Bølge er en av våre fem firbeinte venner på tunet. Han er Hopens sheriff og kjeltring. En ekte bajas som tror han er sjefen på øya og som mener han har krav på 100% av den utdelte kosen fra oss tobeinte. Hvis han ser at noen av de andre får et klapp på skulderen, kommer Bølge i vindens fart og sprenger seg i mellom og skal ha all kosen selv.

Han har ikke bare en gang fått juling av de andre hundene, det har skjedd et par ganger i vinter så vell som tidligere. Det kan vell sies i mange tilfeller å være hjertelig fortjent. Gisle er vell den som har fått flest hull i Bølge med tennene sine, men den Bølge helst kverulerer med er Krækling.

Bølge har en innholdsrik historie som isbjørnhund. Etter hva jeg har hørt og sett skrevet fra tidligere besetninger var han som yngre en som gjerne jaget isbjørner vekk fra stasjonen. Nå er Bølge straks 10 år og har nok fått sin dose med traumatisk nærkontakt med den hvite bamsen . En episode der en bjørn lekte med Bølge mellom labbene sine gjorde nok ikke forholdet til bjørnen noe bedre. I dag er isbjørnvakta Bølge redd for isbjørnen.

Tidvis går hundene på Hopen fritt omkring. En herlig og fri bonus av det å bo på ei øde øy i ishavet. Hundene vet ikke hva det vil si å stikke av. Her er det ingen søppeldunk eller kaninbur hos naboen som kan plyndres. Konsekvensen av å stikke av fra stasjonen er å sulte ihjel og gå den sikre død i møte. Det er de nok klar over.

Bølge jager ikke lengre bjørn, men har tvert i mot sin egen fluktrute han følger når det er bjørn i nærheten. Det sikreste tegnet på at det er bjørn i området er at Bølge er borte, eller at har er observert løpende bak dieselbygget og opp på Bjørnsletta. En dag kom undertegnede tilbake fra et opphold på Johshytta når jeg møter bølge uten turfølge oppe på Bjørnsletta, flere hundre meter unna stasjonen

Nå har Bølge fått seg en ny traumatisk opplevelse med den hvite. Her om kvelden ser besetningen plutselig gjennom vinduet at to bjørner, mest sannsynlig ei binne en unge som bykser mot Bølge som står i kjetting og som da gir lyd fra seg. Vi får raskt skremt bjørnene vekk med et par knallskudd. Vi er klare på at vi ikke skal drepe bjørn med mindre vi virkelig er nødt, og at det er vi som er gjester i isbjørnens område og må spille på lag. Men nå og da må bjørnen få et hint om at han ikke er invitert inn på middag.

Bølge var tilsynelatende uskadd etter nærkontakten, men etter nærmere ettersyn har han fått seg ei lita flenge på lårpartiet på høyre side, samt et lite sår på ryggen. Flenga er såpass stor at vi velger å sy. Alt i alt en heldig hund som kommer fra situasjonen med det meste i behold. Med to sår rikere og litt selvtillit fattigere.

Etter telefonkontakt med veterinær i Tromsø har vi nok informasjon til å gjennomføre inngrepet på pasienten. Bølge får seg beroligende og blir sydd sammen med 4 sting. En improivisert skjerm laget av Tom Erik skal hindre banditten å åpne såret igjen.

Nå er Bølge overraskende fornøyd og kjepphøy. Mye av grunnen er nok at han nå ikke får plass inn i sitt eget hus med skjermen og bor dermed på verkstedet hvor det i tillegg er varme. Det er spesielt Krækling fullstendig klar over og står nå om dagen med nesen som brekkjern og vil inn selv. Maken til forskjellsbehandling.