Tekst og foto: BOF
Isen forsvant sakte men sikkert og når det ble åpninger i isen, kom ærfuglene flygende inn også. Etter hvert som isen forsvant helt, svømte de helt inne ved iskanten som ligger igjen noen meter ut fra land. I kikkert kunne vi se flere praktærfugl, hanner. På det meste var det 8 individer av arten, både voksne hanner og unge hanner. Det kan godt hende at det er hunner i flokken også men de er vanskeligere å sjelne fra de vanlige ærfuglhunnene.
Så ble det tid for siste bursdagsfeiring her oppe i isødet. Martin fylte år den 13. mai og den ble som vanlig, behørig feiret. Det ble både bursdagskake og ønskemiddag, pølsefest. Gassgrillen ble funnet fram og pusset etter vinteropplaget og pølsene ble grillet. I tillegg ble det en overraskelsesdessert. Jubilanten virket som han var fornøyd med dagen.
Vi gratulerer igjen med dagen, Martin!
Tekst og foto: BOF
Vårens vakreste eventyr er kommet over oss, ihvertfall sesongens vakreste eventyr, nemlig nedvasking og klargjøring av stasjonen etter å ha brukt den i snart et halvt år. Den kommende besetningen er klar for oppreise snart og da skal de komme til en ren og pen stasjon.
Det er en del bygninger og rom som skal gås gjennom, men med en god renholdsplan, så går jobben meget bra. Det er ikke noe å si på ståpå-viljen til denne besetningen og det meste gikk unna på ei uke. Nå kan bare 17. mai kom inn over oss på en finpusset stasjon og så kan vi nyte de siste dagene her opp. Vi krysser fingrene for at det blir mange finværsdager, for snøen ligger her ennå. Det er fortsatt mulighet for å gå på ski her.
Tekst og foto: BOF
For noen dager siden begynte store dønninger å grave seg innover isen. Samtidig steg temperaturen fra minus 20 til litt under null. Dette ble «dødsstøtet» til isen. Dønningene gravde seg nesten helt inntil land utfor stasjonen. Så kom det et vindskifte der vinden kom fra vest og da forsvant det meste utover.
Etter et par dager med mye skyer og vind, opprant den siste dagen i april med sol og omtrent vindstille. Nattevakta kunne melde om blikkstille hav utover fra stasjonen der store og små isklumper og flak flyter omkring.
Temperaturen steg så vidt over 0 og sola varmet godt for vinterfrossne sjeler. Noen på stasjonen benyttet anledningen til å komme seg ut på luftetur sammen med hundene. Opp på Werenskiold bars det og der var det god utsikt på alle sider bortsett fra i sør da tåka begynte å sige inn. På Koller var det også kommet tåke, men ellers kunne en se langt ut i havet i øst og fjellene på Edgeøya lyste opp i solskinnet. Isen er omtrent fraværende, bare litt ved land på Hopen og litt nordover på østsiden.
Mens noen kunne ta seg en tur på ski, og skiføret er fortsatt upklagelig godt, måtte andre klatre i master for å gjøre nødvendig vedlikeholdsarbeid.
Midt under trekaffen fløy en stær inn på stasjonen og satte seg i en av bardunene til masten som står på gårdsplassen. Jeg rakk å komme meg ut med kameraet men dessverre klarte ikke autofokuset å ta fokus på fuglen, men på bardunene….. Men det var ingen tvil om at det var en stær. Får bare håpe at en får sett den igjen og ikke minst tatt bilde av den.
Tekst og foto: BOF
Denne tiden er en spennende tid for den som liker å titte på på fugler. På morgenen i dag dukket det opp en dompapp hunn plutselig. Den satt på taket til Kaldtlageret før den fløy forbi helipaden. Den kom tilbake igjen og undersøkte fuglebrettet som vi ikke har lagt inn mat ennå. Så da var det et varsel om at så må gjøres. Den satte seg på vinduskarmen i karnappet og hakket på ruta. Nesten som for å varsle at jeg vil ha mat. Etter der fløy han til den andre siden av karnappet og satt på snøen der og lette etter mat.
Umiddelbart etter at dompappen fløy forbi helipaden, oppdaget Bjørn Ove en flokk med fugler som fløy under Trollkaillen. Det var en flokk på ca 60 alkekonger som nå var kommet tilbake. Det er alltid oppmuntrende å høre lattertrillingen deres når de flyr eller sitter i ro i klippene under Trollkaillen.
Så hva blir den neste sommergjesten som dukker opp her? Følg med, følg med.