Siden sist er det observert 40 nye bjørn her på Håpets ø, og vi er da oppe i 140 observasjoner hittil i vinter. Vi håper selvfølgelig på flere bjørner så vi har en unnskyldning for å godte oss med bløtkake.

Vi sitter stadig i karnappet og skuer med kikkert utover isen, men siste uka har det vært smalhans med observasjoner, kun et par bamser ble observert. Det er såpass mye is rundt rundt øya nå, så de er nok bare ute og feiter seg opp på sel lengre ute på isen.

Ellers har vi det toppers i disse tider, ingen som hverken sitter i karantene, hamstrer dasspapir eller bryter nye hyttelover. Det er varmere tider i vente, og over helga får vi kanskje våre første plussgrader. Etter flere uker med -20 og -30 skal det bli deilig med litt varmere luft .

Her er et par bilder Gunnar tok for noen uker siden. Mamma-bjørn med to nysgjerrige 1-åringer

.

Gutta på Hopen hilser!

Nå er endelig sola på plass og vi har hatt flere fine dager med lite vind, solskinn og flere bjørnebesøk.

Den 27 . februar var isbjørnens internasjonale dag – da ble det en aldri så liten feiring her ute på Hopen meteorologiske stasjon. Bløtkake og kaffe sto på menyen, dette ble konsumert samtidig som vi skuet ut av vinduene i påvente av observasjon nummer 100 – Kokken hadde nemlig pyntet kaka med dette tallet. Forventningene ble derfor ekstra store men skuffelsen kom etterhvert sigende, da det denne dagen ikke ble observert én eneste bjørn – og så på selve «nasjonaldagen» da…

Dagen etter kom det heldigvis tuslende flere bjørner forbi stasjonen, og nå venter vi bare på neste hundreårsjubileum, 200!

So long – Gutta på Hopen

Selv om mørketiden har sin sjarm gleder vi oss stort til sola snart vender tilbake . Det har i det siste blitt merkbart lysere her ute på Håpets ø, og etter et par måneder i mørket skal det bli fint å kunne utforske øya vi bor og jobber på.

Det er et par av gutta i besetningen som er nykommere (Gunnar og Tomas) og som kun kjenner øya i mørket, bortsett fra stasjonsområdet og omegn . For disse to er det en ekstra spennende tid i møte. I følge Yr.no ryktes sola å være tilbake den 10. februar . Vi håper selvsagt på skyfri himmel denne dagen 😉

Vi har hatt jevnlig besøk av isbjørn de siste 4 ukene, og det er nå oppført til sammen 59 isbjørn for vintersesongen 2019/20! Vi skal 5 år tilbake før det var så mange observasjoner så tidlig på året

. Dette henger sammen med, som nevnt i tidligere innlegg, at isen kom tidlig i år.

Vi bor og jobber på kanskje Norges mest værbitte øy, midt i isbjørnens territorium, og på sett og vis så er det jo vi som er på besøk, og ikke omvendt. Det å være stasjonert her ute i havgapet så langt nordpå – er rett og slett en helt rå opplevelse og et stort privilegium!

Mer kommer,

gutta på Hopen.

Godt nyttår godtfolk!

Bloggerne på Hopen beklager til alle våre lesere for publiseringssvikt – her kommer hvert fall en aldri så liten oppdatering fra oss her ute i det kalde havgap.  

Over en måned har passert siden vi ankom øya, tiden har jaggu gått fort og det nye året er for fullt i gang. Minusgradene regjerer gradestokken og i skrivende stund er det rundt 40 effektive blå. BRRR!

Det har vært en del å sette seg inn i for ny besetning på øya, overlappen den 4. desember varte i ca . 15. minutter, så det ble noe dårlig med tid til innføring i våres nye roller. Men vi har nå kommet godt inn i rutiner og har funnet ishavsroen.

Isen kom tidligere i år enn hva som er «normalen» – det ble før jul observert bjørn (av forrige besetning), og det er derfor sannsynlig at noen av disse har lagt seg i hi på øya. Det tok ca

. 4 uker før vi så noe til isbjørnen, bortsett fra flere spor – så vi visste den var her. Uansett, for ca. en uke siden våknet vi alle mann rundt 04:30 av voldsom bjeffing. Da vi gikk ned på kjøkkenet og så ut av vinduet sto en bjørn over matskåla til Bølge – dette syntes han svært lite om og lagde mye lyd uten at bjørnen brydde seg mye om det… Vi åpnet døra og ropte noen gloser, da tok den tok hintet og spankulerte rolig ut på isen.

Senest i går ble det også observert bjørn, 3 stk på helipad, og disse var svært nysgjerrige og beveget seg bestemt mot stasjonen – det ble derfor fyrt av et par knallskudd og de forsvant også ut på isen.

Det blir nok en spennende tid fremover, vi gleder oss alle stort til mørketida er over, og sannsynligvis får vi se enda mer til isens konge i løpet av månedene som kommer. Kanskje til og med binne med bjørneunger – det hadde vært stas det!

Vi prekast,

gutta på Hopen.

Nå har endelig uværet gitt seg
. Det har vært opptil 58 knop i kastene, og ikke værende ute for hverken folk eller dyr. Isen som lå solid utenfor stasjonen har blitt brutt opp av de høye dønningene som har vært opptil 10 meter ute på havet.
Men nå når vi satt og hadde en bedre middag begynte Bølge å bjeffe. Dette var merkelig da alle hundene sto i bånd. Kenneth så ut vinduet og så da årsaken
. Teddy sto på brinken rett ved Krækling sitt hus. Bamsen ruslet litt rundt i området og kikket innom nesten alle hundehusene. Litt armer og ben ble det når alle måtte ut å se. Kenneth fikk heldigvis med seg kameraet sitt, slik at vi fikk i alle fall noen bilder.

Da Teddy tilslutt tasset avgårde, gikk vi ut for å mate hundene
. Da så vi at bamsen hadde ruslet litt rundt her på området
. Blandt annet hadde den vært på vei opp skavelen på sørsiden av huset, sikkert for å kikke inn vinduet på pinnedyrene som satt og glodde på Jakten på kjærligheten, eller ett eller annet slikt tomsingprogram.

Det var bra at Bølge faktisk varslet. De andre bikkjene måtte omtrent dras ut av husene sine for å få mat, etter Teddy hadde labbet vekk.
Dette var veldig kjekt. Fin opplevelse mens vi går å venter på avløsning.

Litt ok å kunne overlevere en stasjon med fersk Teddyobservasjon.