Første ordentlig besøk på 4 måneder

Så skjedde det endelig. Et overraskende besøk på Hopen! Det er ikke ofte! Sist vi så andre folk her var i begynnelsen av februar (forsyninger), og siste besøk var for akkurat 4 måneder siden (julebesøket fra Sysselmannen)

Plutselig var de der på helipad’n etter å ha foretatt en første  runde på øya.  3 isbjørner var allerede merket – Foto: Ted

Denne gangen var det hyggelige folk fra Norsk Polarinstitutt (NP), Jon Aars og Magnus Andersen, som var på isbjørnovervåkingsoppdrag. De ga oss et lite hint dagen i forveien om at de kanskje kom til Hopen fra Barentsøya, hvor de har vært i 3 uker.

 

 

Veldig hyggelig å se så mange mennesker på en gang! Harald og Arivd (helikopterparsonell), Jon (NP), Bjørn, Ragnar, Erik (veterinær) og Magnus (NP)  –  Foto: Ted

 

Det var visst rene luksusen å komme til oss, i forhold til hytta de bor i på Barentsøya. Fra venstre: Ragnar, Jon, Magnus, Bjørn og Erik – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Og de fikk god uttelling her på Håpets øy. I tillegg til pizza, kaffe og kaker fikk de merket, undersøkt og veid 6 isbjørner. Det var 4 bamser fra 2 til 20 år gamle og 2 binner på ca 6 og 9 år. Den eldste bamsen hadde vært merket i Hornsund allerede i 2005. Nå har alle fått et nummer på rumpa, så da kjenner vi dem igjen hvis dukker på her på stasjonen eller vi ser dem ute i terrenget.

 

Så dro de på tur nr. 2 for å merke 3 isbjørn til, som de hadde sett nord på øya på første tur  – Foto: Ted

I følge Jon Aars og Magnus Andersen, som er begge isbjørnforskere, kommer de fleste isbjørnene på Hopen østfra, vandrende over isen. Det viser seg også at binner som skal føde ofte søker tilbake til der de er født. Men, med mindre is kan det se ut som dette mønsteret er i ferd med å endre seg.

 

 

Litt annerledes med en levende hund enn en bedøvet isbjørn eller tre på en gang – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

For oss ble dette en dag utenom det vanlige. En folksom dag, og det er ikke så ofte. Så dette satte vi veldig pris på.

De kom en liten tur innom ved 8-9 tiden om kvelden for å fylle opp og fly tilbake til Barentsøya – Foto: Ted

Kanskje han her fikk seg et nummer på rumpa i løpet av gårsdagen – Foto: Ted

 

 

Share

Hvite vidder, isen i endring og flere isbjørnbesøk

Post-påske pleier ofte å være en flott periode, og det har det vært her oppe i år.

Hvite vidder på Hopen sett fra Iversen-fjellet – Foto: Bjørn

Selv om det ikke er mye snø, er det fortsatt hvite vidder på fjellet. Føret er det så som så med, hardt og skavlete, men på noen områder er det ekstra flotte forhold.

 

 

 

 

Godt å kunne sette spor på Hopen – Fine forhold enkelte steder – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

Det har blitt både kortere og lengre turer vestover, nordover og sørover, og vi nyter det når vi har fri.

Sjefsmurer’n på Hopen har slurva litt her. På vei ned Styggdalen – Foto: Ted

På tur opp på Småhumpen. Litt tindebestigning i et parti – Foto: Bjørn

På vei hjem fra Iversen-fjellet – Følger bjørnespor på isen – Foto: Bjørn

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Isen er også lunefull. Her har vi hatt is så langt øye kan se med flotte skrugarder i nærområdet. Så plutselig brytes den opp og delvis forsvinner. På områder hvor vi hadde fine forhold for skigåing kvelden før, er all isen oppløst på morgenen. Det gjelder og passe på og ikke gå for langt ut.

