Den lenge etterlengtede sommerbåten, denne gang KV Harstad, var innom stasjonen 1-2 august med litt av hvert som vi behøver her oppe på Ishavet. Forsyningene inkluderte blant annet diesel for å holde stasjonen med strøm, helifuel for å holde stålmåsene som flakser rundt på Ishavet i gang, masse god mat og drikke, en stk. Rune Nilsen, og hele to nye tilskudd til maskin/båtparken på øya. I tillegg hadde det hopet seg opp en god del avfall på stasjonen som vi ble kvitt.

Vi var heldige med været under lossingen og fikk god hjelp fra ungdommen om bord som kjørte nybåten vår, mens Rune kjørte Rana 525en
. Etter en lang dag med lossing på mandag 01.08. var vi ferdige til lunsj på tirsdag 02.08. Dermed fikk Kystvakta tatt seg en tur på land for å bade, handle, og gå på fjelltur – det tror jeg de var godt fornøyd med!

Som normalt var det mye liv og røre på stasjonen under tiden med sommerbåt. Personnel fra Værvarslinga, Forsvaret, Universitet i Tromsø, og Akselsen var her for å sjekke utstyret sitt, bunkre helifuel, ta service på aggregater og hjelpe til med lossing. Det er alltid fint med besøk her oppe!

Rune Nilsen har blitt igjen på øya for å fikse nye fundament til stasjonsbygget, noe som nok er på tide da flere av stokkene som bygget «står på» har vist seg å verken ha kontakt med huset eller med permafrosten. Med seg hadde han en liten gravemaskin kalt «Jansen MB-300» med en 9hk motor
.

Denne kom flatpakket og ble hurtig montert dagen etter sommerbåten dro. Gravemaskinen er en spennende liten sak som Rune og fagarbeider Per Morten koser seg med å rote rundt i leira med.

Vi har som nevnt også fått ny båt, slik at vi nå har fire stk, en til hver av den faste besetningen slik at vi kan arrangere kappkjøring. Båten er en aluminiumsbåt av typen Ockelbo, noe som forhåpentligvis medfører at den tåler litt mer juling enn Rana båtene som er her fra før av. Den klarte seg i alle fall fint under lossing, men Rana 525en har litt større lastekapasitet.

Vi fikk også en ny veggseksjon/reol og en del planter med båten, slik at stua har fått seg en ny «look», noe besetningen er veldig fornøyd med!

Er du lei av å sjekke hopenmeteo.no hver bidige dag for å være sikker på at du ikke går glipp av siste nytt? Lei av å vente på at den trege besetningen skal få ut fingern og publisere nye innlegg? Da kan vi glede deg med at vi nå har en ny funksjon på siden som letter denne jobben for deg

. Bla litt nedover på hovedsiden, til du på høyre side ser et felt hvor det står «E-POST ABONNEMENT», legg inn e-posten din der, og deretter vil du (forhåpentligvis) motta en e-post når nye innlegg publiseres – fantastisk!

Innlegg forfattet av stasjonssjefen Tom Johansen. Video av fagarbeider/GoPro-proff Per Morten.

Vi har begynt å forberede støyping av fundament til stasjonsbygget her på øya. Masser har blitt flyttet  vekk fra oversiden (vestsiden) av bygget for å la det tørke opp. Disse massene er brukt til å stabilisere brinken ned mot sjøen, da denne er utsatt for konstant erosjon. Arbeidet med stasjonsbygget fortsetter når Rune og gravemaskinen hans er kommet opp.

Lufttransport fra Longyearbyen har vært innom et par ganger for å bunkre drivstoff og brødskiver (kokken vår er visst berømt i Longyearbyen for sine smørbrød med blåkveite)
. KV Nordkapp har også vært innom på besøk med omtrent alle 50 ombord, for å bade og ta badstu, og handle. Men mest av alt lokket kanskje vårt berømte, superkjappe WiFi-nettverk. Ingen Pokemon å finne på Hopen riktig enda, men det kommer kanskje?

Hundene har også fått seg nyoppussede boliger, hundehusene ble vasket og malt, og forsynt med ny halm

. Bikkjene var strålende fornøyd med dette, vi har bare fått gode tilbakemeldinger fra dem.

Vedproduksjonen har så klart gått sin vante gang og vi har fraktet litt ved til Bjørnebo, slik at vi har mer plass til ved på stasjonen.

