Januar har gitt oss flott nordlys

. Her er litt av det
. Sett gjerne kvaliteten til 720p

Nå nøden er som størst, er hjelpen nærmest
. Selv om Hopen ligger øde og isolert til, så vet omverdenen å reagere når krisen rammer. Bare 18 timer etter at den siste poteten ble fortært, dukket den velkjente profilen av KV Nordkapp opp i horisonten
. Et kjært og velkomment syn for den prøvde stasjonsbesetningen. «Vi stod han av» ble ytret mer en en gang den formidagen. I lasten hadde kystvaktskipet med seg 60 kg poteter, i tillegg til annen proviant, post og annet.

På grunn av forholdene ble det en litt spesiell proviantlevering denne gangen. I mangel av helikopter måtte lettbåten til KV Nordkapp taes i bruk. Og for å lage en ekstra tvist på det hele, så lå fastisen 200 meter ut fra land. Dermed måtte varene leveres på iskanten og trekkes inn til land på slede. Tungt arbeide, men dermed smakte potetene desto bedre.

Livet på ishavet kan by på tøffe utfordringer
. Isolasjon, mørke, dårlig vær og isbjørn må tåles, utholdes og unngåes

. Og senest i går ble besetningen satt på en av de tøffeste prøvene man kan komme ut for på ishavet
. Hopen Meteorologiske stasjon gikk tom for poteter!

Andektig putter Geir den siste potet i gryta
. Kenneth gjør seg klar til å ta i bruk alle midler for en bit av den samme poteten.

Potetens betydning for drevne ishavsfarere skal ikke undervurderes. Fisk (les torsk) uten potet er umulig å tenke seg.  Poteten skal helst være kokt, men innslag av mer moderne varianter som stappe, røstipoteter, pommes frites o.l. tolereres. Fløtegratinerte poteter er høytid.

Poteten ble servert med ett tilbehør av lammekoteleter, erter, surkål og brun saus

. Besetningen møter potettørken med fatning og trøster seg med at det foreløpig er godt med kaffe
. For går kaffen tom så snakker vi krisesituasjon.

Fullmånen lyser opp polarnatten.

Denne uken har vi hatt fantastiske og varierete lysforhold, skikkelig polarlys, her på øya
. Det inspirerte oss til å komme oss ut på tur for å fange noen av lysstrålene

. Og hva gjør man når man har vært på tur? Les videre →

Torsdag 9 januar gjennomført Kenneth og Geir en dagstur til sørhytta
. Det meste av turen ble gått på fastis og skruis. Forholdene var gode og med ski på beina var det fint å se denne siden av øya

. Flott opplevelse. Underveis ble det registrert mange spor av isbjørn og polarrev.

Vel fremme på sørhytta ble det fylt på med litt utstyr og fyrt opp i ovnen. Hytta var ellers fin og tørr
. På turen hadde vi også med vår trofaste turvenn Tyson. Når vi ankom hytta møtte vi Tyson med en gjennomfrosset rev i kjeften
. Hva reven har død av er usikkert.

Sørhytta.