Fasinerende krefter i isen – Foto: Ragnar

Isen kan også brukes til sledekjøring. Her med Bjørn, Krækling og Bølge – Foto: Ragnar

Isbjørnen dukket plutselig opp der Bjørn var på sledetur. Her måtte Bjørn skremme bjørn – Foto: Ragnar

…og så en natt løste isen seg opp – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Isbjørnen har også vist seg fra den positive siden og avlagt oss besøk så og si hver dag den siste uka. Man blir både ydmyk og fascinert der den beveger seg mellom hundehusene, på brinken eller på isen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Å få besøk er alltid en adspredelse i hverdagen. Av og til hender det at det kommer ovenfra, og denne gangen var det et Orion-fly på rekognoseringstokt.

De kommer lavt innover øya og tar kontakt via radio. Et fascinerende syn og hyggelig gest av fpilotene – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Bjørnebo har tydeligvis vært stedet for nærkontakt med kongen av Arktis. Som dere så i tidligere blogg, hadde Bjørn flere innom da han overnattet der for nesten en måned siden.

En spesiell opplevelse å stirre isbjørnen i øynene – Foto: Ted

Den ble veldig interessert og Ted fikk ekstra høy puls – Foto: Ted

Fra mandag til tirsdag var Ted på overnattingstur, og da var det 3 bjørner innom i løpet av kvelden/natten. To av dem var veldig nærgående og lurte på hva som skjedde inne i hytta. Ted fikk litt høy puls, og Bølge og Krækling lå også denne gangen musestille under senga (snakk om isbjørnvarslere!!!). Et par av bjørnene var litt vanskelige å få skremt vekk, men morgenen etter var det ikke et dyr å se.

 

 

 

 

 

 

 

Bamsen som kom innom i går kveld viste seg fra sin beste side, og vandret etterhvert ut i sitt rette element og ble en skikkelig is-bjørn.

Hallo, skjer det noe her av? Foto: Ted

Kanskje det er noen å leke med her? – Foto: Ted

Det er ikke noe i veien med kreftene – Foto: Ted

Etterpå hadde han en oppvisning ute på isen – Foto: Ted

Her er den i sitt rette element, en virkelig is-bjørn Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er alltid en slutt på hvert isbjørnbesøk. Av og til går den nordover, av og til sørover og noen ganger over til vestsiden.

Her sier kongen av Arktis takk for seg for denne gang – Foto: Ragnar

 

Share

Årets påskeskirenn

Påske og skirenn hører liksom sammen, noe vi her på Hopen også ønsket å gjøre noe med. Da vi har rimelig god tid her oppe og ikke skulle sette oss i bilkø hjem fra påskefjellet, valgte vi å arrangere årets påskeskirenn 2. påskedag. Ikke så dumt i forhold til været heller.

Alle forberedelser må til og Ragnar heiste flagget – Foto: Ted

Skirennet hadde 3 øvelser det skulle konkurreres i:
1. Hinderløype på idealtid – 2 runder
2. Hopprenn – 2 omganger
3. Skiskyting – 5 skudd på ski m/salongrifle

 

 

 

 

«Alle er med!»

Nesten alle deltakerne stilte til fotoseanse – Foto: Bjørn

Hundene var klare til innsats – Foto: Ted

Dvs. et par deltakere valgte å melde seg ut – Foto: TEd

Han følte seg litt snurt da det viste seg at rennet ikke var før dagen etter – Foto: Erland

Det var 9 deltakere i år på tilsammen 28 bein, og alle hadde startnummer. Det kom også et par isbjørner innom som ville være med, men de kom 1-2 dager for tidlig, og dukket ikke opp på selve dagen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hinderløype på idealtid

2 runder skulle gjennomføres og div. hindere skulle forseres. Her kan vi avsløre med en gang at Ragnar utklasset alle med en forskjell på bare 2,9 sek. Dette er Hopen rekord!

