Bjørn Ove, Kåre og Kaare Martin venter på det som kommer (Foto Espen Halvorsen)

Hopen Meteo. får sin årlige forsyning av varer med det vi populært kaller sommerbåten.
Det er Kystvakta som har denne oppgaven. De tar turen til Jan Mayen, Bjørnøya og Hopen med proviant, materialer, reservedeler og ikke minst drivstoff til aggregatene
.

I år var det KV Harstad som ankom øya den 16. august. i 09-tida på morgenen.
Etter et par timers tid var de første varene på stranda
.
Kl. 03 på natta var alt kommet vel i land og det var klart for en velfortjent pause.

Vel fremme i fjæra var det bare å hekte Ranaen på traktoren..
. (Foto: Espen Halvorsen)

…og dra den på land (Foto Stig Paulsen)

Med på båten var også folk som foretok service og vedlikehold på mye av stasjonens utstyr

.
Bl.a. ble det montert ny dagtank til aggregatene da den gamle var moden for utskifting.
De fleste av besetningen på Kystvakta var i land

. De fikk omvisning på stasjonen og 10 stykker var spreke nok til å kaste seg ut i Ishavet.

Kystvaktgutta gjør seg fortjent til nakenbadediplom. (Foto: Espen Halvorsen)

Etter drøye to dager på stasjonen var det tid for avreise.
Siden sjøen på østsiden av øya hadde tatt seg opp var det ikke mulig å komme ut til KV Harstad ved stasjonen
.
Utstyret som den enkelte hadde med seg ble lastet opp i sekker og kasser.
Til og med stasjones sykebåre ble tatt i bruk.
Deretter var det bare å ta beina til hjelp og komme seg over til vestsiden der sjøen var roligere.
Når en kilometers marsj var unnagjort ble det en del venting før Kystvaktas MOB-båter kom og hentet de som skulle avgårde.

Kokken denne sommeren er en ivrig radiolytter og da er det ikke snakk om langbølge, VHF eller lignende innretninger, men NRK P1 og andre kanaler. Og han er en habil deltaker i alskens konkurransen på radioen som NRK Lønsj, Popquiz, Helgeland, Reiseradioen og denne sommeren, NRK Nordpå (lokalsendinga fra NRK Troms og Finnmark). Tidlig på sommeren vant han en turkopp og flakslodd hos NRK Nordpå sin ettermiddagskonkurranse. Så hadde han rett i konkurransen hos reiseradion men av en eller annen grunn klarte de ikke å ringe stasjonen. I stedet ble det direktesendt badetemperaturprøving, fordi de trodde ikke at noen badet på Hopen når det bare blir meldt 5 grader i sjøen. Men det stemmer jo ikke. Hver fredag har det blitt fast rutine å ta en tur i badstua eller i stampen og så en tur eller to uti sjøen
. Og det ble formidlet på lufta.
Hør innslaget her på NRK nettradio.

Så ble det nye deltakelser i NRK Nordpå sine konkurransen og til slutt ble det premie igjen

. Denne gangen funderte programlederen og produsenten på hva vi driver på med her oppe og spesielt at kokken kallte seg ishavskokk i eposten han sendte. Derfor ble det intervju direkte fra Hopen på lufta via satelittelefon i sendinga dagen etterpå.
Den kan du høre på denne siden hos NRK Nettradio.

Mandag 5
. august var det rolig forhold på sjøen så Kåre, Espen og Bjørn Ove dro på sightseeing nordover med båt etter lunsj. Noe tåke her og der men innimellom god sikt inn til øya der vi kjørte utenfor brenningene. Vi tok en snartur innom Beisarhytta for å legge inn noe proviant og utstyr der så det kan gå an å stikke innom der senere.

På stranda nedenfor Beisarhytta er det mye skrot som har drevet i land
. Et par eksempler kan sees under her
.

Noen som vet hva dette kan ha vært?

Det ble også tid til å utforske «grottene» ved utløpet av Braastadskarbekken
. Utrolig hvordan havet har gravd ut søyler og grotter i berggrunnen.

