Bølge jubilerer

Det var duket til fest, og alle ble invitert på kakeparty ved Hopen Meteo i går ettermiddag. Dog satt det nok langt inne for Bølge å invitere Gisle til sitt selskap. Bølge fyller 10 år.

Dette var noe annet enn hva som vanligvis blir servert.

Ei heidundrandes kake bestående av bogskinke, jædersylte, leverpostei og litt krem ble servert av kokken, med norske flagg, stjerneskudd og smellbonbon.

Ishavets lengste hals

Bølge lager liv på tunet, ingen som helst tvil om det. På godt og ondt. Når Bølge ikke er tilstede hersker det fred og fordragelighet på stasjonen. Han er nok kilden til mye bråk, men også veldig mye underholdning. Krækling er favoritt plageobjekt. Ofte finner Krekling og Gisle det for godt å okkupere huset til Bølge til stor fortvilelse. Glefsing og kjefting hører med og fortoner seg omtrent som et daglig rituale. Basketak blir det ytterst sjeldent, men Gisle er nok den som har fått inn flest hull på Bølge, og har således Bølges respekt. Selv med 5 hannhunder på øya er det seksuell aktivitet i hundegården. Dessverre for Voronin er Bølge en aktiv utøver i sprangridning. Ellers er Bølge en veldig glad hund, noe som også smitter over på oss som er i nærheten.

Så kom gjestene. Det var fort gjort!
Selv om vi disket opp med bord og asjetter mente Voronin at maten skal spises på gulvet.
Når Gisle var ferdig med sitt eget stykke, tok han turen bort til bursdagsbarnets matfat for reinslikking. Da vek bursdagsbarnet unna.
Share

Påsken over også på Hopen

Badestamp med vanntemp 43C°, -10C° i lufta, kuling fra nord, bading i sjøen, vanntemperatur -1,8C°

Vi har druknet i finværsbilder fra fastlandet gjennom påsken. Her på stasjonen har påskeværet vært av det grå slaget. Men gråvær er også vær.

Yrende liv i Krykkjeberget om dagen

Mindre tur med dårlig vær, men det åpner andre muligheter inne på stasjonen eller rundt om i området.

Her er det ingen egg. I følge tidligere skrifter kan det forventes egg i reirene fra ca midten av juni

Jørn Inge dro igang byggevirksomhet på Johshytta, stasjonens nærmeste hytte like før og igjennom påska. Den befinner seg på den andre siden av øya, det høres langt ut, men en marsj på 15-20 minutter blir vell ingen redd av. Hytta ble bygget på midten av 50-tallet og har vell vært sånn passe trivelig gjennom tiden. De siste årene har besetningene foretatt utbedringer, og vi kan nå melde om at den begynner å bli en riktig trivelig hytte. Denne gangen var det innredningsarbeid som løftet trivselen et par hakk.

Jørn Inge med to som gjerne vil inn, og to som trives på taket av Johshytta
Innredningsarbeid på Johshytta
Johshytta er Kræklings desiderte favorittplass. Er plutselig noen borte fra hundegården tar han gjerne turen på eget initiativ over til Johshytta for å sjekke om det er noen som driver uautorisert hyttekos uten han.

5 fornøyde hunder på kokkeverandaen i de få soltimene i påsken
På Werenskiold med utsikt mot Iversenfjellet, Hopens høyeste og sydligste fjell
På tur mot Iversenfjellet, her med tilbakeblikk på Kvasstoppen (nærmest) og tåkeskyer som har seget på over Werenskiold.
På Iversen i tåka
Skydekket kan ikke være tykt med alt sollyset som skinner igjennom på toppen av Iversenfjellet

En påskejakt ble arrangert. En skattejakt med historiske røtter tilbake til det Sovjetiske dampskipet Dekabrist, som ble senket under krigen utenfor øya og hvor mannskapet på 80 mann måtte forlate skipet og bli overlatt til det nådeløse Barentshavet. 20 personer kom seg i land på Hopen. Her fantes lite, men det skulle gå over et halv år før de 4 overlevende ble hentet av øya.

Dette er bare en liten del av historien til øya Hopen.

Påskejakten er igang. På leting etter Beljaevs skatt.
Også på Johshytta måtte man lete etter ledetråer til skatten
Share

Klar, ferdig GRILL

Nå er grillsesongen offisielt i gang! Grillen ble tidligere i vinter dratt over på vestsida med pulk i påvente av grillværet. Nå merkes faktisk solas effekt og vi går mot vår også her på Hopen. Nå det er sagt må det også nevnes at vi nå har vinterens beste skiføre, som nok varer en god stund enda, får vi håpe.