Bjørn gikk hardt ut og gikk raskest, men med med størst forskjell i rundetidene – Foto: Ted

Ragnar runder elegant første hinder – Foto: Ted

Andre hinder: Bjørn sklir lett under planken ved Nilsebu – Foto: Ted

Bjørn hadde en elegant og rask måte å komme over spekk-benken – Foto: Ragnar

Ragnar får god pleie med varm drikke (m/noe attåt), hundekos og mulighet til å rubbe skia i grusen – Foto: Ted

Ragnar glir elegant over sakkrakken … – Foto: Ted

… mens Ted har sin måte å komme over. Tilskuerne er litt usikre på om dette er i følge reglementet – Foto: Bjørn

Siste hinder: Litt kronglete, men Ragnar kom seg lett gjennom stålbena på met-hytta – Foto: Ted

Erland og Ted tar bølgen for Ragnar og Bølge – Foto: Bjørn

Og der gikk Bjørn i mål. Arrangementet var sponset av MET og yr.no  – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bjørn har funnet sine favorittski, ekte Trysil Knut treski – Foto: Ted

Hoppkonkurranse

Tilskuerne var klare til første omgang – Foto: Ted

Her var det bare 3 deltakere, og det må sies at preppe-mannskapet ikke hadde gjort en god nok jobb i ovarennet. Dette førte til at ikke alle traff hoppkanten like bra. Her var det Ted som stakk av med seieren med 3,30 m

Bjørn trakk opp så godt han kunne, men det holdt ikke – Foto: Ted

Ted kom både høyest og lengst denne gangen, men i følge de andre deltagerne fikk han ekstra oppdrift med vinden – Foto: Bjørn

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skiskyting

Ragnar tar sikte på skia – Foto: Ted

Erland og Ragnar studerte nøye resultatet av skiskytingen – Foto: Ted

Dette er en klassiker. 5 skudd hver for å treffe skia. Salongrifle med kikkertsikte gjorde at vi som ikke ser så godt også hadde en mulighet. Likevel var det yngstemann Bjørn som gikk av med seieren. Av en eller annen grunn var det ingen som trodde at Erland hadde skutt alle 5 skudd i samme hull.

 

 

 

 

 

 

 

 

Premieutdeling

I god sosialdemokratisk ånd fikk alle premier for en utmerket innsats. Hundene fikk kjøttbein og de tobeinte et glass konjakk ++

Påskerennet ble et fargerikt fellesskap – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi ser alle fram til neste påske-skirenn her på Hopen …..

 

 

Share

Riktig god påske fra alle oss på Hopen

God påske fra Smith, Voronin, Bjørn, Ragnar, Bølge, Gisle, Erland, Ted, og Krækling – Foto: Bjørn

Da skriver vi slutten av mars 2018 og påsken er godt i gang både på fastlandet og her oppe på Håpets øy. Vi har vasket, pyntet med gult, smurt skia, funnet fram sjokolade  og solo og ser fram til deilige dager.

 

Stasjonen i skikkelig påskevær. Isen har dessverre trukket seg utover – Foto: Bjørn

 

 

Isens veier er uransakelige, og som sagt tidligere: «Ein skrugard kank’je vara evig, …». Den forsvant igjen for noen dager siden, uten at vi skjønner hvorfor. Men, vakkert er det uansett og den ligger der ute i horisonten. Nå ser det ut til at det fryser til og presses inn igjen.

 

 

Hundene fortjener også litt oppfriskning til påske, så nå har alle fått ny halm i sengen. Det ser ut som de er veldig fornøyde. Alle har stort sett holdt seg inne det siste døgnet.

Isolasjonen hjelper nok litt. Kanskje derfor Voroning stort sett sover ute? – Foto: Ted

Snø og is spas ut fra «entreen». Utrolig hvor rent og fint de har det inne i huset! – Foto: Ted

Så er ny halm på plass i innerste rommet. Så får vi se om de han setter pris på det. – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

De siste dagene har vi også hatt noen isbjørner innom. Dessverre kom en av dem halvannen time for sendt til gruppefotoet vårt.

Yezz, der har vi Smith! – Foto: Ted

Vent på meg da! – Foto: Ted

Men, hvor ble han av? – Foto: Ted

Av en eller annen grunn ser det ut til at bamsene har lagt sin elsk på Smith. Kanskje det går gjetord om han på øya? Han får umåtelig mye oppmerksomhet når de kommer innom. Heldigvis tar han det med stor ro og sier ingen ting.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

GOD PÅSKE!