I år som i fjor (og året før det osv.) har stasjonsområdet blitt invadert av hekkende ærfugl, omtrentlig 25-30 stk. De lager seg reir rundt omkring på de merkeligste plasser for å få litt beskyttelse fra stormåsen (polarmåsen) som også hekker på øya
. I år har de rigget seg til ved badestampen, under kjøkkentrappa, under stasjonsbygget, inne i naustet, under kaldtlageret og ellers spredt rundt omkring
. Dette fører til stor irritasjon og engasjement fra våre firbente kompanjonger, da fuglene ofte legger seg bare 0.5-1 meter utenfor rekkevidden til bikkjene når de er lenket fast
.

Ærfugl (Somateria mollissima) er en stor sjøfugl og med i dykkand-familien, med en snittvekt på 2.2 kg. På Svalbard, som Hopen er en del av, er jakt på disse trivelige dyrene ikke tillatt, men i en del norske fylker er dette tillatt. Det er lang tradisjon i Kyst-Norge for å ha ærfugl som «husdyr», ved at man tilrettelegger en rugeplass for dem, og høster av eggproduksjonen, og spesielt dunen de produserer. Denne dunen, kalt edderdun, er svært godt egnet til for eksempel dundyner, men må kunne kalles en eksklusiv vare på grunn av prisen, 20-40 000 norske kroner må man regne med å punge ut for å kunne sove søtt med en edderdundyne over seg
.

Det går nå mot slutten av hekkingen for ærfugl-vennene våre her på Hopen. Det er så vidt undertegnede kan se, kun en fugl igjen som hekker på et reir, inne i naustet
. Det begynner å bli et par uker siden sist vi på stasjonen så kyllinger i noen særlig mengde som tok sine første forsiktige skritt og svømmetak. Dette er ifølge Hopen-veteranen på stedet, en usedvanlig tidlig avslutning av hekkingen, men så har året 2016 vært uvanlig varmt og hatt dårlige isforhold her på Svalbard.

Følgende innlegg er forfattet av vår eminente kjøkkensjef, Erland, undertegnede tar intet ansvar for hans skriverier.

Årets vedproduksjon er i gang på øya Hopen, og alle mann bidrar.

Stranda og øvrige områder rundt stasjonen er ryddet for tømmer, stokker og annen rakved som er kommet inn med høst og vinterstormer, mesteparten fra Sibir. Her på øya er jo høyeste vekst bare noen cm, så vi er avhengig av drivtømmer for produksjon. Her kuttes det opp til ved av fin årgang, og selvfølgelig litt utenfor Norsk standard, med flere sorteringer.

Hytteved: Fin saftig ved, 60% fuktighet, ujevn størrelse 10-35 cm. Eim av furu, litt markspist, men kjøttfull, godt saltet.

Hverdagsved: Helt grei blandingsved, 40 % fuktighet, 20-30 cm. Gråskjær, godt saltet
.

Helgeved: Flott sortering, lys farge, barkfri, 30% fuktighet, 30 cm, middels saltet og øksekløvd.

Juleved: Ekstra flott sortering, kvistfri, rød farge, avsaltet og kun Sibirsk lerk. Badstutørket, 20 % fuktighet, 30 cm, lukt av nellik & karve. Håndsaget og øksekløvd.

Opplegg og tørking er i gang, men med årets store produksjon, 500-1000 sekker, skorter det nå på tørkeplasser. Alle tilgjengelige ‘’ tørkerom’’ er fylt opp, i tillegg til ytterveggen på tankanlegget, terrassen utenfor kjøl/fryserom, malingsboden, kaldtlageret, naustet og badstua. Vi er nå tomme for vedsekker og venter på ny forsyning. Det kom inn forslag fra et besetningsmedlem om at hver mann kunne plassere 50 sekker ved på egen lugar, dette antallet ble forkastet, men enighet om halvparten av antallet kunne la seg gjøre. Bare man kommer frem til senga og klesskapet er det greit.

Ellers er besetningen åpen også for salg av denne kvalitetsveden av flott gammel årgang. Når man kan få 400 nkr

. for 1 ltr brevann i Longyearbyen, må det la seg gjøre å få en 1000 lapp pr. sekk med Hopenved, dette inkluderer et kort med bilde av tømmerhoggerne på Hopen, 4 hardbarka karer fra Norges siste virkelige ishavsøy.

Ta kontakt for en god vedprat, og et godt tilbud!