Mandag 5
. august var det rolig forhold på sjøen så Kåre, Espen og Bjørn Ove dro på sightseeing nordover med båt etter lunsj. Noe tåke her og der men innimellom god sikt inn til øya der vi kjørte utenfor brenningene. Vi tok en snartur innom Beisarhytta for å legge inn noe proviant og utstyr der så det kan gå an å stikke innom der senere.

På stranda nedenfor Beisarhytta er det mye skrot som har drevet i land
. Et par eksempler kan sees under her
.

Noen som vet hva dette kan ha vært?

Det ble også tid til å utforske «grottene» ved utløpet av Braastadskarbekken
. Utrolig hvordan havet har gravd ut søyler og grotter i berggrunnen.

Espen har funnet sin trone i ei søylegrotte som havet har gravd ut på stranda ved Beisarstua.

Spennende hvordan naturen kan skape sin egen arkitektur av gotiske søyler.

Etter en kafferast gikk turen videre nordover og under Nørdstefjellet skiftet vi over til den lille motoren for det er ganske så grunt der
. Det var et bra leven av alle fuglene i fjellskråningene over oss. Det var midt i hekkesesongen for Krykjene og de holdt bra leven for å holde sine fiender vekk. Noen Polarlomvi klamret seg fast i søylene nede ved havoverflaten. Da vi rundet nordspissen og nærmet oss stranda så vi at stranda ‘levde’. Ca 90 hvalross lå og hvilte på stranda tett i tett fordelt i tre flokker. Et utrolig flott syn var det.

Ca 90 hvalross hadde en siesta på Beisarn.

Det så ut som at de koste seg der de lå tett i tett på stranda.

På vestsiden av Beisarn hadde et ferdig pakket trålpose/garnrenke fløtt i land. Hvis det er noen som savner det, så er det der det ligger.

En sen, tåkete kveld i begynnelsen av august oppdaget vi plutselig at det lå ei seilskute i tre rett utenfor stasjonen. Kåre kallte opp båten og det viste seg at det var skuta Dagmar Aaen av Tyskland med Arved Fuchs som skipper. Dagmar Aaen ble bygget i Esbjerg i Danmark i 1931 og brukt som fiskeskute helt opp til Grønlands kyst. Vi avtalte at de kunne komme i land neste formiddag
.

Arved Fuchs og 3 andre kom i land med en lettbåt og fikk en omvisning på stasjonen. De kom fra Murmansk der de hadde ligget i flere dager i påvente av å få tillatelse av det russiske forsvaret til å seile opp til Franz Josefs land

. Hver dag fikk de en ny reisenekt uten at det var skikkelig begrunnet. De hadde på forhånd fått tillatelser til å reise opp dit og de på øya så fram til å få besøk av han. Til slutt ga de opp og satte kurs mot Svalbard istedet og tok turen innom Hopen. Han hadde tenkt flere ganger å dra hit men først nå ble det slik. De skulle videre til Svalbard og så ned til Vardø og seile kysten av Norge ned til Tyskland igjen.

Etter at den første puljen hadde fått omvisning og kaffe, ble Espen og Bjørn Ove med ombord for omvisning der. En vakker skute som er inndelt i 3 rom under dekk. Fram var kapteinsrommet, midt i byssa og oppholdsrom/soverom og bak navigeringsrom og motorrom.

Etter at andre pulje hadde fått omvisning og kaffe på stasjonen ble Kåre og Kaare-Martin med ombord mens Espen og Bjørn Ove dro tilbake til stasjonen.

Vi fikk ei bok skrevet av Arved Fuchs som livnærer seg av å skrive og jobbe for National Geographic. Han både skriver for dem og er med på filminnspilling for dem. Han har vært på en rekke ekspedisjoner med Dagmar Aaen, både Nord-vestpassasjen og Nord-østpassasjen har han seil. Han er den første i verden som sammen med en annen har gått til Nordpolen og Sørpolen innen samme året. Han har egen hjemmeside som er vel verdt en titt.

Oppe ved Trollkallen kunne en denne sommeren stifte nært bekjentskap med en revehvalp
. Den var veldig nysgjerrig og kom gjerne på under en meters hold hvis en satte seg ned

. Det var tydelig å se at den ikke visste hva slags skapning vi var og undret seg på det. Litt skeptisk var den men ikke mer enn at nysgjerrigheten tok overhånd

.

Litt stell av pelsen torde den å utføre på kloss hold.

Da det ble slengt ei lue på bakken ble det moro for hvalpen. Ville så gjerne ta den med seg men torde heller ikke

. Så det ble noen forsiktig, raske napp i lua. Men til slutt tok motet over og den begynte å tygge på den ene snora og bet den rett av.

Det er moro å komme så tett innpå dyrene på øya på denne måten.

24. juli dro Kåre, Espen og Bjørn Ove opp til Beisarhytta med båten full av materiell og utstyr. Det var en vakker dag med noe tåke men også flatt hav. På veien møtte vi en hvalross som koste seg i havoverflata og tittet undrende på oss.

Denne sjarmøren dukket opp på vår vei nordover.

Vel framme på hytta ble det en del bæring av alt utstyr og materiell opp til hytta. Blant annet hadde vi med ny ovn og den gamle skulle tilbake til stasjonen
.

Kåre gikk løs på yttertaket, fjerne det gamle taket, legge ny isolasjon og vindsperre får takplatene ble skrudd på igjen
.

Taket ble tett og hytta ble beboelig igjen etter dagsverket som ble gjort der denne dagen.

Espen foretok en del arbeider rundt om på hytta som å legge nytt gulv i yttergang, nytt vindu i yttergang, montere ovn og sikre pipe mot isbjørn. Bjørn Ove la ny fuktsperre og nytt takpanel innvendig i hovedrommet.

Det ble en lang arbeidsdag og det var godt at vi hadde noe pizzarester på frys som ble godt å spise sent på kvelden da vi hadde kommet tilbake til stasjonen.

Noen timer etter at seilerne med Lux BZ hadde dratt ble vi oppringt av Hovedredningssentralen i Bodø om at en redningsaksjon var på trappene

. En spansk fisker ombord et russisk fiskefartøy hadde skadet seg og trengte transport til lege.

Lynxen fra 337-skvadronen ombord på KV Svalbard hentet fiskeren og fraktet han til Hopen
. Herfra ble han fraktet til Longyearbyen med Airlift

.

Saken ble omtalt i Svalbardposten.