Påskestemning på Hopen – Foto: Ted

Share

Den faste besetningen – våre herlige 5 hunder

En herlig tillitsfull flokk: Bølge, Gisle, Krækling, Voronin og Smith – Foto: Ted

En av grunnene til at det er så flott å være her oppe, er våre 5 firbente venner. De har alle sine særtrekk og er utrolig flotte å ha med på tur, prate med eller bare ha i nærheten. De er alle nevnt på hjemmesiden  med en kort introduksjon, men vi vil gjerne utdype litt mer om hva de betyr for oss.

Hovedgrunnen til at vi har hunder her oppe er at de skal være isbjørnvarslere. Dagens faste besetning har nok ikke tatt det helt inn over seg, for dukker det opp isbjørn ligger de alle musestille dypt inne i hundehusene sine. Men, vi kan leve med det, da de ellers er veldig sosiale og tillitsfulle.

Et annet fellestrekk med dem er at med en gang de slippes løs fra lenkene, løper de over til naboene og tisser på hundehusene og i matskålene til hverandre. Om dette er en form for hersketeknikk eller helt vanlig omgang, er vi usikre på. I tillegg er det selvfølgelig viktig for dem å sjekke ut matskålene til hverandre: «Det kan jo være at de andre har fått noe ikke jeg fikk, eller at det er noe mat igjen i skåla.»

Her får dere en kort beskrivelse av hver og en av dem, slik vi har lært dem å kjenne.

Bølge – Stasjonens gladgutt (snart 9 år – kom til hopen i 2012) 

Bølge er en kar som bare yrer av glede når du nærmer deg – Foto: Ted

Dette er stasjonens gladgutt. Har aldri møtt en hund som alltid er så gira og glad når du kommer ut på plassen ved hundehuset. Da skal han ha kos og overgir seg totalt til deg. Han er vel egentlig sjefskoser’n, for er det andre som blir kost med kommer han i mellom for å sikre seg kosen.

På tur er han bare nysgjerrig og ligger gjerne flere hundre meter foran for å sjekke hva som kan finnes av spennende spor og lukter. Han er alltid første man hjem, gjerne 10-15 min før alle de andre.

Ellers så drømmer han nok egentlig om å være en innehund og er sjeleglad hver gang han får være med på overnattingstur. Da får han lov til å sove inne, og når vi ikke følger med hopper han gjerne opp i senga.

Nå er jo noe av hensikten med disse hundene at de skal varsle isbjørn, men det er nok ikke deres sterkeste side. Når det er sagt, så er nok Bølge den eneste som har hatt skikkelig nærkontakt med isbjørn, da han har ligget fastklemt mellom bjørnelabbene og fått bamsekos. Ser likevel ikke ut som han har fått skrekken, for han ser ikke ut til å være redd isbjørn når den har vært i nærheten.

Krækling – Eldst, sprekest og litt sjef (snart 11 år – kom til Hopen i 2011)

Krækling er god til å slappe av, og har noen spesielle lyder for å få kos – Foto: Ted

Han virkelig stinka da vi kom i desember. Han hadde nylig rullet seg i fersk hvalspekk, og var lite fristende å kose med. Etterhvert har den verste lukten blitt borte, men noe henger fortsatt igjen.

Han tror nok han er litt sjef, men gjør ikke mye ut av det. Krækling er også en kosegutt. Han klynker og bærer seg veldig for å få kos.Det høres ut som han har det veldig vondt, men det er nok bare et triks for å få ekstra oppmerksomhet.

På tur er Krækling som Bølge, men kanskje enda tøffere. Han følger lukter og spor opp de bratteste skrenter, ut på de høyeste stup og langt ut på isen. Ellers ligger han også gjerne noen hundre meter foran på alle turer. Litt sånn ensom vandrer som isbjørnen. På avstand har han flere ganger klart å innbille oss at han er en isbjørn. Likevel bryr han seg om andre når det trengs, som når Gisle går seg fast i en skråning. Da tar han ansvar ved å klatre opp og geleide ham ned (Ikke alltid med like stort hell da).

