Dame oppdaget på Håpets øy

Bjørnespor på landkallen på Egseth-stranda – Foto: Ted

Vi tuller ikke! Vel egentlig er det nok ei enslig mor med barn vi oppdaget sporene til, på vei sørover langs stranda fra Krykjefjellet.

 

 

 

 

 

Bjørnetråkk bortetter stranda – Foto: Ragnar

Ei binne med en ett- eller to-åring på vandring. Yezzz! Vi er ikke alene på øya!!!

Hvor de har holdt til er ikke godt å si, men sporene var nok et par dager gamle. De har nok vært her en stund, da det ikke er mye is å skryte av for tiden. Iskart.

 

 

Veronin venter tålmodig mens vi gir beskjed til stasjonen om å se etter isbjørn – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

Ragnar på vei opp Bekkeskaret – Foto: Ted

Årvåkne gikk vi videre, men sporene forsvant da vi satte kursen opp Bekkeskaret mot toppen av Iversen-fjellet, Hopens høyeste punkt – 371 moh.

 

 

 

 

Ragnar og hundene på toppen av Iversenfjellet – Foto: Ted

Flott tur opp i tåka, men det klarnet opp på toppen. Hjemturen gikk over Werenskiold-fjellet.

 

 

 

 

 

To fornøyde karer, Ragnar og Ted, på toppen av fjellet, som også var dagens mål – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

Flott utsikt på vestsiden av Heniesalen – Foto: Ragnar

 

 

 

 

 

 

 

Nydelig lys å se tilbake på, da vi gikk oppover Werenskioldfjellet – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

For Ted var dette en ny, flott opplevelse på Hopen, og det var godt å ha med kjentmann

Share

Sol, sol, sol

Et deilig varm lys – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

Der var sola synlig på stasjonen, bare en dag etter den egentlig hadde krøpet over horisonten. En fantastisk soldag mer eller mindre uten skyer. Må vel si som Anne Grete Paus i albumet fra 1989  «Lav sol – høy himmel»

Den kom opp over horisonten ca kl 10:30 – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Sola trillet bortover horisontlinjen – Foto: Ted

Et stort øyeblikk for en liten besetning!

Så trillet den ned bak Sørhytta og Iversenfjellet – Foto: Ted

Share

10. februar – Soldagen, og lengre dager

Om ikke sola var der, så lagde den lys – Foto: Ted

Så kom dagen vi har sett fram til. Sola skulle dukke opp over horisonten for første gang siden 31. oktober. Men neida, været ville det ikke slik. Likevel fikk vi antydninger om at den lå der borte i horisonten.

 

 

 

Rømmegrøt med soløye – Foto: Ted

Uansett, dagen må jo feires likevel. Vår gode kokk, Erland, stilte med rømmegrøt og spekemat til lunsj og tradisjons tro med ….

 

 

 

 

 

En fornøyd kokk med nydelig sol-bolle – Foto: Ted

….. SOL-bolle til 3-kaffen. sånn skal det være. Vi hadde også planlagt både sol-stol, badeshorts, paraplydrink, stamp og bad i sjøen, men så ble det vær-omslag med stiv kuling og stormkast. Da nyter vi heller kokkens deilige Thai-mat og OL og lørdagskveld på skjermen.

 

 

 

Februar bringer også lysere og lengre dager, og det utnytter vi gjerne. Ragnar dro på overnattingstur til Sørhytta/Koefoedodden sist søndag med brødreparet Veronin og Smith, selv om det var litt rufsete vær. Da gikk det fortsatt å gå på landkallen forbi Krykjefjellet. Nå er også den borte. Dessverre ble det ingen bilder, de ble tatt på tidligere Hopen-opphold..

Utsikt mot nordenden av Hopen, klar for en bratt nedstigning – Foto: Ted

Torsdag til fredag dro Ted på tur til Bjørnebo/Nordhytta (1908), også sammen med brødreparet, og en ny opplevelse for han. En fantastisk tur i nydelig vær over to fjell og ned i Hermansenskaret.

