Vi har kommet halvveis i oppholdet vårt her på denne vakre øya og det begynte å bli svært så skralt med ferskvarer på lageret
. Derfor var det en gledens dag da KV Svalbard spiste seg gjennom isen opp hit. Samtidig hadde isen begynt å gå litt i oppløsning innover mot land slik at den verste skruisen ble jevnet ut.

Foto: KV Svalbard.
KV Svalbard på vei opp til Hopen og har fått denne vakre øya i syne.

Planen var derfor å prøve å dra varene med båt over isen fra KV Svalbard til land

. Tau ble gjort klart og målt opp. En visste ikke hvor langt ute KV Svalbard ville legge seg så vi fant fram mye tau. Ei blokk ble festet til en tyll stolpe ved naustet og traktoren gjort klar
. Nede på stranda hadde det lagt seg et tykk islag som en kunne bruke som «landingsplass» for varene
.

KV Svalbard på vei inn gjennom isen.

KV Svalbard legger seg klar for avlevering av forsyninger.

Været var med oss også. KV Svalbard sjøsatte Sjøbjørn på den ene siden som ble fri for is. De arbeidet seg innover mot land mellom isflaka og skjøt så ei line inn til oss. Med denne kunne vi dra inn ei slepeline som vi festet til rana-båten og så ble denne vinsjet ut til Sjøbjørn. Forsyninger ble lastet over i rana-båten og så kunne vi bruke traktoren til å dra båten inn til land. Det ble gjort flere slike runder før alle varene var på land.

Det ble målt 365 meter fra KV Svalbard til rana-båten vår som her ligger på Strandveien nedenfor naustet.

Mottak av varer gjøres klart på isen.

Varene måtte bæres opp fra isen over landkallen til traktoren.

Så var alle forsyningene kommet på land og KV Svalbard seilte videre utover isen.

Beboerne på Hopen er fornøyd med å få forsyningene på land.

Vi vil takke kystvakta ved KV Svalbard og dets besetning for super service og godt sjømannskap slik at vi fikk i land forsyninger her på Hopen.

Vi har snakket lenge om vi kom til å få se isbjørn denne sesongen eller ikke, da det ikke har vært mye is på havet i mørketida. I dag, 2. mars, fikk vi se ei isbjørnbinne med to 2-åringer som dykket inne i bukta utenfor Krykjeberget sør for stasjonen
. Der tok de opp tare som de spiste. Så gikk de utover isen 6-8 km
. Trond og Bjørn Ove tok en tur sørover forbi Krykjeberget og fulgte sporene deres til Skakkbu. De hadde kommet sørfra og gått opp til nordenden av Krykjeberget, ca 300 meter fra stasjonen, før de hadde lagt ut på isen igjen.

Isbjørnfamilien sett gjennom kikkertlinsa.

Familien i fint driv utover isen.

Antydning til dannelse av Altocumulus Lenticularis eller linseskyer over Iversenfjellet.

Selv om en er langt unna langfarvei og folk flest, så kan en ikke glemme tradisjonene

. Nå er det 40 dager til påske og fasten innledes
. Derfor ble det i helga servert fastelavensboller (allerede på fredag da kokken hadde fri på søndag)

. I dag på feittirsdag, ble det servert berlinerboller laget på stedet til 3-kaffen og saltkjøtt med kålstappe til middag

. Alle ble gode og mette denne dagen også, så nå kan en gå inn i fastetiden med en godt oppspart buffer……

Berlinerboller med bringebærfyll.

Salt kjøtt av får, okse og svin samt vossakorv med kålstappe.

Endelig har isen drevet ned og sammen med 15 minusgrader over flere døgn ble den liggende og bli såpass tykk at det gikk an å gå på den

. Den ble målt til ca 15 cm 50 og 100 meter ut fra land. Nå er det bare å vente på at isbjørnen kommer luskende ned fra Edgeøya og Frans Josefs land
.

To fornøyde ismålere – Trond og Erik.

Vårt kjære hjem denne vinteren.

Trond er i gang med å lage nytt hull i isen for måling.

Isen nordover.

Hans-Olaf rydder etter hundene.

Et målehull.

Trond i ferd med å komme seg gjennom isen.

Is så langt øyet kan se, men kan vi ane en vannhimmel i sørøst? Ikke bra tegn det.

Sola viste seg fram bak et lite skyslør.

Skruis lenger ut tyder på at det er bevegelse i isen.

Bjørn Ove og Erik fornøyde med at årets første ismåling er unnagjort.

Fredag 10
. februar kom sola tilbake hit på Hopen. Den halve timen vi fikk se den gjorde underverker for sjel og kropp for arbeidskara på Hopen. Men det ble godt og vel ei ny uke å vente før vi fikk se sola på nytt. Dagvakta Trond fikk overvære soloppgangen, for den står opp tidlig nå skal du vite
. I dag stod den opp kl 9.01 og gikk ned 14.08
. Hjemme i Trøndelag for eksempel stod den opp kl
. 08.01 og gikk ned 17.04, I Grimstad 7.50 og 17.29 mens på Fauske var sola å se mellom 7.58 og 16.27. Så vi nærmer oss raskt tilstanden der nede på fastlandet.

Stasjonen bader i sollyset.

Derfor er det å nyte finværsdagene så godt en kan når sjansen er der.

Stasjonsfuglen, svarttrosten, som har holdt oss med selskap gjennom hele vinteren, koste seg i matfatet til Krækling i solskinnet.

Svarttrosten på tyveritokt i matfatet til Krækling uten at han vet om det.

Hundene likte godt å få friheten en stund på dagen og ble med Bjørn Ove på toppturer. Først ble Trollkaillen beseiret før turen gikk videre til Koller
. For de som vil følge med på kartet hvor disse fjellene er så kan dere ta en titt på Polarinstituttets karttjeneste. Klikk her.

Uansett ble det mulighet til å ta noen flotte bilder.

Slik ser isen ut rett under Trollkaillen, 250 meter rett ned.

Sola skinner i sør. Den er i ferd med å forsvinne bak Iversenfjellet og Werenskjoldfjellet.

Fra Koller kan en se 4 av de fem nordligste fjella. Nærmest på høyre side er Johan Hjort-fjellet, så Småhumpen, Blåfjell og Lyngefjellet. Bare Beisarn gjemmer seg bak Lyngefjellet.

Storfjorden går vest for øya og på den nordlige delen av dette havområdet ligger Edgeøya. Den er ca 10 mil nordvest for nordspissen av Hopen.

Brødrene Smith og Voronin lider ikke av høydeskrekk men trives godt ute i vinterværet.

Utsikt sørover fra Kollerfjellet.