Vi har den siste tiden jobbet med mye forskjellig. Nå er det på tide med kos og velferd! Følg med, vi har sett en golfspiller slå baller ut i havet og stasjonsjefen har sett et spøkelse. Bare tuller, vi har hatt hundedåp. Fadder Hansen fikk æren å lage nye flotte navneskilt, presten Johansen stod for en prektig seremoni, Øyjord var for anledningen leid inn som fotograf og kokken stod som vanlig for noe godt i matskålen, nemlig fortreffelige griseører.
Tassen, oppkalt etter Fangstmannen Oscars prektige trofaste sliter fra boken Isbjørnsliv.Fra venstre: Håvard «skiltmaker» Hansen, Suggen oppkalt etter Helge Ingstads trofaste lederhund fra aust for den store bred!, Ole-Magnus «stuert» Sveli oppkalt både etter Ole og Magnus.
Badestampen må jo også prøves. Vi har nå rengjort den like bra som vanntanken og tinekaret. Fylt den med rent vann og fyrt opp. Da kan vi bade om to timer, trodde vi… Helifuel burde jo varme godt i den stakkars badestamovnen.
Helikopterfueldrevet badestamp!Innviing av badestampen, brrr iskaldt
Velferdstur til Werenskiold fjellet. To lykkelige hunder fikk være med på en etterlengtet tur. Vi fikk sett to varder etter Thor Iversen og flyvraket fra 1978.
Flyvrakdeler etter russisk fly som styrtet på 70-tallet, med en nokså sliten hund
Sjefen har disket opp med både frukt og sjokolade til den berømte 3-kaffen. Her diskuterer vi daglige sysler og verdensproblemer. Som idag: «hvem skal gå ut med søpla»!
Den obligatoriske 3-kaffen. Vi tror spøkelse har tatt bildet, «men hvor han har tatt det vet vi ikke!»
Vi har brukt litt tid på traktoren vår nå i juni. Noen viktige bolter til lasteapparatet er knekt, så vi har tatt av lasteapparatet for å komme til og bytte dem. Lasteapparatet plasserte vi på den gamle helipaden. For å forsikre oss om at uanmeldte helikoptre ikke skal blåse lasteapparatet på sjøen, satte vi et betonglodd i skufla etterpå.
Frontlaster tatt av
Lørdag den 18 juni kommer, og vi bestemmer oss for å ta 3-kaffen nede i gamle Nilsebu. Selvfølgelig med nydelige bobler og levende lys. Nilsebu er en av tre hytter som ble bygget under fangstekspedisjonen til Henry Rudi i 1908. Det som er spesielt med Nilsebu er at den er bygget av rækved, og ikke medbrakte materialer de hadde med seg på ekspedisjonen.
Nilsebu 1908
Her på ishavsskjæret er det jo «litt» kaldere enn på Bjørnøya, eller fastlandet for den del. Mens dere koser dere med sol og varme sludder ærfuglene våres ned! Det har vært mye tåke og kaldt vær her nordøst i ishavet.
Nedsluddet ekjerring!
På mandag var det en fisker laangt ute i ishavet som trengte akutt legehjelp. En av oppgavene våres her på Hopen er å være beredskapslager med drivstoff til helikopter. Redningshelikopteret landet hos oss for å fylle drivstoff, dette for å rekke ut til den trengende fiskeren før de dro direkte tilbake til Longyearbyen. Dette er en av de viktige oppgavene vi har her på stasjonen. Det var ikke bare helikopteret som fikk fuel, mannskapet fikk også påfyll. Vi serverte dem fantastisk nistepakke med varme karbonadesmørbrød, kvikk lunch, kjeks, brus og kaffe som de fikk med seg videre på turen. Slik at også de hadde energi til å utføre den viktige jobben sin.
Redningshelikopter kommer inn for landing
Nå i Juni har heile halvparten av besetningen hatt bursdag. Ja halvparten faktisk! Først stasjonsjæfen Anstein, deretter vaktmester Kristoffer. Disse kakene ble feiret med bursdag til 3-kaffen, og senere en fortreffelig middag. Begge deler i regi av vår kjære stuert Ole-Magnus.
