De siste ukene har våren gjort flere fremstøt her på øya
. Barflekkene i fjellsida over stasjonen er ikke flekker lenger, men bare fjellsider. Store grupper Ærfugl driver rundt på brinken, kanskje på leting etter reirplass. Ute på tunet er snødekt mark byttet ut med gråstein og gjørme. Met.fullmektigen ble høflig bedt av Sjefen om å begynne å ta av seg skoene i yttergangen
. Sporene innover til klesknaggene levnet lite tvil om hvem synderen var. Snart er det bytte av besetning på stasjonen, og vi har begynt klargjøringen, slik at den er i like ren og ryddig stand som den var da vi overtok i desember.

Les videre →

På Hopen har store deler av mars samt begynnelsen av april gått med til feiring av påske. Med påska kom også vinteren, og med kalde temperaturer og nordavind kom havisen, og med havisen dukket også kongen av polisen, bjørnen, opp!

Årets første bjørner på stasjonen er nysgjerrige på årets besetning.

Les videre →

Isens lunefulle natur, uforutsigbarhet og ubarmhjertighet har satt mang ei skute på prøve. Ikke rent få ishavsfarere har fått kjenne på kroppen hvordan utfordringene kan tårne seg opp  i høye nord, hvor skillet mellom suksess og fiasko kan bli nærmest usynlig når havtåka legger seg som en hinne over ellers sylskarpe øyne
.  Så var også tilfellet utenfor kysten av ishavsøya Hopen for knappe to uker siden.  Stasjonens båt var klargjort, og Rune hadde stuet pikkpakket i sekker og kasser og var klar for avreise.  KV Svalbard dukket opp på horisonten, og vi var lovet noen ekstra gulrøtter og annet grønt og frukt som de kunne avse. Men, etter måneder med is-tørke, var det nettopp havisen som skulle forhindre vårt første møte med omverdenen på tre måneder. Vi satt dønn fast
.

En Rana i Ishavets grep.

Les videre →

Det har gått bra! Værgudene har stått oss bi

. Tross i en relativt mild januarmåned har de latt gradestokken for det meste ligge på minussida. Vi har hatt nok snø til at tinekaret har kunnet gi oss både drikke- og badevann. Skiene har så vidt vært i bruk og Kjell og Rune har dratt store mengder verktøy og matrialer over til Johshytta i pulken. Der har de iherdig montert ovn, pipe og pipehatt. Også i det nye året har mesteparten av dagene, som seg hør og bør, opprunnet rundt bordet i karnappen. Ikke uvirksom riktignok, det gjennstår ennå uoppgjorte slag Mattis (eller «hoinn», som trønderkokken kaller det). Men fra tid til annen skrider også andre prosjekter frem, og kreativitet og virketrang fører innimellom til at kortene får seg en sårt tiltrengt pause. Besetninga har sågar trukket utomhus for å innta bålkaffen under nordlyset.