Selv om været har variert mye i april har vi hatt noen finværsdager innimellom. Det kom en mildværsperiode som smeltet mye av snøen på bakken og isen ble brutt opp og forsvant. Så kom det kulde igjen og noen isklumper og slush la seg inntil øya nå og da. Det ble noen dager med snøfall, til og med en haglbyge dro innom her. Det daglige livet har gått sin gang uten de store urfordringene.

Det er alltid spennende å følge med fuglelivet her på øya. Havhest og polarlomvi er her gjennom hele året, om vinteren færre indivder enn om sommeren. Både polarmåke og krykje har kommet til øya. Noen i besetningen mener de så noen ismåker og sabinemåker fly forbi også.

Den store spenningen har vært om når snøspurven skulle dukke opp. Vi hadde satt opp et skjema for hvilken dato hver av oss tror snøspurven dukker opp samt hvilke andre arter vi kan få besøk av her som ikke er så vanlig. Den 30. mars dukket de første to snøspurvene opp og det ble Bjørn Ove som traff på rett dag denne gangen. Litt etter hvert dukket fler og fler av arten opp og tidvis har vi sett rundt 100 individer oppe på Bjørnsletta der de tripper rundt og leter etter mat. Vi hiver selvsagt ut noe brødsmuler og slikt som de setter pris på også.

Alkekongene dukket opp her i april og ledd mye i fjellsidene både på stasjonssiden under Trollkaillen og i fuglefjellet under Kollerfjellet, nord på Bjørnstranda.

Ærfuglene har også kommet til øya. Noen var her ganske tidlig men flokken har blitt bare større og større. Jeg talte ca 240 en dag. Blant disse identifiserte vi 6 praktærfugl også. Av og til svømmer de ganske så nære land her, rett ut for stasjonen. De har ikke begynt å vandre opp på land ennå.

Av de mer sjeldne artene som dukket opp, var to stk rødvingetrost, en enkeltbekkassin, en storspove og en ukjent ugle som ble sett nede ved Sørhytta på Kofoedodden. De to siste klarte vi ikke å få tatt bilde av da de passerte raskt forbi.

Kortnebbgåsa dukket opp her i begynnelsen av mai men bare noen få individer har stukket innom så langt, både her på stasjonen og nord på Bjørnstranda. Vanligvis dukker de ikke opp før i midten av mai så de er litt tidligere ute i år. Vi har ikke fått tatt noen bilder av dem ennå.

Polarlomviene er i stor aktivitet i fuglefjellet og med endeløse konvoier over stasjonen og ut i havet for å finne føde. Det er blitt veldig livete i fuglefjellet under Kollerfjellet på vestsiden, rett på nordenden av Bjørnstranda. Polarreven koser seg også oppe i fuglefjellet, på jakt etter et enkelt bytte. Hele to stk har vi sett samtidig langt oppe i fuglefjellet der de skremte opp hundrevis av polarlomvi. Vi vet ikke om den klarer å snappe noen fugler i det de skal ta av eller om de satser på at noen fugler kolliderer med hverandre i kaosen når de skremmes opp og så reven kan plukke de opp under fuglefjellet etterpå.

Tekst og foto: Bjørn Ove Finseth

Tida går raskt og påska startet april her oppe med mye grått vær. Etter hvert ble det fine soldager her også, med mulighet til å komme seg ut på fine skiturer. Så brøt isen opp på havet av store dønninger og den forsavnt samtidig som at det ble mildvær. Snøen som lå på Bjørnsletta og Bjørnstranda og rundt om på stasjonsområdet smeltet og det ble bart. En måtte følge snøkantene ved Husdalen og så ta av skiene og bære de over Bjørnsletta for så å bruke snøfonner opp lia til Trollkaillens vestside. Oppe på fjellet var det fortsatt fine forhold.

Da har de fått fikset problemene med å få sendt ut signalene fra webkameraet herfra og andre kameraer som Meteorologisk institutt drifter. Beklager at det tok litt tid.

At vi lever tett innpå naturen er ikke noen nyhet her fra ishavsøya Hopen. Vi har tidligere fortalt om møter med isbjørn, polarrev, hvalross og et uttall fugler og noen hvaler. I dag, på første påskedag, satt vi i karnappet og så utover isen som var blirr knust av bølgene i løpet av det siste døgnet. Nå var det rolig. Plutselig dukket det opp et hode i isen, rett utenfor stasjonen, ca. 20-30 meter. Vi trodde det kanskje var en sel som ville opp på isen, men etter en kort stund, så vi at det var en hvalross. Den fikk til å legge seg halvveis opp på et isflak, men pga. tyngden, seg den sakte ned i sjøen igjen. Den prøvde igjen og igjen, men opplevde at isflakene ga etter. Den brukte de lange tenna til å dra seg opp. Den flyttet seg noen timeter lengre sør for å se om isen var bedre der. Den kom da litt enda nærmere stasjonsbygningen og vi håpet den ville finne såpass tykk is at den ble liggende. Men dessverre, isen ga etter her også og den forlyttet seg noen meter nordover, men med samme resultat. Etter hvert ga den opp og svømte utover. Vi så den ute på grunna ved innløpet til renna som går inn til båtstranda. Så forsvant den. Et morsomt treff her i nord. Og vi døpte den straks Jesus, etter som den steg opp av havet 1. påskedag.

Så dukket 5 snøspurv opp på brinken, der de lette etter mat.

I dag klarte sola å runde Werenskioldfjellet uten å ta nedpå kanten, her vi ser den fra stasjonen. Den har klart å klatre høyt på himmelen siden soldagen 10. februar.

Tekts og foto: Bjørn Ove Finseth

På yr.no finnes det et webkamera som er plassert her på Hopen. Dessverre gikk serveren som legger ut bildene fra kameraet ned rett før påske og de jobbet iherdig med å få det opp å gå igjen. Dessverre pr i dag så er det ikke oppe ennå og vil antakelig ikke bli før over påske nå. Situasjonen ute nå der webkameraet viser, er at bølgene spiser seg innover isen og iskanten kommer nærmere og nærmere. Det er snø i lufta og litt vind.