For en måned siden kunne vi melde om at flere av trekkfuglene er kommet tilbake. Den siste tiden har ærfuglene dukket opp, deriblant et par praktærfuglhanner. Men som sagt kunne vi melde for en måned siden at en svarttrost beæret oss med sitt besøk her. Etter litt undersøkelser har vi funnet ut at det er en svært så sjelden art her på øya

. Bare et par ganger før har det dukket opp svarttrost her

. I 2010 dukket det opp en enslig svarttrost og i 2011 var det hele tre svarttrost her på stasjonen, så det er ikke hver dag denne skapningen setter sine føtter på øya. Derfor blir vi ekstra glade for å få besøk av en slik skapning. Ikke det at vi ikke setter like stor pris på andre arter som dukker opp etter vinterens lange og mørke netter, men når det er bare en av arten som dukker opp, blir det litt spesielt
.

Foto: Bjørn Ove Finseth

Vår svarttrost, ja for vi kaller den «vår» nå da den har blitt vår kjæledegge, har funnet seg godt til rette sammen med en flokk på et tyvetalls snøspurv. Til å begynne med var det snøspurven som var litt aggressive mot den, men nå er det den som er sjefen i flokken og er blitt inkludert i snøspurvflokken som har tilhold på stasjonen. At vi kaster ut brødsmuler holder den i god form, for vi kan merke at den er blitt litt rundere nå enn da vi så den første gangen.

Foto: Bjørn Ove Finseth

Bjørnøya kunne melde om at de hadde fått besøk av ei skjære, men de er jo såpass nære fastlandet. En liten storm eller stiv kuling føre lett et forvirret fjærnøste over havet til skatteparadiset der i sør
. Da står det større respekt av svarttrosten som flyr dobbelt så langt for å komme helt hit opp på Hopen. Ikke vet vi om det er vanlig å se svarttrost på Svalbard, men vi håper at det kommer kommentarer om dette her på bloggen vår
.

Foto: Bjørn Ove Finseth

Etter et døgn med mye vind og snøfokk ble det vindstille og sol med blå himmel så Haftor kom med forslaget at vi kanskje skulle ut å teste båtene. Så båten ble dradd utover iskanten, påhengsmotorer båret ut til båten og montert på, samt annet utstyr som skulle med. Så var det å ikle sikkerhetsutstyr, overlevingsdrakter, og tøffe avgårde. Drivisen hadde trukket seg utover så det hadde åpnet seg en landråk som en kunne bruke båten i
. Vi satte kursen nordover men etter en stund kom det sigende inn en snøbyge så da var det bare å snu og komme seg til land. Og prøve å dra båten over isen, opp over landkalven og inn i nøstet sammen med alt det andre utstyret. Det ble mye slit for lite glede, men vi kommer nok til å huske turen allikevel. Greit å friske opp hverdagen litt med slike sprelske påfunn
.