Selv om en er langt unna langfarvei og folk flest, så kan en ikke glemme tradisjonene

. Nå er det 40 dager til påske og fasten innledes
. Derfor ble det i helga servert fastelavensboller (allerede på fredag da kokken hadde fri på søndag)

. I dag på feittirsdag, ble det servert berlinerboller laget på stedet til 3-kaffen og saltkjøtt med kålstappe til middag

. Alle ble gode og mette denne dagen også, så nå kan en gå inn i fastetiden med en godt oppspart buffer……

Berlinerboller med bringebærfyll.

Salt kjøtt av får, okse og svin samt vossakorv med kålstappe.

Endelig har isen drevet ned og sammen med 15 minusgrader over flere døgn ble den liggende og bli såpass tykk at det gikk an å gå på den

. Den ble målt til ca 15 cm 50 og 100 meter ut fra land. Nå er det bare å vente på at isbjørnen kommer luskende ned fra Edgeøya og Frans Josefs land
.

To fornøyde ismålere – Trond og Erik.

Vårt kjære hjem denne vinteren.

Trond er i gang med å lage nytt hull i isen for måling.

Isen nordover.

Hans-Olaf rydder etter hundene.

Et målehull.

Trond i ferd med å komme seg gjennom isen.

Is så langt øyet kan se, men kan vi ane en vannhimmel i sørøst? Ikke bra tegn det.

Sola viste seg fram bak et lite skyslør.

Skruis lenger ut tyder på at det er bevegelse i isen.

Bjørn Ove og Erik fornøyde med at årets første ismåling er unnagjort.

Fredag 10
. februar kom sola tilbake hit på Hopen. Den halve timen vi fikk se den gjorde underverker for sjel og kropp for arbeidskara på Hopen. Men det ble godt og vel ei ny uke å vente før vi fikk se sola på nytt. Dagvakta Trond fikk overvære soloppgangen, for den står opp tidlig nå skal du vite
. I dag stod den opp kl 9.01 og gikk ned 14.08
. Hjemme i Trøndelag for eksempel stod den opp kl
. 08.01 og gikk ned 17.04, I Grimstad 7.50 og 17.29 mens på Fauske var sola å se mellom 7.58 og 16.27. Så vi nærmer oss raskt tilstanden der nede på fastlandet.

Stasjonen bader i sollyset.

Derfor er det å nyte finværsdagene så godt en kan når sjansen er der.

Stasjonsfuglen, svarttrosten, som har holdt oss med selskap gjennom hele vinteren, koste seg i matfatet til Krækling i solskinnet.

Svarttrosten på tyveritokt i matfatet til Krækling uten at han vet om det.

Hundene likte godt å få friheten en stund på dagen og ble med Bjørn Ove på toppturer. Først ble Trollkaillen beseiret før turen gikk videre til Koller
. For de som vil følge med på kartet hvor disse fjellene er så kan dere ta en titt på Polarinstituttets karttjeneste. Klikk her.

Uansett ble det mulighet til å ta noen flotte bilder.

Slik ser isen ut rett under Trollkaillen, 250 meter rett ned.

Sola skinner i sør. Den er i ferd med å forsvinne bak Iversenfjellet og Werenskjoldfjellet.

Fra Koller kan en se 4 av de fem nordligste fjella. Nærmest på høyre side er Johan Hjort-fjellet, så Småhumpen, Blåfjell og Lyngefjellet. Bare Beisarn gjemmer seg bak Lyngefjellet.

Storfjorden går vest for øya og på den nordlige delen av dette havområdet ligger Edgeøya. Den er ca 10 mil nordvest for nordspissen av Hopen.

Brødrene Smith og Voronin lider ikke av høydeskrekk men trives godt ute i vinterværet.

Utsikt sørover fra Kollerfjellet.

Vi har vært spente i lang tid nå om sola ville vise seg på soldagen, 10. februar. Det så litt mørkt ut på morgenen med mange skyer i sør. Da klokken nærmet seg 11.05 når sola skulle dukke opp begynte skyene å trekke nordøstover og sånn 5 minutter uti lunsjen som bestod av grillede pølser, dukket den fram over skyene. Vi fikk ikke sett hele solskiva pga
. skyer i horisonten men at vi fikk se den i over en halv time gjorde godt for oss her oppe. Og da vi i tillegg observerte både polarmåke og flokker med lomvi som fløy over stasjonen, ja da er våren her.
Dagen blir markert med grilling av pølser til lunsj, solboller til tre-kaffen og solkylling med solgrønnsaker og solskinnsfromasj til middag.

Enkelte var svært så ivrig etter å få se sola. Trond som ikke har opplevd dette før, fant fram solsenga og la seg godt til rette med solbriller på og ventet på at sola skulle dukke opp

mechanism, either congenital or acquired. Less commonly,(much more generic viagra.

. Dessverre kom den ikke før lunsj så han måtte avbryte solingen.

Første glimt av sola

SAMSUNG CSC

Sola på sitt høyeste denne dagen. Bare synd at skyene i horisonten skjermet for resten av solskiva.

Så var sola på vei ned igjen over Koefoedodden og Sørhytta.

Solskinnsfromasj til dessert.

Solbolle til 3-kaffen i dag.

Med lyset som er kommet tilbake etter mørketida og 3 dager til solas hjemkomst her på Hopen, var det tid for å starte badesesongen

. Det vil si, vi må teste overlevingsdraktene om det er tett, og da må en utnytte lyset og rolige sjøforhold

. Trond var testpiloten og steg uti det kalde havet.

Før helga var det fint vær med bra skiføre. Trond og Bjørn Ove tok turen opp på Wærenskioldfjellet sør for stasjonen. Trond iført isbrodder, mens Bjørn Ove gikk opp på ski. Det var fint føre for begge fremkomstmidlene. Men så satte mildværet inn og i løpet av ei natt var det fine snølaget i fjellsiden opp på Wærenskioldfjellet borte. Erik har stått i og grave opp grøftene fri for snø slik at smeltevannet får renne vekk fra bygningene. Landkallen minker også mens store is-koss er slengt opp på stranda
.

Stasjonen sett sørfra

Det er mye liv i Krykjeberget allerede, men det er Havhesten som hersker alene der foreløpig.

En annen iskoss er liggende fast på ei grunne. Voronin og Smith er like nysgjerrig på Havhestene som fuglene er på dem. Det er snart fullmåne også.

Erik vurdere om det skal bli isbiter til drikken i dag,

Voronin, Smith og Bølge inspiserer en stor isklump fra en eller annen isbre på Svalbard, som er slengt opp på stranda.