Barnetoget ble avlyst i år pga. ingen barn som møtte opp, men i borgertoget var det 100% oppmøte

. Nasjonalsangen og Norge i rødt, hvitt og blått ble spilt under marsjeringen og litt etterpå ble det servert napoleonskake.Isen har trukket seg tilbake og var forsvunnet fra horisonten, sola skinte innimellom ett lett skylag, det var lite vind og en varmegrad. Med andre ord ble det en flott start på feiringen av grunnlovsdagen her på Hopen.

Dagen startet med flaggheising og champagnefrokost. Nasjonalsangen ble spilt når flagget var oppe på toppen av flaggstanga og vaiet i vinden.

Fra venstre: Bjørn Ove, Ragnar, Tom Erik og Haftor.

Barnetoget ble avlyst i år pga
. ingen barn som møtte opp, men i borgertoget var det 100% oppmøte. Nasjonalsangen og Norge i rødt, hvitt og blått ble spilt under marsjeringen og litt etterpå ble det servert pølser og is. Litt senere på dagen ble napoleonskake fortært.

Fra venstre: Ragnar, Haftor, Bjørn Ove og Tom Erik.

På kvelden ble det tilberedt og servert en treretters middag som falt i smak for alle og enhver. Til og med de fire faste firbente beboerne på øya fikk en ekstra godbit til middag denne dagen, noe de tydelig satte stor pris på.

Festmiddagen på 17. mai. Besetningen skåler for nasjonaldagen.

Vi ønsker med dette alle en riktig god 17.maifeiring.

Og så fikk vi fin omtale hos NRK sine nettsider.

Vi sender våre hilsener til alle kjente og kjøre rundt om i det ganske land

. Ha ei flott feiring og nyt dagen
.

De siste par dagene har det vært 8-10 minusgrader, forholdsvis lite vind og sola har funnet fram til oss innimellom skydottene. Forut for dette hadde skydottene gitt fra seg et tynt lag med flotte snøkrystaller som dekket hard skare og fokksnøfonner og gitt ypperlige forhold for den som liker å ferdes på ski. Silkeføret måtte bare prøves så Ragnar og Bjørn Ove tok turen opp på Werenskioldfjellet og ned mot Heniesalen på den andre siden. De hadde et formål med turen; å sjekke om det hadde overvintret noen isbjørnbinner der. Ingen rester etter vinterhi var å finne. Det ble da bare å komme seg opp på toppen av Werenskiold igjen og suse ned mot stasjonen

.

Neste dag dro Haftor sammen med Gisle og Bølge på skitur over til Johan Hiortfjellet
. Gisle fikk prøve seg på snørekjøring, bare med tidvis hell.  Bjørn Ove startet et par timer etterpå og gikk til toppen av Kollerfjellet via Trollkaillen. Det suste godt utfor på veien tilbake ned skråningen mot Bjørnsletta.

For en måned siden kunne vi melde om at flere av trekkfuglene er kommet tilbake. Den siste tiden har ærfuglene dukket opp, deriblant et par praktærfuglhanner. Men som sagt kunne vi melde for en måned siden at en svarttrost beæret oss med sitt besøk her. Etter litt undersøkelser har vi funnet ut at det er en svært så sjelden art her på øya

. Bare et par ganger før har det dukket opp svarttrost her

. I 2010 dukket det opp en enslig svarttrost og i 2011 var det hele tre svarttrost her på stasjonen, så det er ikke hver dag denne skapningen setter sine føtter på øya. Derfor blir vi ekstra glade for å få besøk av en slik skapning. Ikke det at vi ikke setter like stor pris på andre arter som dukker opp etter vinterens lange og mørke netter, men når det er bare en av arten som dukker opp, blir det litt spesielt
.

Foto: Bjørn Ove Finseth

Vår svarttrost, ja for vi kaller den «vår» nå da den har blitt vår kjæledegge, har funnet seg godt til rette sammen med en flokk på et tyvetalls snøspurv. Til å begynne med var det snøspurven som var litt aggressive mot den, men nå er det den som er sjefen i flokken og er blitt inkludert i snøspurvflokken som har tilhold på stasjonen. At vi kaster ut brødsmuler holder den i god form, for vi kan merke at den er blitt litt rundere nå enn da vi så den første gangen.

Foto: Bjørn Ove Finseth

Bjørnøya kunne melde om at de hadde fått besøk av ei skjære, men de er jo såpass nære fastlandet. En liten storm eller stiv kuling føre lett et forvirret fjærnøste over havet til skatteparadiset der i sør
. Da står det større respekt av svarttrosten som flyr dobbelt så langt for å komme helt hit opp på Hopen. Ikke vet vi om det er vanlig å se svarttrost på Svalbard, men vi håper at det kommer kommentarer om dette her på bloggen vår
.

Foto: Bjørn Ove Finseth

Etter et døgn med mye vind og snøfokk ble det vindstille og sol med blå himmel så Haftor kom med forslaget at vi kanskje skulle ut å teste båtene. Så båten ble dradd utover iskanten, påhengsmotorer båret ut til båten og montert på, samt annet utstyr som skulle med. Så var det å ikle sikkerhetsutstyr, overlevingsdrakter, og tøffe avgårde. Drivisen hadde trukket seg utover så det hadde åpnet seg en landråk som en kunne bruke båten i
. Vi satte kursen nordover men etter en stund kom det sigende inn en snøbyge så da var det bare å snu og komme seg til land. Og prøve å dra båten over isen, opp over landkalven og inn i nøstet sammen med alt det andre utstyret. Det ble mye slit for lite glede, men vi kommer nok til å huske turen allikevel. Greit å friske opp hverdagen litt med slike sprelske påfunn
.