her \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at det var t\u00f8ft \u00e5 overvintre. Her ble de jo m\u00f8tt av
\u00abP\u00e5skebunnies\u00bb etter landing! Jeg m\u00e5tte bare legge til at det var jo det som virkelig var
t\u00f8ft med denne overvintringen.
Etter en veldig hyggelig lunsj, som dro ut ganske lenge, m\u00e5tte de brave flyguttene starte
opp og fortsette mot Bj\u00f8rn\u00f8ya for \u00e5 fylle drivstoff, ha en liten pause, og fortsette
hjemover.
P\u00e5 Hopen fortsatte eventyret for oss og jentene v\u00e5re til over p\u00e5ske, f\u00f8r det var p\u00e5 tide \u00e5
avslutte eventyrbes\u00f8ket og sende jentene hjem.
Ingrid kom og hentet v\u00e5re jenter tilbake til sivilisasjonen en dag med lett bris fra \u00f8st.
Etter mange kyss og klemmer og litt t\u00e5rer, tok v\u00e5r venninne Ingrid av, og etter et par
ekstra runder og vinking med vingene satte hun kurs mot Longyearbyen.<\/p>\n\n\n\n
Etterskrift<\/h2>\n\n\n\n
At vi klarte \u00e5 f\u00e5 til dette damebes\u00f8ket til Hopen, var, er og blir helt unikt, spesielt
forholdene tatt i betraktning. At det skulle skape slike overskrifter, og rabalder, visste vi
ingenting om der og da. Vi var jo kjempeheldig med tippingen, at Ingrid befant seg p\u00e5
Svalbard denne vinteren, og ikke minst den fantastiske medvirkningen av Sysselmannen
Leif Eldring. Etter endt overvintring, kom det klart fram ved hjemkomst, at V\u00e6rvarslinga
for Nord Norge slett ikke satte pris p\u00e5 det stuntet vi gjennomf\u00f8rte. Vi ble n\u00e6rmest avh\u00f8rt
etter hjemkomst. Utidig og frekt, om du sp\u00f8r meg. Det stod vitterlig i kontrakten at:
\u00abStasjonen er \u00e5 betrakte som ditt hjem under oppholdet\u00bb. Jeg kan bare tilf\u00f8ye f\u00f8lgende
som avslutning. Jeg skal vel faen ikke m\u00e5tte be om tillatelse for \u00e5 f\u00e5 bes\u00f8k av min kone!!!
For besetningen p\u00e5 Hopen 76\/77
<\/p>\n\n\n\n
Per Tore Uteng
Fortsatt oppeg\u00e5ende November 2024<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Dette er en korrigering av et avsnitt i Hopen boken, side 124. Vi har f\u00e5tt mail fra Per Tore Uteng som var stasjonert her i 1976\/1977 og var til stede under damebes\u00f8ket p\u00e5 Hopen. Veldig artig lesing! Mitt navn er Per Tore Uteng.Jeg startet min karriere som overvintrer p\u00e5 Bj\u00f8rn\u00f8ya stasjon 1972\/73 somforpleiningssjef. Etterfulgt av tre \u00e5r i vinmonopolet i Troms\u00f8.Sommeren 1976 ble jeg forespurt om \u00e5 ta ett \u00e5r p\u00e5 Hopen som stuert.Da jeg hadde stiftet familie og hadde nybygget hus var dette et fristende tilbud.Byggebudsjettet ble en smule overskredet, noe en overvintring p\u00e5 Hopen ville rette opp i.Da jeg leste boken Hopen 2014 n\u00e5 i sommer 2024, stusset … Les videre