Følgende innlegg er forfattet av vår eminente kjøkkensjef, Erland, undertegnede tar intet ansvar for hans skriverier.

Årets vedproduksjon er i gang på øya Hopen, og alle mann bidrar.

Stranda og øvrige områder rundt stasjonen er ryddet for tømmer, stokker og annen rakved som er kommet inn med høst og vinterstormer, mesteparten fra Sibir. Her på øya er jo høyeste vekst bare noen cm, så vi er avhengig av drivtømmer for produksjon. Her kuttes det opp til ved av fin årgang, og selvfølgelig litt utenfor Norsk standard, med flere sorteringer.

Hytteved: Fin saftig ved, 60% fuktighet, ujevn størrelse 10-35 cm. Eim av furu, litt markspist, men kjøttfull, godt saltet.

Hverdagsved: Helt grei blandingsved, 40 % fuktighet, 20-30 cm. Gråskjær, godt saltet
.

Helgeved: Flott sortering, lys farge, barkfri, 30% fuktighet, 30 cm, middels saltet og øksekløvd.

Juleved: Ekstra flott sortering, kvistfri, rød farge, avsaltet og kun Sibirsk lerk. Badstutørket, 20 % fuktighet, 30 cm, lukt av nellik & karve. Håndsaget og øksekløvd.

Opplegg og tørking er i gang, men med årets store produksjon, 500-1000 sekker, skorter det nå på tørkeplasser. Alle tilgjengelige ‘’ tørkerom’’ er fylt opp, i tillegg til ytterveggen på tankanlegget, terrassen utenfor kjøl/fryserom, malingsboden, kaldtlageret, naustet og badstua. Vi er nå tomme for vedsekker og venter på ny forsyning. Det kom inn forslag fra et besetningsmedlem om at hver mann kunne plassere 50 sekker ved på egen lugar, dette antallet ble forkastet, men enighet om halvparten av antallet kunne la seg gjøre. Bare man kommer frem til senga og klesskapet er det greit.

Ellers er besetningen åpen også for salg av denne kvalitetsveden av flott gammel årgang. Når man kan få 400 nkr

. for 1 ltr brevann i Longyearbyen, må det la seg gjøre å få en 1000 lapp pr. sekk med Hopenved, dette inkluderer et kort med bilde av tømmerhoggerne på Hopen, 4 hardbarka karer fra Norges siste virkelige ishavsøy.

Ta kontakt for en god vedprat, og et godt tilbud!

Vi har vært heldige med været så langt i oppholdet på Hopen, den berømte (beryktede?) tåka har ikke vært så ille som vi hadde fryktet

. Det har medført at vi har kommet oss en del ut på tur, alle hyttene har vært besøkt, med overnatting på Sørhytta og Nordhytta, og vedkjøring til Beisarhytta
. Hundene har vært gode turkamerater og oppfører seg eksemplarisk (…).

Bildene er fra turer på Kollerfjellet, Bjørnstranda, og fram og tilbake mellom Sørhytta og Stasjonen
. Traff på en hvalross som lå på land og koste seg
. Krækling var veldig interessert i å komme nært den og dro det han maktet i tauet, men jeg tenkte det var best å ikke utsette hvalrossen for møtet med den skumle bikkja (…)

.

De siste ukene har våren gjort flere fremstøt her på øya
. Barflekkene i fjellsida over stasjonen er ikke flekker lenger, men bare fjellsider. Store grupper Ærfugl driver rundt på brinken, kanskje på leting etter reirplass. Ute på tunet er snødekt mark byttet ut med gråstein og gjørme. Met.fullmektigen ble høflig bedt av Sjefen om å begynne å ta av seg skoene i yttergangen
. Sporene innover til klesknaggene levnet lite tvil om hvem synderen var. Snart er det bytte av besetning på stasjonen, og vi har begynt klargjøringen, slik at den er i like ren og ryddig stand som den var da vi overtok i desember.

Les videre →

På Hopen har store deler av mars samt begynnelsen av april gått med til feiring av påske. Med påska kom også vinteren, og med kalde temperaturer og nordavind kom havisen, og med havisen dukket også kongen av polisen, bjørnen, opp!

Årets første bjørner på stasjonen er nysgjerrige på årets besetning.

Les videre →