Da er uke 2 over på Hopen. Denne uken har det vært gjort litt forskjellige små prosjekter. Vi har hatt skytetrening og fått kjenne på hvordan det er. Forhåpentligvis slipper vi å bruke det i møte med isbjørn.

Det blei tid for en liten fjelltur også. Målet for turen var å komme seg opp på Werenskioldfjellet. Etter en god halvtime i motbakke, av og til på alle fire så kom vi oss opp. hvor mange pauser på vei opp bakken vare det ingen som klarte å telle, da vi va mest opptatt med å få igjen pusten.

Båten har vi også fått ut fra vinterdvale, så nå er vi klar for båttur så snart havet legger seg til akseptabel bølgehøyde og været er godt.

En tur sørover hadde vi også tid til, Ymer er alltid glad for å få være med.

Litt tid til avslapping må til, det er forferdelig hardt dette ishavslivet😃

Da er første uke på hopen over og alle begynner sånn passe å komme seg inn i rutinene. Det surres fortsatt men forskjellen på UTC tid og GMT tid og nåtid klokken vare det man skulle gjøre de forskjellige oppgavene. Noen av de forskjellige oppgavene vi holder på med er: Rapportering av skyer, temperatur i sjø og luft og nedbørsmåling. Havismåling(Vinterstid) Observasjoner for polarinstituttet på fugler, polarrev, isbjørn og eventuelt annet dyreliv som skulle dukke opp på stasjonen. Bistå redningstjenesten på Svalbard til alle døgnets tider. Noe vi gjør med den største glede.

Vi hadde første helikopter innom den 14. juni, vi bistår redningstjenesten med fuel til helikopter og mannskap.

De er en uvurderlig ressurs for oss og alle som er ute å jobber i Barentshavet.

Vi har også hatt flere dager med nesten blikk stille hav, det er det ikke ofte man får oppleve på Barentshavet.

Det er fortsatt ikke observert isbjørn enda.

Den 12 juni slo kokken til med sommerbeitingens første grillmiddag. Det blei servert butterfly kylling, grillspyd med paprika, squash og sopp, grillet søtpotet og hjemmelaget grillet paprikasaus.

Det kan hende at kokken prøver å lokke til seg en isbjørn eller to.

Torsdag den 6 juni steg sommerbesettingen i land på Hopen. Det var en spent gjeng som kom i land på Hopen. 2 stk hadde været her før og 2 stk helt nye på Hopen. På grunn av vind fra øst var det store spørsmålet om man ville komme i land på stasjonen eller måtte gå i land på vestsiden å måtte frakte mannskap og vare på den tunge måten over øya, men heldigvis løyet vinden og bølgene nok av til at vi kunne komme i land på stasjonen.

Tusen takk til besetninga på KV Harstad for bevertning på turen opp og for all hjelp med å få i land varer og personell.

Vi er evig takknemlig for den innsatsen dere gjør.

Da var 6 måneder kommet til endes. Fire forventningsfulle menn satte sine føtter på øya her tidlig på morgenen den 10. desember. Ikke alt kom på land med en gang men i løpet av et par dager ble forholdene så gode at vi fikk på land resten av provianten og utstyret vi hadde med oss. Det ble litt avtørring av saltvann her og der før en kunne lagre eller bruke det som kom på land, men alt gikk bra.

Her var det mørketid og øya lå innhyllet i mørket en god stund framover. For de to som ikke hadde vært her før, var det nok spennende å se hvordan øya åpenbarte seg etter hvert som lyset gradvis kom tilbake. Forestillingene om hvordan øya så ut stemte kanskje ikke helt med virkeligheten, men det gjorde det mer spennende.

Vi fikk en god snø- og isvinter. Snøen kom for sent til at det ble noe isbjørnbinner som gikk i hi her på øya, som vi vet da. Etter hvert dukket de første isbjørnene opp også. Første et par som siklet etter hvalrosskadaveret mellom Krykjeberget og Hvalen. Etter hvert dukket det opp flere på stasjonen og ute i terrenget. Det ble mange majestetiske møter med ishavets konge. Og ingen nærkontakt som kunne gått galt. Sikkerhetsreglene lå langt inn i sjela vår. 103 observasjoner av isbjørn ble gjort i løpet av vinteren.