 

 

 

 

Kvelds-stemning på Bjørnebo – Foto: Ted

Bjørnebo med Nordhytta (1908) i bakgrunn. samt Johan Hjort Fjellet – Foto: Ted

Fortsatt ingen isbjørn, men drømmeføre tilbake over fjellet.

 

 

 

 

 

Turen førte også til at han fikk sneket seg til å se sola dagen før dagen fra toppen av Johan Hjort Fjellet.

Sola fra Johan Hjort Fjellet den 9. februar – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

Framtiden er lysere!

Årets første solstråler, og bedre skal det bli – Foto: Ted

Share

Skip i sikte – betyr forsyninger

KV Svalbard ankommet i løpet av natten, og nærmet seg ut på morran – Foto: Ragnar

 

 

 

 

 

 

Endelig dukket KV Svalbard opp ute i isen. Varer ble sendt fra Tromsø allerede Lørdag 20. januar. Noen dager etterpå var forsyninger ankommet Bjørnøya, så vi ventet spent på ankomsten hit. Dagene gikk, så fikk vi høre at våre varer måtte lastes om fra KV Andenes til KV Svalbard, da sistnevnte er den som kan gå inn i isen.

KV Svalbard gikk så nærme land som mulig. ca 500m, og 10 m dyp – Foto: Ragnar

 

Men den som venter, venter ikke forgjeves. Fredag morgen var det lys ute i isen, og etterhvert lå det et tydelig flott skip der ute. Med mye erfaring, la de seg så nærme land som mulig. Det krever sin styrmann, når det er strøm og isen beveger seg. Men heldigvis stilnet det etterhvert.

 

Traktoren er klar på land og Ragnar og Ted er klar til å skyve båten utover – Foto: Ragnar

Vi hadde ordnet det til slik at vi kunne frakte forsyningene fra KV Svalbard og inn med en av plastbåtene våre, som slede på isen. Først måtte Ragnar og Ted dytte, skyve og dra båten utover mot Kystvakta på lett skruis.

 

 

 

Etterhvert skjøt Kystvakta ut en line, slik at et tau kunne festes og båten kunne bli trukket utover. I tillegg dukket det opp 4 mann for å hjelpe oss.

4 staute karer var gode å ha der ute på isen for å hjelpe oss med båt og varer. – Foto: Ted

Vel framme ved KV Svalbard. Både litt spennende og spesielt å kunne stå på isen her ute ved båtripa  – Foto: Ted

Forsyningene ble losset ned på isen med Sjøbjørn, og styrmannen kom ned for å hilse på. – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Første båtlast var klar til å fraktes i land – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Ragnar går på vannet. Bare en drøy time etter råken var åpen, var den frosset til. – Foto: Ted

Mye strekk i tauet vårt, så når først båten løsnet så føyk den av gårde som en rakett og flere kasser føyk gjennom lufta. Heldigvis var det ikke eggene. – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Inne på land var det festet en talje i flaggstanga, slik at traktoren kunne dra båten med forsyninger inn igjen. Da det var gjort ble forsyninger lagt i båten og dratt i land. To turer måtte til for å få alt i land. Ca 500m tau måtte til på hver side.

Ved landkallen skulle alt i land. Godt vi hadde god hjelp av gutta fra Kystvakta. – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

Vi var utrolig heldige med ilandføringen. 15 kuldegrader og vindstille med flott, klar, lys himmel. Kunne ikke vært vakrere. Dagen før var det bitende kaldt, med 16 kuldegrader og 7-8 m/s nordavind, og i dag stek temperaturen til 0 grader, sønnavind og isen var sprukket opp.

Isen trakk seg utover, vi fikk land-råk, så godt det ikke var i dag de kom med forsyninger – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

En herlig gjeng vi alltid kan stole på – Foto: Bjørn

 

 

 

 

 

 

Tusen takk til KV Svalbard, besetningen og karene som hjalp oss nede på isen. De la alt til rette for å få varene trygt i land. Alltid hyggelig å få besøk,  føle at vi ikke er helt alene og ikke minst prate med andre enn oss sjøl.

