Nå er endelig sola på plass og vi har hatt flere fine dager med lite vind, solskinn og flere bjørnebesøk.

Den 27 . februar var isbjørnens internasjonale dag – da ble det en aldri så liten feiring her ute på Hopen meteorologiske stasjon. Bløtkake og kaffe sto på menyen, dette ble konsumert samtidig som vi skuet ut av vinduene i påvente av observasjon nummer 100 – Kokken hadde nemlig pyntet kaka med dette tallet. Forventningene ble derfor ekstra store men skuffelsen kom etterhvert sigende, da det denne dagen ikke ble observert én eneste bjørn – og så på selve «nasjonaldagen» da…

Dagen etter kom det heldigvis tuslende flere bjørner forbi stasjonen, og nå venter vi bare på neste hundreårsjubileum, 200!

So long – Gutta på Hopen

Selv om mørketiden har sin sjarm gleder vi oss stort til sola snart vender tilbake . Det har i det siste blitt merkbart lysere her ute på Håpets ø, og etter et par måneder i mørket skal det bli fint å kunne utforske øya vi bor og jobber på.

Det er et par av gutta i besetningen som er nykommere (Gunnar og Tomas) og som kun kjenner øya i mørket, bortsett fra stasjonsområdet og omegn . For disse to er det en ekstra spennende tid i møte. I følge Yr.no ryktes sola å være tilbake den 10. februar . Vi håper selvsagt på skyfri himmel denne dagen 😉

Vi har hatt jevnlig besøk av isbjørn de siste 4 ukene, og det er nå oppført til sammen 59 isbjørn for vintersesongen 2019/20! Vi skal 5 år tilbake før det var så mange observasjoner så tidlig på året

. Dette henger sammen med, som nevnt i tidligere innlegg, at isen kom tidlig i år.

Vi bor og jobber på kanskje Norges mest værbitte øy, midt i isbjørnens territorium, og på sett og vis så er det jo vi som er på besøk, og ikke omvendt. Det å være stasjonert her ute i havgapet så langt nordpå – er rett og slett en helt rå opplevelse og et stort privilegium!

Mer kommer,

gutta på Hopen.