Espen har funnet sin trone i ei søylegrotte som havet har gravd ut på stranda ved Beisarstua.

Spennende hvordan naturen kan skape sin egen arkitektur av gotiske søyler.

Etter en kafferast gikk turen videre nordover og under Nørdstefjellet skiftet vi over til den lille motoren for det er ganske så grunt der
. Det var et bra leven av alle fuglene i fjellskråningene over oss. Det var midt i hekkesesongen for Krykjene og de holdt bra leven for å holde sine fiender vekk. Noen Polarlomvi klamret seg fast i søylene nede ved havoverflaten. Da vi rundet nordspissen og nærmet oss stranda så vi at stranda ‘levde’. Ca 90 hvalross lå og hvilte på stranda tett i tett fordelt i tre flokker. Et utrolig flott syn var det.

Ca 90 hvalross hadde en siesta på Beisarn.

Det så ut som at de koste seg der de lå tett i tett på stranda.

På vestsiden av Beisarn hadde et ferdig pakket trålpose/garnrenke fløtt i land. Hvis det er noen som savner det, så er det der det ligger.

En sen, tåkete kveld i begynnelsen av august oppdaget vi plutselig at det lå ei seilskute i tre rett utenfor stasjonen. Kåre kallte opp båten og det viste seg at det var skuta Dagmar Aaen av Tyskland med Arved Fuchs som skipper. Dagmar Aaen ble bygget i Esbjerg i Danmark i 1931 og brukt som fiskeskute helt opp til Grønlands kyst. Vi avtalte at de kunne komme i land neste formiddag
.

Arved Fuchs og 3 andre kom i land med en lettbåt og fikk en omvisning på stasjonen. De kom fra Murmansk der de hadde ligget i flere dager i påvente av å få tillatelse av det russiske forsvaret til å seile opp til Franz Josefs land

. Hver dag fikk de en ny reisenekt uten at det var skikkelig begrunnet. De hadde på forhånd fått tillatelser til å reise opp dit og de på øya så fram til å få besøk av han. Til slutt ga de opp og satte kurs mot Svalbard istedet og tok turen innom Hopen. Han hadde tenkt flere ganger å dra hit men først nå ble det slik. De skulle videre til Svalbard og så ned til Vardø og seile kysten av Norge ned til Tyskland igjen.

Etter at den første puljen hadde fått omvisning og kaffe, ble Espen og Bjørn Ove med ombord for omvisning der. En vakker skute som er inndelt i 3 rom under dekk. Fram var kapteinsrommet, midt i byssa og oppholdsrom/soverom og bak navigeringsrom og motorrom.

Etter at andre pulje hadde fått omvisning og kaffe på stasjonen ble Kåre og Kaare-Martin med ombord mens Espen og Bjørn Ove dro tilbake til stasjonen.

Vi fikk ei bok skrevet av Arved Fuchs som livnærer seg av å skrive og jobbe for National Geographic. Han både skriver for dem og er med på filminnspilling for dem. Han har vært på en rekke ekspedisjoner med Dagmar Aaen, både Nord-vestpassasjen og Nord-østpassasjen har han seil. Han er den første i verden som sammen med en annen har gått til Nordpolen og Sørpolen innen samme året. Han har egen hjemmeside som er vel verdt en titt.

Oppe ved Trollkallen kunne en denne sommeren stifte nært bekjentskap med en revehvalp
. Den var veldig nysgjerrig og kom gjerne på under en meters hold hvis en satte seg ned

. Det var tydelig å se at den ikke visste hva slags skapning vi var og undret seg på det. Litt skeptisk var den men ikke mer enn at nysgjerrigheten tok overhånd

.

Litt stell av pelsen torde den å utføre på kloss hold.

Da det ble slengt ei lue på bakken ble det moro for hvalpen. Ville så gjerne ta den med seg men torde heller ikke

. Så det ble noen forsiktig, raske napp i lua. Men til slutt tok motet over og den begynte å tygge på den ene snora og bet den rett av.

Det er moro å komme så tett innpå dyrene på øya på denne måten.