Ikke mye, men noe har da skjedd siden sist innlegg. Sesongens siste båt har vært innom med diverse varer og nødvendig proviant. Vinteren har også begynt og vise seg. Fjellene har blitt hvitere og hvitere, og tundraen har blitt hard og frostfylt.
For oss har den kalde temperaturen vært en kjærkommen gjest. Bakken har blitt hard og muligheten til å gå nord over er blitt betraktelig større. For alle vet at å gå i til knærne i gjørme er et hardt slit.
Vi har derfor benyttet muligheten til og gå turer både nord og sør den siste tiden. Både Hopens sørlige punkt på Iversenfjellet og Beisaren i nord har blitt besøkt.
Sør-hytta på Koefodden har også vært flittig besøkt.
Noe av det koseligste med å være på Hopen, er å stelle med de flotte og barske hundene våre. De er alltid like glade for å se deg og har både rollen som psykolog og turkompis.
Siff vårt nyeste tilskudd til stammen. Han er en ivrig og leken kar. Han elsker å løpe og vil helst være overalt på samme tid. Vi merker at han tilpasser seg mer og mer her på Hopen. Spesielt de siste ukene har han blitt en skikkelig koseklump, vi mener han har tilpasset seg stasjonslivet meget bra!
Det begynner å bli mørkt om dagene. Roen har virkelig lagt seg over stasjonen. Vi går mørketiden i møte og nyter de siste dagene med dagslys. Om kveldene blir himmelen rødlig og vakker, mens natten kan være fylt med dansende nordlys.