På yr.no finnes det et webkamera som er plassert her på Hopen. Dessverre gikk serveren som legger ut bildene fra kameraet ned rett før påske og de jobbet iherdig med å få det opp å gå igjen. Dessverre pr i dag så er det ikke oppe ennå og vil antakelig ikke bli før over påske nå. Situasjonen ute nå der webkameraet viser, er at bølgene spiser seg innover isen og iskanten kommer nærmere og nærmere. Det er snø i lufta og litt vind.

I natt forsvant isen på stasjonssiden av øya og dagvakta fikk en oppringing på morgenkvisten. En seilbåt ville benytte seg av sjansen å ta turen innom da de så på satelittbilder at isen var på vikende front. De ville prøve å se om de klarte å komme seg til Hopen før de skulle seile videre til Longyearbyen for å ha båten der i sommer. Dette er en ting de gjør hvert år, seiler båten fra fastlandet til Longyearbyen og bruker den der gjennom sommeren og seiler den ned til fastlandet igjen på høsten.

Så i nitida dukket de oppe her og fikk kommet ganske så langt inn mot stranda. Seilbåten, Ghost Spirit, hadde tre menn ombord, og de kom på land og vi hadde en lang og hyggelig prat.

Etter en times tid så vi at isen begynte å trekke seg innover mot land igjen, så de måtte dra slik at de ikke ble fast i isen ved stasjonen. Et hyggelig besøk og litt avveksling i hverdagen her på Hopen var det.

Tekst og foto: Bjørn Ove Finseth

Som du har forstått, så var dette vårt forsøk på aprilspøk. Vi fikk ikke besøk av seilbåten «Ghost spirit» eller Spøkelsessjelen på norsk. Isen lå fortsatt denne dagen også, noe som kunne sjekkes på webkameraet til stasjonen. Bjørn Ove

Isen ligger inntil øya på østsiden mens det er bare tynt med is på vestsiden. En god del hvalross har lagt seg på isflak her og der utover isen for å hvile. I dag talte vi over 15 hvalross på isen. De to første var ei mor med en unge som diet henne utpå isen, ikke så veldig langt ut. Noen hundre meter lengre sør, lå det først en, så to og så tre hvalross sammen. Ca 10.10 oppdaget vi en isbjørn som kom vandrende sørover fra Knulterodden. Den la etter kursen om til å se om de to første, mora med ungen. Vi var spente på om den kom til å forsøke seg på dem, men den bare vek unna når den kom ganske nære dem. Så gjorde den samme knepet på de tre lengre sør, men igjen vek den unna og ruslet innover mot fuglefjellet og forsvant fra vårt syn.

Vi spiste lunsj uten at vi så noe til den og Bjørn Ove skulle ta seg en skitur opp til Kollerfjellet. Han oppdaget noen spor litt bortenfor helipaden og dro bort for å undersøke. Det så først ut som gamle spor, men da han kom helt borttil så han at det var dagferske spor. Han tok fram radioen for å varsle, men da kastet han et blikk oppover lia opp mot Trollkaillen og der gikk isbjørnen oppover. De stoppet opp for å se snuse på skisporet hans som han hadde laget der dagen før, før den forsvant over åsryggen. Bjørn Ove måtte legge om ruta og holdt seg til en runde rundt Bjørnsletta.

På vestsiden var det mindre is. En hvalross lå på et flak et stykke ut for Marmadukeskaret og rett innenfor på åpen sjø, lå en flokk med 23 polarlomvi og koste seg.

Litt senere på ettermiddagen dukket et ny hvalross opp på grunna på sørsida av innseilingen til renna som går inn til båtstranda. Den prøvde å få ligge i ro, men nå var bølgene begynte å bryte opp isen så den ble kastet av isflaket og måtte svømme og finne et annet sted.

Tekst og foto: Bjørn Ove Finseth

I tillegg til at mørket viker for godt med bare et par mørke timer midt på natta, så er snøspurven det sikreste tegnet på at våren har kommet hit. Selv med 10 minusgrader og snøbyger og litt is utenfor stasjonen, så dukket snøspurven opp på stasjonsområdet i dag. To snøspurv hadde reiste med jetstrømmen som blåser i nordlig retning i 3000 meters høyde over Hopen i dag, mens nordøstlig bris var vidnretningen nede på stasjonen.

Uansett er det godt å se denne lille skapningen tilbake for sommeren, om den blir her på øya og hekker eller om den flyr videre over til Spitsbergen for å hekke der.

Vi har selvsagt hatt en gjettekonkurranse, slik tradisjonen er her på ishavsøyene, om når snøspurven dukker opp i år. For litt over 14 dager siden skrev i oss på ei liste og slik så den ut: Bjørn gjettet 1. april, Hans-Olaf den 28. mars, Knut den 4 april og Bjørn Ove den 30. mars. Og det var da sistnevnte som gjettet riktig denne gangen. Undertegnede har vært med å gjette 3 vintre her på Hopen og 3 vintre på Bjørnøya før, før da på syvende forsøket klarte å gjette riktig dato for når snøspruven dukker opp.

Vi har også gjettet på om hvilke andre sjeldne fuglebesøk som kan dukke oppe her. Bjørn gjetter på linerle, Hans-Olaf på rødvingetrost, Knut på steinskvett og Bjørn Ove på bokfink. Dukker det opp en eller flere av disse eller andre arter som normalt ikke skal holde til her, så vil det bli oppslag her om det.

Tekst og foto: Bjørn Ove Finseth

Det har vært en urolig vinter med tanke å is. Det tok tid før isen begynte å legge seg utpå vinteren og den bygget seg opp. Så begynte østavind og nordøstvind å rive opp isen gradvis og pulveriserte den. Så dukket den opp igjen og forsvant igjen. Og slik har det vært de siste dagene her også. Isen forsvant foran stasjonen her i forrige uke men la seg mer på den andre siden av øya. Så endret vindretningen seg og isen drev inn og fryste seg inn til land her. På vestsiden av øya, er det bare striper med klumper drivende.

Lørdag formiddag så vi en vedlig stor isbjørn vandrende opp langs Tovikbukta, helt sør på øya. Vi kunne se den med det blotte øyet, men med kikkert og zoomkikkert fikk vi sett litt grundigere på den. Vi regnet kanskje med at den kom til å komme forbi stasjonen om et par timer, men den var ikke å se etterpå. Utpå ettermiddagen oppdaget dagvakta, Knut, at det lå to hvalross under fuglefjellet sør for oss. Så etter å ha trillet ut pizzadeigene, ble det en tur ut på ski og kamera på oversiden av fuglefjellet på nordsiden. Der ble det tatt noen bilder av hvalrossene som hvilte seg helt sør på stranda ved fuglefjellet.

Jeg oppdaget også isbjørnspor oppe på landkaillen under meg, så jeg ble litt nervøs for at det kanskje kunne dukke opp en stor isbjørn bak meg. Dagvakta hadde sett de samme sporene nede på landkaillen og hadde fulgt dem nordover. Det var veldig store spor, der han kunne stå med begge føttene sideveis nede i sporet. Den hadde kommet nordfra og gått sørover, så mest sannsynlig var det den vi hadde sett helt sør på øya.

Tekst og foto: Bjørn Ove Finseth