Ansteins 27-årsdag (ifølge oss ihvertfall)Fra venstre: Anstein, Ole-Magnus, Kristoffer (Jubilant)Kristoffers bursdagsgave: Geværstativ med innebygget øl-holder, spilloljekannekrok samt en fortreffelig hattekrok!
Dette er alt for denne gang, men følg med, -plutselig kommer det nye innlegg 😉
Endelig ankommet stasjonen og kommet i gang, er det på tide med vår første brannøvelse
conditions that are likely to impact sexual functioning.sufferers will be expected to come forward to seek viagra kaufen.
ED. The survey also highlighted the low likelihood of men viagra from canada 20Neurogenic.
satisfied Verymechanism of action (peripheral vs. central, inducer vs. cialis online.
. Her på stasjonen er det ingen andre som kan hjelpe oss, enn oss selv! Vi har tre bensindrevne brannpumper og en traktor til å hjelpe oss med hvis det begynner å brenne. Vi kan hente vann fra tinekaret og vanntanken, tilsammen 23 000 liter, eventuelt så må vi bruke sjøvann.
Når vi først har brannøvelse kan vi like gjerne bruke anledningen til å vaske vinduene på driftsbygningen. Vi bruker vann fra tinekaret, slik at vi får tømt dette og kan vaske tinekaret i samme slengen.
Ole-Magnus er tildelt rollen som slangefører. Obs! husk å stenge ventilene før du spyler vinduene!
Vinterkontigenten bruker tinekaret for å smelte snø om vinteren til drikkevann. Etter lang tids bruk har det kommet en del «sjit» nedi tinekaret som må vekk. Det er så mye at vi må bruke både spade og støvsuger for å få ut all dritten.
Nå er det så lite snø at vi henter vann med en slange som går opp til en bekk ovenfor stasjonen. Denne legger vi oppi tinekaret når vi er ferdige.
Onsdag tar for oss vanntanken. Det er en 13m³ stor tank som vi lagrer ferskvann på. Vannet får vi fra tinekaret som vi vasket nå på søndag. Vanntanken må selvfølgelig også vaskes. (Det samme må tankene våres også etter en tid her oppe ?). Etter vi har brukt en brannpumpe for å tømme vanntanken, sender vi Håvard ned i tanken med oppvaskbørste og «bekkeslangen» for å vaske innsiden av tankveggene. Vi bruker en vifte til å blåse friskluft ned i tanken mens Håvard er der nede. Nå kan vi endelig få rent drikkevann i huset.
Nesten ferdig med vanntanken.
De faste sommergjestene er også tilbake. Vi må nærmest gå i sikksakk mellom alle Ærfuglene. Mor ligger og ruger på eggene for det meste langs husveggene, mens far springer rundt og passer på at det er trygt for mor.
Mor ruger på eggene sine.
Ellers begynner vi å komme godt igang med de faste rutinene
Omsider fremme ved hopen, men på «feil» side av øya! Klokken 22:45 står vi endelig i fjæra, ansikt til ansikt med det avtroppende mannskapet. Værmeldingen gir oss bare et kort vindu for å få både oss og utstyr på land. Vi kunne ikke vente til neste morgen. Etter noen intense timer med ilandføring, var endelig alt godset kommet i land.
Min båt er så liten og havet så stort
Vi hilste kjapt på den tidligere besetningen, før vi begynte bæringen av godset over til stasjonen. Vinterbesetningen var isbjørnvakt da det hadde vært observert isbjørn noen dager før. Takket være den strålende innsatsen til de menige ombord på KV Harstad, ble vi spart for minst 2 dager med slit. Klokken 06:00 var stasjonen overlatt til oss, og vinterbesetningen kunne starte sin reise hjem. Anstein (stasjonsjæfen) tar ansvar og begynner med de første observasjonene, slik at vi andre får sove.
