De siste par dagene har det vært 8-10 minusgrader, forholdsvis lite vind og sola har funnet fram til oss innimellom skydottene. Forut for dette hadde skydottene gitt fra seg et tynt lag med flotte snøkrystaller som dekket hard skare og fokksnøfonner og gitt ypperlige forhold for den som liker å ferdes på ski. Silkeføret måtte bare prøves så Ragnar og Bjørn Ove tok turen opp på Werenskioldfjellet og ned mot Heniesalen på den andre siden. De hadde et formål med turen; å sjekke om det hadde overvintret noen isbjørnbinner der. Ingen rester etter vinterhi var å finne. Det ble da bare å komme seg opp på toppen av Werenskiold igjen og suse ned mot stasjonen

.

Neste dag dro Haftor sammen med Gisle og Bølge på skitur over til Johan Hiortfjellet
. Gisle fikk prøve seg på snørekjøring, bare med tidvis hell.  Bjørn Ove startet et par timer etterpå og gikk til toppen av Kollerfjellet via Trollkaillen. Det suste godt utfor på veien tilbake ned skråningen mot Bjørnsletta.

For en måned siden kunne vi melde om at flere av trekkfuglene er kommet tilbake. Den siste tiden har ærfuglene dukket opp, deriblant et par praktærfuglhanner. Men som sagt kunne vi melde for en måned siden at en svarttrost beæret oss med sitt besøk her. Etter litt undersøkelser har vi funnet ut at det er en svært så sjelden art her på øya

. Bare et par ganger før har det dukket opp svarttrost her

. I 2010 dukket det opp en enslig svarttrost og i 2011 var det hele tre svarttrost her på stasjonen, så det er ikke hver dag denne skapningen setter sine føtter på øya. Derfor blir vi ekstra glade for å få besøk av en slik skapning. Ikke det at vi ikke setter like stor pris på andre arter som dukker opp etter vinterens lange og mørke netter, men når det er bare en av arten som dukker opp, blir det litt spesielt
.

Foto: Bjørn Ove Finseth

Vår svarttrost, ja for vi kaller den «vår» nå da den har blitt vår kjæledegge, har funnet seg godt til rette sammen med en flokk på et tyvetalls snøspurv. Til å begynne med var det snøspurven som var litt aggressive mot den, men nå er det den som er sjefen i flokken og er blitt inkludert i snøspurvflokken som har tilhold på stasjonen. At vi kaster ut brødsmuler holder den i god form, for vi kan merke at den er blitt litt rundere nå enn da vi så den første gangen.

Foto: Bjørn Ove Finseth

Bjørnøya kunne melde om at de hadde fått besøk av ei skjære, men de er jo såpass nære fastlandet. En liten storm eller stiv kuling føre lett et forvirret fjærnøste over havet til skatteparadiset der i sør
. Da står det større respekt av svarttrosten som flyr dobbelt så langt for å komme helt hit opp på Hopen. Ikke vet vi om det er vanlig å se svarttrost på Svalbard, men vi håper at det kommer kommentarer om dette her på bloggen vår
.

Foto: Bjørn Ove Finseth

Etter et døgn med mye vind og snøfokk ble det vindstille og sol med blå himmel så Haftor kom med forslaget at vi kanskje skulle ut å teste båtene. Så båten ble dradd utover iskanten, påhengsmotorer båret ut til båten og montert på, samt annet utstyr som skulle med. Så var det å ikle sikkerhetsutstyr, overlevingsdrakter, og tøffe avgårde. Drivisen hadde trukket seg utover så det hadde åpnet seg en landråk som en kunne bruke båten i
. Vi satte kursen nordover men etter en stund kom det sigende inn en snøbyge så da var det bare å snu og komme seg til land. Og prøve å dra båten over isen, opp over landkalven og inn i nøstet sammen med alt det andre utstyret. Det ble mye slit for lite glede, men vi kommer nok til å huske turen allikevel. Greit å friske opp hverdagen litt med slike sprelske påfunn
.

Vinteren gir ikke slipp ennå, og i dag kom det noen snøfjon dalende ned fra himmelen

. Sola var framme tidligere i dag, men på fredag var det en enda mer praktfull dag her på Håpets øy i Barentshavet
. Ragnar hadde overnattet på Sørhytta og kom hjem over Werenskioldfjellet, noe dere kan se på et par av bildene

. Bjørn Ove tok med seg Bølge opp på Trollkaillen og nøt det flotte været og utsikten der oppe. Nyt bildene i galleriet under bildet av de første ærfuglene som har ankommet området. I går, lørdag, ble det første ærfuglparet observert flygene forbi stasjonen og i dag lå det to ærfuglhanner og ei ea liggende rett utenfor stasjonen
.

Foto: Bjørn Ove Finseth

På sosiale medier får vi stadig se tegn på at våren har kommet til fastlandet og at folk gleder seg til at snøen er borte og at krokus og påskeliljer gleder hjertene der sør

. Vi her oppe i ishavet forakter ikke disse vårlige gledene men her oppe har ikke vinteren tenkt å gi seg helt ennå. De par siste dagene har det til dels vært flott solskinn og lite vind. Vi har funnet fram terassebordet men det er litt for kaldt til å sitte ute og spise ennå. En del av trekkfuglene har kommet hit som dere sikkert har lest i et tidligere oppslag. Allikevel kan vi fortsatt nyte vinterens gleder med skigåing eller bare en spasertur med isbrodder opp isskarekledte fjellsider og skar og over forblåste platåer og sletter. Slik har det vært de siste to dagene. Den første sommerdagen begynte grå, men det klarnet opp og det ble en nydelig kveld med strålende sol. Tre av oss benyttet anledningen til å ta seg en kveldstur over til Vesthytta, en på ski og de andre to til fots sammen med stasjonens firbente beboere. Der ble det anlagt en benk i solveggen og med medbragt, god drikke, ble det en trivelig stund i kveldssola.
Neste dag hadde finværet tenkt å komme midt på dagen, så etter lunsj dro to av oss ut på tur. Haftor dro på ski opp på Kollerfjellet, mens Bjørn Ove dro til fots og med isbrodder på, opp Werenskiold og over til sørsiden av fjellet for å se om det hadde kommet ut noen binner med årets kull av isbjørnunger fra hiene sine. Ingen binne eller unger var å se ennå, men det er vel like om hjørnet, hvis noen har overvintret her på øya da. Kos dere med bildene fra disse to dagene i galleriet under
.