Polarreven viste seg også for oss etter hvert og skrek både her og der. Den klatret rett opp Kollerfjellet fra Bjørnstranda fordi den var nysgjerrig, den klatrer i de bratte sidene under Trollkaillen og sprang over slettene, på jakt etter mat.

Vi har fått oppleve mye her i løpet av vinteren. Mange av opplevelsene skapte vi selv. Kortspillkvelder, bingokvelder, Ludo spesial turnering lokalt og med gjengen på Bjørnøya og filmkvelder var noe av det vi fant på. Flere benyttet fasilitetene på stasjonen til å lage forskjellig ting i tre og metall. Til og med røking av kjøtt ble utprøvd. Både julegaver, bursdagsgaver og påskegaver ble lagd.

Vi fikk flere spennende besøk her i løpet av halvåret. Det startet ganske så raskt etter at vi kom hit, med folk fra Sysselmesteren og presten på Svalbard. Det tradisjonelle julebesøket ble en suksess i år også og det var trivelig å få de på besøk.

I slutten av februar fikk vi god hjelp av KV Svalbard med forsyninger. Det var dårlige isforhold på stasjonssiden av øya slik at forsyninger og post måtte settes i land på vestsiden, ved Vesthytta. Så ble det å frakte alt over øya, først opp 80 meter og så 1 km bortover og så ned 80 høydemeter igjen. Igjen bidro mannskapet om bord på KV Svalbard til å få fraktet varene over øya. To dager brukte de på oss og siste dag ble de satt pris på med nybakte sjokoladeboller av fagarbeider og sjokoladekake av kokken. Litt handel i butikken ble det også før de trasket over øya og ble hentet ut til båten igjen.

I begynnelsen av april kom Sysselmester Fause med justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl på befaring. De fikk en grundig omvisning og ministeren fikk prøvd seg som ekte ishavsbeboer ved å prøve ut ulike skremmemidler og metoder mot isbjørn. Hun ble kåret til ishavsprinsesse av Hopen.
Noen dager senere kom 330-skvadronen fra Banak med SAR Queen på treningstur. Det ble en hyggelig middag og kveld før de fløy videre sørover via Bjørnøya.

17. mai feiret vi sammen med våre gode hjelpere fra KV Svalbard. Vi hadde invitert de til øya og de takket ja til det. De fikk gå i tog, fikk deltatt i forskjellige leker, badet i stampen og badstua og fikk servert kaker og drikke inne. Butikken var selvsagt igjen åpen for en god handel.

Siste besøk ble av National Geographic Resolution. Ca. 100 turister og guider kom i land på besøk der de fikk sett seg litt om på stasjonen. Garasjen var omgjort til kinosal der bilder og filmer fra øya ble vist, samt salg av suvenirer. De fikk høre et foredrag om øyas historie og hva vi gjør her samt fikk svar på spørsmål om det de lurte på. Vi ble også invitert om bord på lunsj før de kom på land og etterpå ble vi igjen invitert om bord for god drikke og svare på spørsmål fra turistene. Det ble også tid til omvisning på båten.

Nå er vi omtrentlig ferdigvasket og ryddet, klar til å ta i mot de som skal ta over etter oss. Snøen ligger fortsatt ned i fjæresteinene men de siste dagers tåke og plussgrader, har tært godt på snøen rundt stasjonen og oppover skråningene. Det er fortsatt mulig å gå på ski på store deler av øya. Men øya er i ferd med å kle seg om til sommer og de andre sommergjestene er ankommet øya. Snøspurv, krykkje, ærfugl, praktærfugl, polarlomvi, sandlo, polarmåke, hvitkinngås, kortnebbgås og en og annen villfaren fugl som dompap, stær og bjørkefink har vist seg fram her.

Vi vil takke for oss, et supert opphold her på håpets øy og ønsker de som skal ta over etter oss, lykke til med det halvåret de har foran seg.

Jørn, Jon, Martin og Bjørn Ove