Krækling er også en hund som trives godt inne. Det første han gjør når vi kommer på hyttene er å krype så langt innunder senga som mulig, og der blir han til vi skal dra. Om det er inne-varmen eller isbjørnskrekk er vi usikre på.

Gisle – Alltid med, selv om han sannsynligvis nesten er blind (snart 9 år – kom til Hopen 2012)

Gisle er stasjonens største hund, og vil gjerne helt opp i ansiktet ditt når du koser med han – Foto: Ted

Gisle bor i Storgata 4, ved badstuen, og er veldig glad i hundehuset sitt. Mens de andre ligger en del ute, ligger han dypt inne i hundehuset og er bare ute når det er mat eller han må på do.

Men Gisle sliter litt stakkar.  Vi tror han er neste blind og sliter med å få med seg hva som skjer. For å være på den sikre siden går han alltid rett i hælene på deg på tur. Dvs, han forviller seg litt unna av og til, og da må han geleides litt. Han er livredd bratte skråninger og små kanter/fall nedover. Mens de andre hopper greit ned, står han å klynker og lurer på hvordan han skal komme seg ned. Da må han lokkes, dras eller bæres. Er det for bratt nedover velger han heller å gå bratt oppover, noe som av og til skaper litt problemer.
1. Det blir enda vanskeligere å komme ned
2. Han forsvinner avgårde på egenhånd
3. Vi må følge etter for å være sikker på at han ikke går seg bort.
4. Det kan bli veldig bratt!
Derimot er gleden ekstra stor når han omsider kommer seg ned på egenhånd. Da bare stråler han av stolthet.

Gisle er størst og er også en skikkelig kosehund. Han er veldig glad i mat, og spiser av de andres matfat når han er fri. Særlig fatet til Krækling, som sjelden spiser opp maten sin. Ofte tar han bare med fatet hans bort til eget hundehus, og koser seg der.

Smith – Sjefen for å holde folk våkne (snart 9 år – kom til Hopen i 2016)

Smith er litt beskjeden, men når han får litt tid på seg er han veldig glad i kos bak øret – Foto: Ted

Smith er den ene halvparten av tospannet og brødreparet som er sist ankommet til Hopen. Han er tett knyttet til sin bror, og på tur løper de alltid i to-spann, tett og raskt.

Han er kanskje den mest beskjedne av hundene. Han vil veldig gjerne ha kos, men er ganske beskjeden og reservert. Men, når han har varmet opp storkoser han seg med kløing bak øret og på rompa.

Smith er sjefen for å holde besetningen våken deler av natta. I tide og utide setter han i gang med å ule, og får raskt bror sin med på å lage kor. Til tider får de også med seg de andre hundene.

På tur er han en tillitsfull kar og går nesten hele tiden rett ved siden av deg sammen med broren sin. Vi er usikre på om det er for å passe godt på oss, eller om det er tryggest å gå tett ved deg. Vi tolker det som begge deler og at det gir trygghet og selskap for begge parter.

Voronin – Visesjef for å holde folk våkne (snart 9 år – kom til Hopen i 2016)

Veronin synes det er litt kjedelig å bare ligge stille, og er over seg av glede og lyd når vi skal på tur – Foto: Ted

Voronin er den andre halvparten av tospannet og brødreparet. Han er nok sjefen av de to, og kanskje utfordreren til Krækling. Han er en flott kar som er den som jubler/bjeffer høyest når han ser mulighet for tur.

Han elsker å bli klødd bak venstre øret, og det er så godt at han nesten stuper kråke for å få mest ut av kosen. Han presser seg gjerne inn mellom armer og ben for å få mest mulig ut av kosen.

Som bror sin er han en tillitsfull kar og går nesten hele tiden rett ved siden av deg på tur. I motsetning til Bølge og Krækling sliter han ikke mer enn nødvendig. Stopper vi opp er han rask til å legge seg ned for å slappe av. Sikkert et smart trekk.

Som sin bror er han en ivrig kor-uler om natten. Om han ikke har begynt selv, følger han alltid opp på oppfordring fra sin bror.

Disse gutta er alltid i to-spann når de er ute å løper – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

Share