Den 12 juni slo kokken til med sommerbeitingens første grillmiddag. Det blei servert butterfly kylling, grillspyd med paprika, squash og sopp, grillet søtpotet og hjemmelaget grillet paprikasaus.

Det kan hende at kokken prøver å lokke til seg en isbjørn eller to.

Torsdag den 6 juni steg sommerbesettingen i land på Hopen. Det var en spent gjeng som kom i land på Hopen. 2 stk hadde været her før og 2 stk helt nye på Hopen. På grunn av vind fra øst var det store spørsmålet om man ville komme i land på stasjonen eller måtte gå i land på vestsiden å måtte frakte mannskap og vare på den tunge måten over øya, men heldigvis løyet vinden og bølgene nok av til at vi kunne komme i land på stasjonen.

Tusen takk til besetninga på KV Harstad for bevertning på turen opp og for all hjelp med å få i land varer og personell.

Vi er evig takknemlig for den innsatsen dere gjør.

Da var 6 måneder kommet til endes. Fire forventningsfulle menn satte sine føtter på øya her tidlig på morgenen den 10. desember. Ikke alt kom på land med en gang men i løpet av et par dager ble forholdene så gode at vi fikk på land resten av provianten og utstyret vi hadde med oss. Det ble litt avtørring av saltvann her og der før en kunne lagre eller bruke det som kom på land, men alt gikk bra.

Her var det mørketid og øya lå innhyllet i mørket en god stund framover. For de to som ikke hadde vært her før, var det nok spennende å se hvordan øya åpenbarte seg etter hvert som lyset gradvis kom tilbake. Forestillingene om hvordan øya så ut stemte kanskje ikke helt med virkeligheten, men det gjorde det mer spennende.

Vi fikk en god snø- og isvinter. Snøen kom for sent til at det ble noe isbjørnbinner som gikk i hi her på øya, som vi vet da. Etter hvert dukket de første isbjørnene opp også. Første et par som siklet etter hvalrosskadaveret mellom Krykjeberget og Hvalen. Etter hvert dukket det opp flere på stasjonen og ute i terrenget. Det ble mange majestetiske møter med ishavets konge. Og ingen nærkontakt som kunne gått galt. Sikkerhetsreglene lå langt inn i sjela vår. 103 observasjoner av isbjørn ble gjort i løpet av vinteren.

Polarreven viste seg også for oss etter hvert og skrek både her og der. Den klatret rett opp Kollerfjellet fra Bjørnstranda fordi den var nysgjerrig, den klatrer i de bratte sidene under Trollkaillen og sprang over slettene, på jakt etter mat.

Vi har fått oppleve mye her i løpet av vinteren. Mange av opplevelsene skapte vi selv. Kortspillkvelder, bingokvelder, Ludo spesial turnering lokalt og med gjengen på Bjørnøya og filmkvelder var noe av det vi fant på. Flere benyttet fasilitetene på stasjonen til å lage forskjellig ting i tre og metall. Til og med røking av kjøtt ble utprøvd. Både julegaver, bursdagsgaver og påskegaver ble lagd.

Vi fikk flere spennende besøk her i løpet av halvåret. Det startet ganske så raskt etter at vi kom hit, med folk fra Sysselmesteren og presten på Svalbard. Det tradisjonelle julebesøket ble en suksess i år også og det var trivelig å få de på besøk.

I slutten av februar fikk vi god hjelp av KV Svalbard med forsyninger. Det var dårlige isforhold på stasjonssiden av øya slik at forsyninger og post måtte settes i land på vestsiden, ved Vesthytta. Så ble det å frakte alt over øya, først opp 80 meter og så 1 km bortover og så ned 80 høydemeter igjen. Igjen bidro mannskapet om bord på KV Svalbard til å få fraktet varene over øya. To dager brukte de på oss og siste dag ble de satt pris på med nybakte sjokoladeboller av fagarbeider og sjokoladekake av kokken. Litt handel i butikken ble det også før de trasket over øya og ble hentet ut til båten igjen.

I begynnelsen av april kom Sysselmester Fause med justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl på befaring. De fikk en grundig omvisning og ministeren fikk prøvd seg som ekte ishavsbeboer ved å prøve ut ulike skremmemidler og metoder mot isbjørn. Hun ble kåret til ishavsprinsesse av Hopen.
Noen dager senere kom 330-skvadronen fra Banak med SAR Queen på treningstur. Det ble en hyggelig middag og kveld før de fløy videre sørover via Bjørnøya.

17. mai feiret vi sammen med våre gode hjelpere fra KV Svalbard. Vi hadde invitert de til øya og de takket ja til det. De fikk gå i tog, fikk deltatt i forskjellige leker, badet i stampen og badstua og fikk servert kaker og drikke inne. Butikken var selvsagt igjen åpen for en god handel.