Jørn Inge og Krækling klar for grilling

Jørn Inge kom fra overnattingstur på Sørhytta og hadde rigget til grill og gravd snøsofa utenfor Vesthytta uten å vite at vi hadde planlagt felles grilling her denne dagen. Så når Mats og undertegnede kom over og skulle rigge til for grilling, var Jørn Inge så godt som ferdig.

Kun finjustering igjen før startskuddet for grillsesongen går.

Så ble det å nyte finværet og vente på Tom Erik som kom over etter værobservasjon. Fra stasjonen tar det 15-20 minutter å traske over til vestsiden og Vesthytta. Ikke lange turen, men her er det mulig å finne roen med en tidsreise tilbake i tiden uten tekniske remedier, internett osv. Et lite nært fristed som har fått seg et ansiktsløft de siste par årene. Nå er hytta såpass fin at det er hyggelig å ta en tur over for overnatting også.

Grillsjefen varter opp

Selv om det skrytes av grillvær må vi vell alle erkjenne at fingrene fort ble iskalde ute i vårværet som fint kunne tilhørt midtvinteren. Småsurt, men det går mot varmere tider. Grillsjefen vartet opp med to forskjellige pølsetyper, spareribs og hjemmelaget potetmos laget på vedovnen inne i hytta. Det smakte fortreffelig!

Dette kan det bli mer av utover våren!
Tom Erik med et lengtende blikk bort på spareribben som ligger på grillen. Grillen har han kappet, sveiset og bygd om til en meget bra vestsidegrill.
Share

Bølge har vært uheldig

Bølge er en av våre fem firbeinte venner på tunet. Han er Hopens sheriff og kjeltring. En ekte bajas som tror han er sjefen på øya og som mener han har krav på 100% av den utdelte kosen fra oss tobeinte. Hvis han ser at noen av de andre får et klapp på skulderen, kommer Bølge i vindens fart og sprenger seg i mellom og skal ha all kosen selv.

Bølge

Han har ikke bare en gang fått juling av de andre hundene, det har skjedd et par ganger i vinter så vell som tidligere. Det kan vell sies i mange tilfeller å være hjertelig fortjent. Gisle er vell den som har fått flest hull i Bølge med tennene sine, men den Bølge helst kverulerer med er Krækling.

Bølge har fått seg en kavring av ei bjørneklo eller bjørnetann.

Bølge har en innholdsrik historie som isbjørnhund. Etter hva jeg har hørt og sett skrevet fra tidligere besetninger var han som yngre en som gjerne jaget isbjørner vekk fra stasjonen. Nå er Bølge straks 10 år og har nok fått sin dose med traumatisk nærkontakt med den hvite bamsen. En episode der en bjørn lekte med Bølge mellom labbene sine gjorde nok ikke forholdet til bjørnen noe bedre. I dag er isbjørnvakta Bølge redd for isbjørnen.

Her er et flott eksemplar sett gjennom kikkert ute på havisen fra stasjonen.

Tidvis går hundene på Hopen fritt omkring. En herlig og fri bonus av det å bo på ei øde øy i ishavet. Hundene vet ikke hva det vil si å stikke av. Her er det ingen søppeldunk eller kaninbur hos naboen som kan plyndres. Konsekvensen av å stikke av fra stasjonen er å sulte ihjel og gå den sikre død i møte. Det er de nok klar over.

Bølge har akkurat fått seg beroligende og blir her trøstet av Mats

Bølge jager ikke lengre bjørn, men har tvert i mot sin egen fluktrute han følger når det er bjørn i nærheten. Det sikreste tegnet på at det er bjørn i området er at Bølge er borte, eller at har er observert løpende bak dieselbygget og opp på Bjørnsletta. En dag kom undertegnede tilbake fra et opphold på Johshytta når jeg møter bølge uten turfølge oppe på Bjørnsletta, flere hundre meter unna stasjonen. Og ganske riktig var det en hvit bamse nede ved stasjonen.

Man kan si at det var et heldig sår etter å ha blitt tatt på av en isbjørn.

Nå har Bølge fått seg en ny traumatisk opplevelse med den hvite. Her om kvelden ser besetningen plutselig gjennom vinduet at to bjørner, mest sannsynlig ei binne en unge som bykser mot Bølge som står i kjetting og som da gir lyd fra seg. Vi får raskt skremt bjørnene vekk med et par knallskudd. Vi er klare på at vi ikke skal drepe bjørn med mindre vi virkelig er nødt, og at det er vi som er gjester i isbjørnens område og må spille på lag. Men nå og da må bjørnen få et hint om at han ikke er invitert inn på middag.

Bølge mister kontrollen over egen kropp, men er i trygge hender

Bølge var tilsynelatende uskadd etter nærkontakten, men etter nærmere ettersyn har han fått seg ei lita flenge på lårpartiet på høyre side, samt et lite sår på ryggen. Flenga er såpass stor at vi velger å sy. Alt i alt en heldig hund som kommer fra situasjonen med det meste i behold. Med to sår rikere og litt selvtillit fattigere.

