Mørketida har kommet og skifte av besetning her på stasjonen nærmer seg med stormskritt. Pga

. dette har det vært lite aktivitet på turfronten i det siste, men desto større aktivitet når det gjelder rydding og vasking. Sistnevnte er ikke det mest spennende å legge ut bilder av, så her følger noen bilder fra div småturer og annet i stedet 🙂

Heisann blogglesere, lenge siden sist! Men dere må ikke tro at det ikke skjer ting her på Hopen selv om det ikke blogges, tvert imot! Les videre så skal du få vite (nesten) alt som har skjedd siden sist..

.

På den nest siste dagen i august, en tirsdag med nydelig vær og fine forhold på havet, så satte vi båten på vannet i håp om å sikre oss litt fisk
. Og fisk ble det! Etter en snau time på havet returnerte vi med en flott fangst av hyse og torsk. Kokken kastet seg over hysefangsten og tryllet fram de herligste fiskekaker til middag, mens resten ble hengt i naustet og blir til herlig snacks for våre firbente venner – bare det beste er godt nok for dem!

Noen dager senere var det igjen nydelig vær og fine forhold på havet, så mens fagarbeider Per Morten voktet fortet på stasjonen, dro de andre fire (inkludert Rune) til Beisarhytta for å legge igjen nye madrasser og rydde litt rundt hytta
. Kongen av Arktis, selveste Ursus Maritimus, hadde vært på ferde her og laget et salig rot rundt hytta, men dette  fikk vi ordnet opp i. Vi fikk oss også en fin gåtur på stranda nord for Beisaren, så det var ikke «all work and no play».

KV Sortland har også vært innom med forsyninger til oss, hele to ganger. Sist var for to uker siden, kan hende det var siste runde med forsyninger før vi skal hjem igjen. I tillegg var KV Bergen her for 5-6 uker siden og plukket med seg gjesten vår, Rune Nilsen. Takk for besøket Rune, kom gjerne igjen!

For noen dager siden var det igjen fint vær og gode seilingsforhold, så vi la ut på tokt igjen. Denne gang med mål om å lappe litt på taket på Nordhytta og skifte ut madrassene der. Oppgaven ble utført med stil, og det ble nok en gang tid til en spasertur langs stranda. Her så vi masse revespor, men ingen rev. Derimot kom vi over en andefugl som har forvillet seg til øya vår. Den prøvde å ta til vingene men klarte det ikke. Om den var skadet eller bare sliten er vi usikre på

.

Ellers går livet her sin vante gang, vi jobber og sliter for at dere lesere og resten av Norge skal ha så pålitelige værmeldinger som overhodet mulig. Tiden har gått raskt, vi har under 2 måneder igjen nå!

Som tidligere nevnt har det store prosjektet denne sommeren vært å få stabilisert stasjonsbygget med nye betongsøyler og rette det litt opp. Store mengder med våt masse av leire og silt har blitt flyttet fra området på oversiden av stasjonen og plassert utfor brinken ned mot sjøen for å forhåpentligvis stabilisere litt her. Massene som ble fjernet har blitt erstattet med sand, grus og stein fra fjæra. Det er også gravd noen grøfter med hjelp av vidundermaskinen Jansen MB-300, for å lede vannet vekk fra stasjonsbygget

. Dette fører til at det blir renere og tørrere rundt stasjonsbygget, og ikke minst i inngangspartiet!

Reservestasjonen har også seget en del sammen, noe som har ført til sprekker i pipa og noen dører som har vært problematiske og åpne. Denne har også blitt jekket opp og fått nye søyler å stå på. I tillegg har ny trapp blitt snekret, og litt malingsarbeid utført, så stasjonen har fått seg en oppfriskning.

Det tures og utforskes for harde livet på Hopen!

Midt oppi alt arbeidet med sommerbåt, graving, jekking og generell fornying av stasjonen, har det også blitt tid til turvirksomhet i august

. Både nord- og sørspissen har blitt besøkt, samt alle fire hyttene og øyas mektigste topp! Typisk nok meldte tåka sin ankomst både på Iversenfjellet og ved Beisaren nord på øya, men både to- og firbeinte hadde nok fine turer uansett!

Med opp til Beisarstua var det en ny parafinbrenner, da den gamle var lekk
. Heldigvis hadde besetningen kjørt opp 14 sekker ved der med båt, så ved er det nok av! Nå burde hytta være i operativ stand
. Etter å ha trasket opp til Beisarstua den ene dagen og overnattet der, gikk turen til Beisaren helt nord på øya, og dermed til Nordhytta/Bjørnebo for overnatting der på turen sørover igjen. Bølge og Krækling var med og koste seg på tur
. Fikk dessverre akutt anfall av dugg på kamera innimellom, så en del av bildene ble (enda) dårligere enn normalt
.

Den lenge etterlengtede sommerbåten, denne gang KV Harstad, var innom stasjonen 1-2 august med litt av hvert som vi behøver her oppe på Ishavet. Forsyningene inkluderte blant annet diesel for å holde stasjonen med strøm, helifuel for å holde stålmåsene som flakser rundt på Ishavet i gang, masse god mat og drikke, en stk. Rune Nilsen, og hele to nye tilskudd til maskin/båtparken på øya. I tillegg hadde det hopet seg opp en god del avfall på stasjonen som vi ble kvitt.

Vi var heldige med været under lossingen og fikk god hjelp fra ungdommen om bord som kjørte nybåten vår, mens Rune kjørte Rana 525en
. Etter en lang dag med lossing på mandag 01.08. var vi ferdige til lunsj på tirsdag 02.08. Dermed fikk Kystvakta tatt seg en tur på land for å bade, handle, og gå på fjelltur – det tror jeg de var godt fornøyd med!

Som normalt var det mye liv og røre på stasjonen under tiden med sommerbåt. Personnel fra Værvarslinga, Forsvaret, Universitet i Tromsø, og Akselsen var her for å sjekke utstyret sitt, bunkre helifuel, ta service på aggregater og hjelpe til med lossing. Det er alltid fint med besøk her oppe!

Rune Nilsen har blitt igjen på øya for å fikse nye fundament til stasjonsbygget, noe som nok er på tide da flere av stokkene som bygget «står på» har vist seg å verken ha kontakt med huset eller med permafrosten. Med seg hadde han en liten gravemaskin kalt «Jansen MB-300» med en 9hk motor
.

Denne kom flatpakket og ble hurtig montert dagen etter sommerbåten dro. Gravemaskinen er en spennende liten sak som Rune og fagarbeider Per Morten koser seg med å rote rundt i leira med.

Vi har som nevnt også fått ny båt, slik at vi nå har fire stk, en til hver av den faste besetningen slik at vi kan arrangere kappkjøring. Båten er en aluminiumsbåt av typen Ockelbo, noe som forhåpentligvis medfører at den tåler litt mer juling enn Rana båtene som er her fra før av. Den klarte seg i alle fall fint under lossing, men Rana 525en har litt større lastekapasitet.

Vi fikk også en ny veggseksjon/reol og en del planter med båten, slik at stua har fått seg en ny «look», noe besetningen er veldig fornøyd med!