Hva foregår ved Hopen Meteo?
Hovedaktiviteten ved Hopen Meteo er værobservering. Det vil si at vi samler inn data om den aktuelle værsituasjonen ved gitte tidspunkter, hver 3. time her ved stasjonen. Dataene vi samler inn her ved stasjonen er: temperatur, lufttrykk, fuktighet, vindstyrke og retning, skytyper, skydekke, skyhøyde, sikt og værtype. Værtype vil si om det regner, snør, er tåke og liknende. Til sammen danner dette en synop, en streng av tallkoder som beskriver været. Denne typen værdata blir samlet inn over hele verden og blir brukt til å gi et skarpest mulig bilde av den aktuelle værsituasjonen. Dette er nødvendig for kunne varsle hvordan været blir. Enkelt fortalt så forteller vi meteorologene hvordan været er og ut i fra det, prøver de si hvordan været kommer til å bli. Så uten værobservasjoner, ingen værvarsler.
Mer om værobservering kan du lese her:
Inne i denne bua befinner sensorene som måler temperatur og luftfuktighet, seg.
Vi lager også en annen type værrapport enn synop, nemlig en metar. Metar er spesielt beregnet for luftfarten, er utformet litt annerledes enn synopen og inneholder litt andre data.
Utover dette har vi også andre oppgaver i vitenskapens tjeneste. I sesongen for havis, lager vi daglig er en rapport om issituasjonen, en såkalt iceobs. Denne blir brukt av istjenesten ved Meteorologisk institutt i Tromsø, til produksjon av iskart. Hopen Meteo er en av få steder i verden hvor dette blir gjort, så dataene herfra er spesielt interessante. Ukentlig er vi også ute på isen for å sjekke tykkelsen på isen, noe vi gjør for Norsk Polarinstitutt
relaxation and contraction respectively. cheap viagra define the state of the art..
. Her er vi også unike i verdenssammenheng, på grunn av den lange måleserien ved stasjonen. Videre holder vi et øye med faunaen på øya
. Observasjoner av isbjørn, hvalross, polarrev, sel, fugl og annet liv som måtte dukke opp, blir notert og overlevert Sysselmannen på Svalbard.
Istykkelsen måles 50, 100 og 150 meter fra land.
Hopen Meteo huser også annet vitenskapelig måleutstyr for flere institusjoner i Norge.
Meteorologisk institutt har utstyr som måler solinnstråling.
Nordlysobservatoriet har sensorer som overvåker nordlyset.
Universitetet i Bergen har to sett med måleutstyr her. Det ene overvåker jordkskjelvaktiviteten. Det andre samler veldig nøyaktige data fra satellitter i GPS-systemet og blir brukt i et forskningsprosjekt som ser på nordlysets påvirkning på GPS’ er.
Kartverket har en ekstra følsom GPS – mottager montert her. Den blir brukt som et referansepunkt i Kartverkets datasett.
Det er også montert en AIS – mottager her. Den overvåker den lille skipstrafikken i området. For det meste en og annen fiskebåt.
Hopen Meteo fungerer også som en støttefunksjon for redningstjenesten. Vi har en helikopterlandingsplass her, med et lager av helifuel, noe som øker rekevidden til helikoptrene betraktelig. Stasjonen kan også motta evakuerte fra eventuelle havarier.
Sist men ikke minst, så må jo vår eminente opplesing av værvarselet for havområdene rundt Hopen og Svalbard, bli nevnt. Dette skjer 2 ganger i døgnet, kl 11:00 og 23:00 utc, på VHF kanal 12 og på mellombølge 1750 kHz. Stasjonen er spesielt godt plassert for klare sendinger mot fiskefeltene nord for Svalbard. Sendingen har bekreftede fans så lang unna som i Nederland.
Værvarselet leses opp med innlevelse to ganger i døgnet.
Interresant å sette seg inn i. Husker «gutta i tårnet» på Ekofisk observerte skyformasjoner og leste av instrumentene de hadde.
Nå som pensjonist har jeg begynt å observere og notere været hver morgen, men hadde og en periode da jeg hadde hytte på fjellet hvor jeg hadde værobservasjoner.
Men, har dere en grei måte å lese av skyhøyden uten å bruke instrumenter? (Ceilometer)
Hei! Det er ikke så lett nei og kunne gi nøyaktig høyde på skyer uten skikkelige instrumenter. Men etter som kan tilegner seg erfaring fra området man observerer fra vil man til slutt få en noenlunde peiling på skyhøydene av forskjellige skyer. heldigvis gir jo også kodene i «kodeboka» litt slingremon for skyhøyde (eksempel H=5, 600-1000M ) man oppgir ikke som du kanskje også vet «nøyaktig» skyhøyde.
Eg legger ved et utkast fra kodeboka vår:
Hvis en stasjon ikke har noe hjelp verken av skyhøydemåler, master, åser eller fjell osv. Kan observatøren lære seg å bestemme skyhøyden etter skyenes utseende, farten de beveger seg med osv. Jo lavere en sky er på Himmelen, jo større og grovere virker den, samtidig som den blir mer ullaktig på undersiden og synes og bevege seg fortere.
Er skyene formet som ruller eller baller ( CL 2,4,5 og 8 eller CM 3,5,6,7,8 og 9 ) kan høyden bestemmes slik:
– Pek rett opp mot himmelen med strak arm og knyttet neve
– Er skyballene på størrelse med knyttneven er skyhøyden ganske nær 1800meter over bakken(H=7 1700-2000M). Det er definert at skillet mellom lave skyer (CL) og mellomhøye skyer (CM) er ved 2000meter.
– Er skyballene mindre enn knytteneven er høyden over 1800meter.
– ER skyballene større en knytteneven er skyhøyden under 1800meter.