Stasjonen sett fra nord

Hopen meteorologiske stasjon har jo forandret seg mye opp gjennom årene selv om hovedoppgaven, nemlig værobservasjon alltid har vært den samme.

Dette er en gjenomgang på hvordan stasjonen ser ut i 2014.
I menyen for historie vil de fleste tidligere utvidelser og ombygginger være beskrevet.
Pr i dag er det Statsbygg som eier bygningene og Meteorologisk Institutt er leietager.

Selve hjertet i stasjonen er hovedhuset. Her er det kjøkken m/ kjøle og fryserom, oppholdsrom, arbeidsrom og gang i 1. etg.
En trapp opp finner vi 5 soverom og bad i tillegg til en stor gang.

Rett nord for hovedhuset ligger garasjen.
Dette er ikke bare garasje for stasjonens traktor men også varmtlager, verksted, tinekar (mer om dette senere), vanntank og ikke minst to aggregater.

Videre nordover på plassen finner vi tankanlegget.
Bygningen huser stasjonens 8 store dieseltanker med en kapasitet på til sammen 120 m3.

Ned mot sjøen ligger reservestasjonen.
Dette er et hus som er ment å kunne ta over for hovedbygningen dersom det skulle oppstå for eksempel brann i denne. Her er det overnattingsplass for fire, kombinert stue og kjøkken, lite lager, vaskerom/ bad og reserve sambandsutstyr.

Rett syd for ”reserven” ligger naustet. Her er det plass til to båter i tillegg til diverse utstyr som hundesleder, ved, tauverk m.m.

Ved siden av naustet finner vi stasjonens gjestehytte – ”Kulturhytta”.
Denne er i bruk når stasjonen får sine hovedforsyninger, har besøk av forskere eller om det er redningsaksjoner som trekker ut i tid.

Vegg i vegg med kaldtlageret ligger ei lita hytte som opprinnelig var bygd som reservestasjon.
Denne er pr i dag i bruk som snekkerbod men vil i løpet av året bli malerverksted når det nye snekkerverkstedet står ferdig

.

Kaldtlageret eller ”Flerbrukshallen” som den etter hvert vil bli kalt inneholder stort lager, trimrom og nytt snekkerverksted. Lageret brukes og til sortering og oppbevaring av søppel.

På brinken nedenfor hovedhuset ligger ”Badeland”
.
Her finnes stasjonens badstue, vedfyrte badestamp og trapp rett ned til Ishavet.

Helt i syd på stasjonsområdet finner vi helikopterlandingsplassen. Selve landingsplassen ble flyttet noen meter lenger opp fra kanten av brinken da sjøen har begynt å grave seg innpå. Samtidig ble det bygget et helt nytt bygg som rommer 3 tanker som rommer 10 kubikk helifuel hver. Her finnes brannvernutstyr til bruk ved helikopterankomst og -avgang, samt pumpestasjon. Dette arbeidet ble påbegynt og ferdigstilt sommeren 2014 og gir fagarbeideren en mye bedre arbeidssituasjon ved nødvendig kontroll og vedlikehold av anlegget.

På stasjonsområdet er det og flere store antenner.
Disse sørger for god radio- og satellittkommunikasjon til og fra stasjonen.

Hva så med strøm, kloakk og vann ?

Strøm produseres ved hjelp av to dieselaggregater. Disse har mer enn nok kapasitet til å forsyne stasjonen med strøm. Drivstoff til aggregatene kommer normalt en gang i året med sommerbåten og blir da pumpet fra kystvaktskipet via en flere hundre meter lang slange.

Stasjonen har sin egen septikkum i brinken ned mot sjøen. Som ellers på Svalbard ligger rørene til denne oppe på bakken for å unngå problemer med frost.
Man har på kjøkkenet fått montert avfallskvern men selv med økt mengde slam fra denne er det ikke behov for å tømme kummen mer enn en gang i året.
Dette gjøres i godt samarbeid med høy sjø, store bølger og riktig vindretning.
Denne seansen er gjerne betegnet som ”sommerens vakreste eventyr”.

Mange har stilt spørsmål om hvor vi får vannet fra da det på Hopen ikke er noen innsjøer, dammer eller tjern.
I sommerhalvåret er ikke dette noe problem da det er store mengder vann i bakken som renner ut i små bekker. Både nord og syd for stasjonen er det bekker som har tilstrekkelig vannføring hele sommeren til å forsyne stasjonen med vann
.
Det er først på seinhøsten at frost kan lage litt utfordring.
På vinteren er det snø som blir tinet og brukt som vann til stasjonen.
Og det er her tinekaret kommer inn.
Dette er rett og slett et stort basseng som blir varmet opp av kjølevannet fra aggregatene

. Inn til bassenget er det en stor port slik at man ved hjelp av traktoren kan fylle bassenget med snø som sakte men sikkert tiner og deretter kan pumpes inn i vanntanken.
Det samme bassenget brukes på sommeren og fylles da fra en tykk ”hageslange”. Drikkevannet blir filtrert bl.a. med UV-filter og er av god kvalitet.

Selve stasjonsområdet er en god del større enn ”gårdstunet” rundt bygningene
.
Det strekker seg bl.a. nordover og det meste av stranda mot nord ligger innenfor grensene til stasjonen
.
Området er innrettet slik at man i den daglige driften av stasjonen ikke skal komme i konflikt med fredningsbestemmelsene som gjelder for resten av øya.
De eneste fredede objektene innenfor området er fangsthytta ”Nilsebu”, en gravplass og et monument.