Siste besøk ble av National Geographic Resolution. Ca. 100 turister og guider kom i land på besøk der de fikk sett seg litt om på stasjonen. Garasjen var omgjort til kinosal der bilder og filmer fra øya ble vist, samt salg av suvenirer. De fikk høre et foredrag om øyas historie og hva vi gjør her samt fikk svar på spørsmål om det de lurte på. Vi ble også invitert om bord på lunsj før de kom på land og etterpå ble vi igjen invitert om bord for god drikke og svare på spørsmål fra turistene. Det ble også tid til omvisning på båten.

Nå er vi omtrentlig ferdigvasket og ryddet, klar til å ta i mot de som skal ta over etter oss. Snøen ligger fortsatt ned i fjæresteinene men de siste dagers tåke og plussgrader, har tært godt på snøen rundt stasjonen og oppover skråningene. Det er fortsatt mulig å gå på ski på store deler av øya. Men øya er i ferd med å kle seg om til sommer og de andre sommergjestene er ankommet øya. Snøspurv, krykkje, ærfugl, praktærfugl, polarlomvi, sandlo, polarmåke, hvitkinngås, kortnebbgås og en og annen villfaren fugl som dompap, stær og bjørkefink har vist seg fram her.

Vi vil takke for oss, et supert opphold her på håpets øy og ønsker de som skal ta over etter oss, lykke til med det halvåret de har foran seg.

Jørn, Jon, Martin og Bjørn Ove

Tekst og foto: BOF

Vinteren har liksom ikke gitt slipp på selv selv om temperaturen har ligget så vidt under null. Isen på havet forsvant for noen uker siden, selv om vi kunne se den langt øst og nord for Hopen, oppe fra Kollerfjellet. Skiføret har heller ikke vært så aller værst selv om det nå var flere bare flekker en måtte unngå.

De siste dagene kom tåka og dekket øya og de par siste dagene med regn. Så nå fikk snøsmeltingen fart på seg. Det gikk fortsatt an å snirkle seg opp mot Kollerfjellet på ski, mellom de bare flekkene var det fortsatt snø som holdt. Undertegnede tok sin siste skitur for sesongen opp på Bjørnsletta og et stykk opp på vestsiden av Trollkaillen. Dessverre kom tåka med mye vind så det ble bare å snu og renne ned igjen. I Søre Husdalen har bekken åpnet seg og renner med stor fart nedover mot havet.

Ærfuglene venter litt utålmodig på at den siste snøen og isen rundt husene skal forsvinne, slik at de kan begynne å legge seg på redene sine der igjen. De har samlet seg rundt bygningene i flere dager nå. Det er morsomt å få komme så nært innpå dem.

Noen mente de hadde observert tjuvjo ved vesthytta, men storjoen har ikke vist seg her sør for stasjonen ennå. Det er vel like før.
En sandlo satte seg opp på kanten av Antennesletta en kveld her og lette etter mat.

Tekst: BOF

Nå er det meste unnagjort av det som skal gjøres før den nye besetingen kommer opp og avløser oss. Nå nyter vi finværet som stikker innom og gir oss nye muligheter til å nyte havet, nyte en skitur eller andre aktiviter i denne naturen.

For noen uker sider fikk vi en henvendelse fra cruiseskipet National Geographic Resolution, om de fikk komme på land hos oss. Etter litt fram og tilbake, sa vi ja til besøket og søndag 26. mai kom ca. 100 turister og guider på land.

Først ble vi invitert om bord på lunsj. En av oss ble igjen på stasjonen for det må alltid være en her og ta seg av det som skal gjøres her. Det ble omvisning på båten, blant annet på brua, der den norskættede kapteinen Heidi Norling fra Stockholm viste rundt. Så ble det lunsj ved kapteinens bord. Tre retter fra meny kunne velges. Vi presenterte oss i salongen og ønsket turistene velkommen på land, samt om ting de måtte passe på. Blant annet at hundene ikke ble nedrent av mange mennesker på en gang.

Etterpå ble vi fraktet på land sammen med guidene som skulle ivareta turistenes sikkerhet på land.

Så kom turistene i to omganger. Det ble mulighet til å handel suvenirer i garasjen, samt at det var satt opp en tv-skjerm som viste bilder fra oppholdet vårt her på øya. Bjørn Ove holdt en kort orientering på engelsk om øyas historie, hva vi gjør her og om dyre- og fuglelivet. Det ble svart på spørsmål fra nysgjerrige turister også.

Noen av turistene ble fulgt av guidene opp på Trollkaillplatået og ned igjen. Været var fint selv om det skyet over noe utover dagen.

Da begge partiene med turister hadde fått mulighet til å komme i land, ble vi igjen invitert om bord til drinker, svare på spørsmål fra turistene og en omvisning i maskinrommet. Nå ble den som var igjen først med om bord også.