Tradisjonen tro kom det et fullastet helikopter fra Lufttransport med assisterende Sysselmann Sæther og prest i Svalbard kirke, Dag Aakre, med følge til oss til en hyggelig stund på ei snøkledt øy onsdag 10
. desember. Turen fra Longyearbyen gikk fint og landet presis på estimert flytid
. De hadde med seg noen kolonialvarer fra Svalbardbutikken, post og gaver fra Sysselmannen og Svalbard kirke

Her ankommer julebesøket og virvler opp mye lett nysnø før helikopteret landet

Besøket ble servert gløgg før stasjonssjefen Ragnar ønsket dem velkommen til Hopen og kokk Bjørn Ove inviterte til et førjulslunsjbord med både kalde og varme retter av fisk og kjøtt, samt desserter
. Maten falt i smak og gode og mette samlet vi oss i stuene
. Der ble det servert kaffe og nybakt julebakst og prest Dag Aakre hadde en hilsen til oss, samt at han leste juleevangeliet
. Vi sang Julekveldsvisa, der vi sang første og siste vers sammen, mens de andre versene ble sunget av henholdsvis stasjonsbesetningen, sysselmann-ansatte, helikopter-crewet og prest og diakon. Til slutt sang vi Deilig er jorden.

Helikoptercrewet

Prest Dag Aakre sammen med medarbeider i Svalbard kirke

Assisterende sysselmann Sæther og medarbeider.

Med på turen var to medarbeidere fra NRK som gjorde opptak til programmet Kvelden før kvelden som sendes lille julaften på NRK1. Det blir spennende å se bilder fra Hopen på TV da.

Etter tre timer i trivelig selskap tok vi farvel med besøket som returnerte til Longyearbyen.

Etter å ha vært her på Hopen i halvannen uke uten å ha sett en eneste isbjørn, eller spor av en, begynner enkelte å bli utålmodig med å få sett den første. Avtroppende besetning hadde sett flere individer i ukene før vi kom, den siste dagen før. Bare en polarrev har beæret oss med sitt besøk her på stasjonen. Mest trolig har den lagt sin elsk på hulrommet under stasjonsbygningen som nytt hi.

Konkurranseinstinktet er det ikke noe å si på her på Hopen, så nå har vi gjettet på når vi får besøk av den første isbjørnen her. Kriteriet er at minst to av besetningen må ha sett den eller at vi kan finne spor etter den hvis kun en har sett den.

Ragnar gjetter torsdag 11.12 – isbjørnen kom ikke denne dagen heller. Ragnar gikk skuffet til sengs.
Tom Erik gjetter fredag 12.12 – isbjørnen dukket ikke opp denne dagen heller
.
Haftor gjetter lørdag 13.12 – heller ikke i dag kom Kong Valomon.
Bjørn Ove gjetter fredag 19.12 – isbjørnspor ble sett på nordvestlige hjørnet av Bjørnsletta 18.12.14 av hele besetningen, der isbjørnen har rutsjet ned til Bjørnstranda og spora gikk mot Johshytta.

Isbjørnen kom i dag, 25/12 kl 0710 !! En trøtt dagvakt hørte bjeff og boff fra vår eminente, gamle hund: Tyson. Nede på isen gikk en hvit kar og subbet stille og fint, fyrte av to knallskudd og den forsvant kjapt utover

. Julefreden har IKKE senket seg på Hopen. Bjørn Ove vant veddemålet med nærmeste dato.

I sommer ble kjøkkenet renovert og fikk en delikat og praktisk innredning

. Kjøkkenet ble mye åpnere og lysere etter at et overskap som stod mitt i rommet ble fjernet. En større komfyr og innebygd mikrobølgeovn gjør jobben til kokken mye lettere

. Enkeltstående veggskap ved spisebordet er også fjernet, et skap som mangt et besetningsmedlem hadde merker etter i hodet etter å ha reist seg fra middagsbordet

.

Da var det tid for skifte av besetningen på Hopen og Oddmund, Geir Inge, Egil og Trond pakket sine snippesker og tenkte tilbake på de siste seks månedene de hadde fått være her på denne vakre øya. Mye hadde skjedd; oppjekking av nordre del av hovedhuset, nytt fryse- og kjølerom, nytt kjøkken, ny heli-pad og nytt bygg for helifuel
. Nå var det tid for å overlate stasjonen til de nye som kom med KV Nordkapp opp fra Tromsø via Bjørnøya
. Både avtroppende og påtroppende besetning fikk være med på noe historisk. Lynx-helikopteret som hadde vært i lang og trofast tjeneste hos Kystvakta hadde sitt siste oppdrag og ble etter denne turen satt på museum.

Tom Erik poserer foran Lynx nr 228 i hangaren ombord i KV Nordkapp.

Mandag 1. desember startet den nye besetningen sin gjerning og takket av de som hadde gjort sitt. Det ble tid til en lunsj sammen før de satte kursen sørover for ei julefeiring på fastlandet.

En kort presentasjon av besetningen finner du her.

Vi har fått ny helikopterlandingsplass her på Hopen, en såkalt heli-pad. Denne ble bygget i sommer og vi tenkte at vi måtte ha ei markering. Så da vi fikk litt lite å gjøre utpå høsten, så heiv vi oss til og laga navneskilt med flombelysning, slik det seg hør og bør på en såvidt stor lufthavn. Hopen er viktig for at helikopter på redningsoppdrag øst for Svalbard og i Barentshavet skal kunne etterfylle drivstoff hos oss. Når de mellomlander her har de som oftest vært i lufta i timesvis og mannskapet synes det er greit med både drivstoff, kaffe og en matpakke med videre
. Og vi har døgnåpent
. Selvfølgelig!

Kokken produserte bløtkake og vafler i anledning markeringen. Bilder følger
.

.

Navneskiltet ble ikke så aller verst..

Glatt og isete, men fint dagslys..

Glatt rullebane

Helikopter på redningsoppdrag innom for å tanke

Så blei det både bløtkake..

..og vafler