Første møte mellom ny og avtroppende besetningHer bæres avtroppende besetnings sin bagasje over øya av kystvakten.
Neste dag er det fortsatt «kaos» og det meste av mat og varer mangler på stasjonen. Kystvakta gjorde en strålende innsats, og fikk 1,5 tonn med gods på land og inn i Johshytta.
Johshytta ble bygget sesongen 1955-56 av stuert Johannes Nygård på vestsiden av øya. Hytten er oppkalt etter han og ble bygget nettopp for dette formålet.
Etter en kjapp lur startet vi med vaktene våre, i vårt nye hjem og arbeidsplass de neste seks månedene. Det haster å få provianten over fjellet før snøen smelter og maten blir dårlig. Spesielt frysevarer som kan tine og ferskvarer som må på kjøla! I tillegg er det alltid en sulten isbjørn som lusker!
Isbjørn spor på Bjørnesletta
Onsdag, dag 2, vi var sliten. Derfor passet det godt med skytetrening med både signalpenn, knallskudd og gevær. Her på hopen er det alltid fare for isbjørn, og vi kan ikke gå utendørs uten å være bevæpnet.
Øvelse gjør mester!
Det tar flere dager og mange turer for å få varene trygt over fjellet. Først opp, så bort og tilslutt ned, og slik gikk dagene. Vi har to pulker til hjelp, men det skal sies det er tungt å trekke fullastet pulk over bar mark.
Vi dro fra Tromsø havn den 26 mai og satte kurs mot Ishavet. Været var fantastisk, flatt hav og strålende sol. Med oss hadde vi ny besetning og gods til Bjørnøya, samt fugleforskere fra polarinstituttet. Vi ankom Bjørnøya ett døgn etter avreise. Der fikk vi overnatte en natt mens det var besetningsbytte. Bjørnøya var fin og flott, tre av oss hadde ikke vært der før. Heldigvis var den siste av oss en lokal guide. Vi fikk også anledning til å bli medlem av Bjørnøya nakenbadeforening.
Klare for avgang!Et kaldt møte med Bjørnøya, -0,7 grader i vannet!
Turen gikk videre til Longyearbyen. Der slo den lokale guiden til igjen og viste oss rundt på steder som sola kun skinner halve året. På Svalbard museum fikk vi også et innblikk i Svalbards historie, men det var lite om Hopen der. Vi hadde også en kjøretur der guiden viste oss blant annet Frøbanken. Til slutt ble det litt shopping der vi fikk handlet det siste før seilasen videre.
Spennende å lære om gruve- og fangsthistorie.
Dermed satte vi kursen mot håpets øy, trodde vi… Men isen ville det annerledes. Vi rakk såvidt å se litt av øya før den forsvant i tåken som også skjulte en vegg av isfjell. Is og tåke hindret oss å komme i land. Dermed ble kursen i stedet satt mot russergrensen for fiskeriinspeksjon av snøkrabbefiske og reketrålere. Nå vet vi hvordan smutthullet ser ut. Til slutt måtte vi ta grep for å komme oss til øya. Vi tok kommandoen. Det ble satt riktig kurs mot håpets øy, som ligger på 76 grader nord 24 grader øst.
Stø kurs, Hopen i sikte!
Med over en uke på havet var det på tide å sette i gang med noe fornuftig. Kokken i byssa, teknikeren i maskinrommet, meteorologfullmektig på bro og sjefen holdt stø kurs. Vi kan konstatere at vi har full kontroll over skuta.
Stuerten vår viser sine kokkekunsterHopen-gjengen stiller til og med opp på brannøvelse! Fra venstre: Met.fullmektig Håvard A.L Hansen , Stasjonsjef Arnstein Johansen(Den sagnomsuste ishavskapteinen) , Stuert Ole-Magnus Sveli og Fagarbeider Kristoffer Øyjord land ohoi!
Endelig ser vi øya i horisonten. Nå skal det bli godt med «fastland» under beina! Følg med, del 2 kommer.