Der forsvant de ut i isen. De ble invitert på kaffe, men beskjed fra båten var at strømmen var i ferd med å ta tak i isen. Så da var det bare å komme seg tilbake så raskt som mulig – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Bjørn og Ragnar er strålende fornøyd med endelig å kunne drikke melk igjen og Ted for å få melk i kaffen. For Erland (kokken) gjør det godt å ha et større utvalg for fortsatt å kunne tilby oss mye god mat.

Den store overraskelsen var gave fra kollegene på Bjørnøya, som hadde laget pakke til hver og en av oss, samt hjemmebrygget øl. De skrev at de gjerne ville ha flaskene tilbake til nytt brygg, så de sendte vi som flaskepost i land-råken i dag!

Share

Viktige vedlikeholdsoppgaver på stasjonen

I tillegg til værobservasjoner hver 3. time, is-målinger og værvarslinger på radioen til båter her nord i Ishavet, er det en del oppgaver og vedlikehold som må gjøres med jevne mellomrom for at stasjonen skal fungere. De fleste av disse oppgavene, i tillegg til værobservasjoner, tilfaller Bjørn, vår fagarbeider.

Hovedkontoret til Bjørn – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Dette er både garasje og bakgården mek – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Han har også ansvar for drivstoffanlegget, med 8 dieseltanker á 15.000 liter og helikopterdrivstoff (helifuel)-anlegget med 3 tanker á  også 15.000 liter.

Diseltankene står i et eget bygg lengst nord på stasjonen – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Drenering og rundpumping må gjøres en gang i uka for å sjekke at drivstoffet holder god nok kvalitet til enhver tid – Foto: Ted

Viktigst er det kanskje at vi har tilgang på vann. Om vinteren vil dette si smelting av snø.

Ved snøfall samles snøen i hauger for å kunne fylles i tanken med jevne mellomrom – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

Snøen kjøres inn itinekaret …. – Foto: Ted

… hvor snøen etterhvert smelter og sendes inn i vanntanken. – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Til snøsmelting i tinekaret benyttes varmen fra kjølevannet som går i en sløyfe fra dieselmotorene.  Strømforsyningen til stasjonen blir nemlig produsert av to kraftige dieselaggregat som bytter på å gå kontinuerlig. Det er 2 rekkeseksere på 6,7 liter som driver hver sin generator som kan levere 92 kW.  Normalt ligger effekten på 20-25 kW som går med til oppvarming av hovedbygget, snekkerbua og trimrommet, varmekabler i diverse rørledninger under bakken og for øvrig alt annet elektronisk utstyr man finner på stasjonen.  Disse følges opp og gjøres service på med jevne mellomrom.

Bjørn må ta service på motorene hver 400- og 1200 timer bruk – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Ellers hører også brøyting med som en del av oppgavene, da det hender det kommer snø her oppe. Da er det først og fremst helikopterlandingsplassen (helipad’n) som alltid skal være landingsklar. I tilfelle redningsoperasjoner fra Sysselmannens helikopter i Longyearbyen.

Både helipad’n og veien opp til drivstoffbygget må holdes fri for snø Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Lysene på helipad’n er flotte snølykter før de blir måkt og renset for snø – Foto: Ted

Men, vel så viktig for oss selv er det at Storgata måkes og holdes åpen over «Lortbrua».

Lortbrua er en del av Storgata foran hovedbygget, og er en viktig transportåre bort til helipad’n Foto: Ted

Enten vi vil eller ei, blir det en del søppel, og det som kan brennes brenner vi med jevne mellomrom når det ikke er for mye vind. Dette er en jobb med innsats fra alle mann.

Søppelbrenning foregår helt nord på stasjonen Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Selvfølgelig er det også andre oppgaver å henge fingrene i, som f.eks. vindusvask, MEN det skal ikke legges under en stol at vi også har rolige dager i godstolen.

Ragnar vasker panoramavinduene slik at vi kan se mørket bedre – Foto: Ted

Share