Til og med eget operasjonsbord blir laget av Jørn Inge på Hopen sykestue

Etter telefonkontakt med veterinær i Tromsø har vi nok informasjon til å gjennomføre inngrepet på pasienten. Bølge får seg beroligende og blir sydd sammen med 4 sting. En improivisert skjerm laget av Tom Erik skal hindre banditten å åpne såret igjen.

Fire sting

Nå er Bølge overraskende fornøyd og kjepphøy. Mye av grunnen er nok at han nå ikke får plass inn i sitt eget hus med skjermen og bor dermed på verkstedet hvor det i tillegg er varme. Det er spesielt Krækling fullstendig klar over og står nå om dagen med nesen som brekkjern og vil inn selv. Maken til forskjellsbehandling.

Bølge er fornøyd med å få bo inne for en periode
Her er Bølge ut på en luftetur og tar seg samtidig tid til å kjefte på Krekling på tross av antrekket.
Share

Dagene går, Hopen består

Det kan på denne nettsiden til Hopen Meteo kanskje fremstå som om besetningen kun rusler strandkantlangs, fôrer bikkjer og har det gøy. Det gjør vi i høyeste grad, men det er engasjementet hos Meteorologisk institutt som hver dag er grunnlaget for hvorfor vi er her. Vi utfører kontinuerlig observasjoner av ulike slag og mange andre gjøremål i den daglige driften av en fullverdig og ekte ishavsstasjon.

Men oppholdet her på Hopen gir en unik mulighet til å prøve seg på omgivelser de aller fleste bare kan drømme om. Mannen i gata i Norge har nok ikke en gang hørt om øya Hopen som ligger alene som en slank fjellrygg stikkende opp fra Barentshavet, sør-øst for Spitsbergen, Svalbard. Det et privilegium å få være 25% av befolkningen på dette avsides, ekte og historietunge stedet i ishavet.

Isveien blir benyttet på en tur med hundespann

Så kanskje mest som en kjærlighetserklæring til stedet og øya, kommer det her litt flere bilder fra rundt om kring på flotte og interessante steder på øya. Håper alle som ser dette enten lengter seg tilbake eller har lyst til å dra til Hopen, det kan anbefales!

Skrugarder like ved stasjonen. Enorme naturkrefter skaper kunstverk som kunstnerne i Oslogryta aldri kan måle seg med.
Jørn Inge blir liten blant skrugardene
Fra Askheimodden på Vestsida av øya med utsyn sørover
Tom Erik sørger for oppgradering i hundespann-avdelingen. Mye er hjemmelaget på Hopen, ankeret til hundesleden er intet unntak
I Gåskaret dukker denne spennende formasjonen opp. Kanskje er det en Hopen-orm med 20 meter i diameter som bor nede i dette hullet?
En kald dag i mars på Koller østkant
Vedtransport til Vesthytta/Johshytta
Brødrene Voronin og Smith holder seg ofte tett i lag
Ute på Kapp Thor, Hopens sørligste punkt er det ikke så lett å komme seg. Delvis is på sjøen gjør det enklere.
Flere små nes konkurrerer med hverandre om å være det sørligste punktet. Jeg saumfarte hvert et nes og utstikker med GPS og kompass for å prøve å finne det absolutt sørligste faste punktet. Et punkt nær disse kampesteinene og den på neste bilde er mitt heteste tips.
Uvant å se slike kampesteiner på øya som primært fremstår som en grushaug
Et tydelig band med fast fjell oppe i fjellsiden helt på sørspissen av øya må være kilden til disse store steinene som er et uvanlig syn ellers på øen.
Bilde fra Sørhytta på Koefoedodden nordover med Werenskiold, Koller, Johan Hjort, Blåfjell og til og med Nørdstefjellet så vidt synlig der i nord. I forgrunnen et lite stykke fangsthistorie. Hytta til Henry Rudi m. fler fra overvintringen sesongen 1908-1909.
Inne i Sørhytta er det veldig trivelig. En fin tur fra stasjonen med sin 6,1 km i luftlinje.
Fra oppstigningen sør på Småhumpen tilbake sørover med utsyn til hytta Bjørnebo
Oppe på platået på Småhumpen med utsyn sørover til Johan Hjortfjellet
Blåfjell er det største og lengste platåfjellet på Hopen med sine 8km fra skar til skar. Her Blåfjell sett fra Småhumpen
En god del bjørneaktivitet på øya for tiden. Majesteten i arktis kommer gjerne innom en tur for å hilse på, før den rusler videre i sitt tilsynelatene slaraffenliv. Det siste er nok ikke realiteten i sin konstant søken etter noe å livnære seg på.
Share