At vi lever tett innpå naturen er ikke noen nyhet her fra ishavsøya Hopen. Vi har tidligere fortalt om møter med isbjørn, polarrev, hvalross og et uttall fugler og noen hvaler. I dag, på første påskedag, satt vi i karnappet og så utover isen som var blirr knust av bølgene i løpet av det siste døgnet. Nå var det rolig. Plutselig dukket det opp et hode i isen, rett utenfor stasjonen, ca. 20-30 meter. Vi trodde det kanskje var en sel som ville opp på isen, men etter en kort stund, så vi at det var en hvalross. Den fikk til å legge seg halvveis opp på et isflak, men pga. tyngden, seg den sakte ned i sjøen igjen. Den prøvde igjen og igjen, men opplevde at isflakene ga etter. Den brukte de lange tenna til å dra seg opp. Den flyttet seg noen timeter lengre sør for å se om isen var bedre der. Den kom da litt enda nærmere stasjonsbygningen og vi håpet den ville finne såpass tykk is at den ble liggende. Men dessverre, isen ga etter her også og den forlyttet seg noen meter nordover, men med samme resultat. Etter hvert ga den opp og svømte utover. Vi så den ute på grunna ved innløpet til renna som går inn til båtstranda. Så forsvant den. Et morsomt treff her i nord. Og vi døpte den straks Jesus, etter som den steg opp av havet 1. påskedag.

Så dukket 5 snøspurv opp på brinken, der de lette etter mat.

I dag klarte sola å runde Werenskioldfjellet uten å ta nedpå kanten, her vi ser den fra stasjonen. Den har klart å klatre høyt på himmelen siden soldagen 10. februar.

Tekts og foto: Bjørn Ove Finseth

På yr.no finnes det et webkamera som er plassert her på Hopen. Dessverre gikk serveren som legger ut bildene fra kameraet ned rett før påske og de jobbet iherdig med å få det opp å gå igjen. Dessverre pr i dag så er det ikke oppe ennå og vil antakelig ikke bli før over påske nå. Situasjonen ute nå der webkameraet viser, er at bølgene spiser seg innover isen og iskanten kommer nærmere og nærmere. Det er snø i lufta og litt vind.

I natt forsvant isen på stasjonssiden av øya og dagvakta fikk en oppringing på morgenkvisten. En seilbåt ville benytte seg av sjansen å ta turen innom da de så på satelittbilder at isen var på vikende front. De ville prøve å se om de klarte å komme seg til Hopen før de skulle seile videre til Longyearbyen for å ha båten der i sommer. Dette er en ting de gjør hvert år, seiler båten fra fastlandet til Longyearbyen og bruker den der gjennom sommeren og seiler den ned til fastlandet igjen på høsten.

Så i nitida dukket de oppe her og fikk kommet ganske så langt inn mot stranda. Seilbåten, Ghost Spirit, hadde tre menn ombord, og de kom på land og vi hadde en lang og hyggelig prat.

Etter en times tid så vi at isen begynte å trekke seg innover mot land igjen, så de måtte dra slik at de ikke ble fast i isen ved stasjonen. Et hyggelig besøk og litt avveksling i hverdagen her på Hopen var det.

Tekst og foto: Bjørn Ove Finseth

Som du har forstått, så var dette vårt forsøk på aprilspøk. Vi fikk ikke besøk av seilbåten «Ghost spirit» eller Spøkelsessjelen på norsk. Isen lå fortsatt denne dagen også, noe som kunne sjekkes på webkameraet til stasjonen. Bjørn Ove

Isen ligger inntil øya på østsiden mens det er bare tynt med is på vestsiden. En god del hvalross har lagt seg på isflak her og der utover isen for å hvile. I dag talte vi over 15 hvalross på isen. De to første var ei mor med en unge som diet henne utpå isen, ikke så veldig langt ut. Noen hundre meter lengre sør, lå det først en, så to og så tre hvalross sammen. Ca 10.10 oppdaget vi en isbjørn som kom vandrende sørover fra Knulterodden. Den la etter kursen om til å se om de to første, mora med ungen. Vi var spente på om den kom til å forsøke seg på dem, men den bare vek unna når den kom ganske nære dem. Så gjorde den samme knepet på de tre lengre sør, men igjen vek den unna og ruslet innover mot fuglefjellet og forsvant fra vårt syn.

Vi spiste lunsj uten at vi så noe til den og Bjørn Ove skulle ta seg en skitur opp til Kollerfjellet. Han oppdaget noen spor litt bortenfor helipaden og dro bort for å undersøke. Det så først ut som gamle spor, men da han kom helt borttil så han at det var dagferske spor. Han tok fram radioen for å varsle, men da kastet han et blikk oppover lia opp mot Trollkaillen og der gikk isbjørnen oppover. De stoppet opp for å se snuse på skisporet hans som han hadde laget der dagen før, før den forsvant over åsryggen. Bjørn Ove måtte legge om ruta og holdt seg til en runde rundt Bjørnsletta.

På vestsiden var det mindre is. En hvalross lå på et flak et stykke ut for Marmadukeskaret og rett innenfor på åpen sjø, lå en flokk med 23 polarlomvi og koste seg.

Litt senere på ettermiddagen dukket et ny hvalross opp på grunna på sørsida av innseilingen til renna som går inn til båtstranda. Den prøvde å få ligge i ro, men nå var bølgene begynte å bryte opp isen så den ble kastet av isflaket og måtte svømme og finne et annet sted.

Tekst og foto: Bjørn Ove Finseth

I tillegg til at mørket viker for godt med bare et par mørke timer midt på natta, så er snøspurven det sikreste tegnet på at våren har kommet hit. Selv med 10 minusgrader og snøbyger og litt is utenfor stasjonen, så dukket snøspurven opp på stasjonsområdet i dag. To snøspurv hadde reiste med jetstrømmen som blåser i nordlig retning i 3000 meters høyde over Hopen i dag, mens nordøstlig bris var vidnretningen nede på stasjonen.

Uansett er det godt å se denne lille skapningen tilbake for sommeren, om den blir her på øya og hekker eller om den flyr videre over til Spitsbergen for å hekke der.

Vi har selvsagt hatt en gjettekonkurranse, slik tradisjonen er her på ishavsøyene, om når snøspurven dukker opp i år. For litt over 14 dager siden skrev i oss på ei liste og slik så den ut: Bjørn gjettet 1. april, Hans-Olaf den 28. mars, Knut den 4 april og Bjørn Ove den 30. mars. Og det var da sistnevnte som gjettet riktig denne gangen. Undertegnede har vært med å gjette 3 vintre her på Hopen og 3 vintre på Bjørnøya før, før da på syvende forsøket klarte å gjette riktig dato for når snøspruven dukker opp.

Vi har også gjettet på om hvilke andre sjeldne fuglebesøk som kan dukke oppe her. Bjørn gjetter på linerle, Hans-Olaf på rødvingetrost, Knut på steinskvett og Bjørn Ove på bokfink. Dukker det opp en eller flere av disse eller andre arter som normalt ikke skal holde til her, så vil det bli oppslag her om det.

Tekst og foto: Bjørn Ove Finseth