Sommeren 2019 – Del 7

Nå er årets store happening gjennomført – Sommerbåten. Nei, det er ikke et underholdnigsprogram i regi av rikskringkastingen. Det er den båten årets hoved forsyninger kommer med. Alt fra tannpirkere til helikopterfuel blir brakt i land fra KV Harstad som er rigget for å kunne drive slik forsyningsvirksomhet. Med båten kom også spesialister og fagfolk for å foreta vedlikehold og oppgradering av forskjellig utstyr på stasjonen.
Været var heldigvis bra, men det var til dels høye dønninger ute på havet. Sjefen og met’n prøvde å bruke aluminiumsbåten til å få inn forsyninger. Det utviklet seg fort til en øvelse i dødsforakt. Å balansere paller med stykkgods ned i den vinglete lille båten som beveget seg opp og ned og fram og tilbake -krevde både forsiktighet og hurtig handleevne for å utnytte de sekundene alt var perfekt balansert. Og få dette i land gikk noenlunde greit. Å komme seg ut igjen med en slik lav åpen båt ble en heller fuktig affære. Dønningene slo over ripa slik at båten ble full av vann. Lensepumpen gikk tett etter kun en tur, slik at alt måtte øses for hånd. Når neste last kom om bord ble selvfølgelig alt vått. Eneste fordelen med det er at en kan spare seg for å ha salt på maten, det meste ble nemlig lettere marinert i Barentshav. Det lå an til å bli en laaaaaang og fuktig dag. Heldigvis hadde KV Harstad med seg Ribben Polarcirkel. Dette viste seg å være et ypperlig redskap for å få i land forsyninger. Den gikk minst tre ganger så fort som vår aluminiumsbåt, og tok dobbelt så mye last, og tålte betydelig mere sjø. Med dyktige båtførere gikk det hurtig for dem og få i land varene våre. Sjefen og met’n fant fort ut at de stort sett bare var i veien på havet. De så også noe trøstesløse ut der de seilte rundt i et badekar med kokkens spesialbestilte kokosboller flytende rundt seg i båten. (Akkurat DET var ikke noe tap – det fores nemlig allerede rimelig godt med kaker og godis på stasjonen – som du som leser har fått med deg tidligere).
De dro derfor inn for å hjelpe til i fjæra. Det krevdes litt folk for å få Ribben ut i vannet igjen etter at den ble skylt i land av bølgene. De fant fort ut at den enkleste og mest effektive måten var å kjøre ribben rett på land, for så å vri den sidelengs. Etter to tre store bølger lå den stabilt oppe i fjæra slik at ting kunne løftes inn og ut med traktor.
Disse operasjonene var så krevende at ingen faktisk fikk tatt bilder av dette.

I mangel av båtbilder har vi fra venstre mot høyre: Bølge, Krækling(bak), Gisle, Voronin og Smith. For ordens skyld: Dette er hunder.

Etter noen timer kom tåken. Den var så tjukk at det ikke var forsvarlig å drive lossing. Det var også greit for mannskapene å få seg en liten pause før det klarnet igjen. Det satt folk og duppet rundt i hele stuen. Mat og en liten blund ga masse energi til store og små, slik at lossingen ble avsluttet i god tid før midnatt. HMSen var med andre ord godt ivaretatt.

Den ukjente soldat hviler når han kan.

Med sommerbåten kom det også ny lettbåt til stasjonen. Vår gamle store Ranaplast ble avløst av en helt ny Sting. Reservemotorfestet fra den gamle Ranaen ble montert på aluminiumsbåten, hvilket gjør det tryggere å dra på langtur med den. Nå når også den lille Ranaplasten er lappet ordentlig, er tonnasjen ved stasjonen snart i ship shape stand.
Øya tørker endelig opp, slik at det blir mulig å bevege seg rundt uten å måtte se hvor en setter ned hver fot. Alle ærfuglene er ferdige med hekkingen slik at bikkjene kan få gå fritt rundt på stasjonen. Det er også enklere å gå på tur med løse hunder. Beklager….skulle ikke skrive om turlivet.

Verdt å nevne er også at vi har fått kjørt opp litt ved til Nordhytta. Hytta hadde heldigvis ikke hatt besøk av våre venner; brødrene Teddy.

Pausebilde .. i påvente av vedbilde fra Nordhytta

Sagbruksmester Gyldentand har utvidet sin virksomhet. Han har etablert et stråselskap kalt Vikane products. Om dette er for å ha en bredere portefølge å støtte seg til hvis det blir dårlige tider i trelastbransjen, eller om selskapet er etablert av skattemessige årsaker vet vi faktisk ikke. Uansett kan Vikane products levere miljøtilpassede stålkonstruksjoner av ypperste kvalitet til en ikke konkurransedyktig pris.

Hvalrosstannkost fra Vikane products. Kan også brukes til å børste møkk av skoa. Legg merke til det geriatriske håndtaket som er montert.

Selv om selskapet er spådd en kort levetid, regner Gyldentand med et oppkjøp fra ett større multinasjonalt konsern innen kort tid. Vi lar ham leve i troen.

Ellers har vi fått indikasjoner på at vi har flere enn en leser…altså minst to! Dette ser vi på som meget positivt. Vi har altså i løpet av bare to måneder økt med over 100%. En bragd vi er veldig stolte av her på stasjonen.
Vi har ikke fått noen reaksjoner på stasjonssjefens kosebamse som ble presentert i forrige innlegg. Det er vi litt skuffet over. Vi har selvsagt forståelse for at en kosebamse liksom kommer litt i skyggen av en ekte Teddy. Tross dette, er det visstnok mye kos i en kosebamse –ifølge sjefen……?
Uansett. Bamsen har ikke noe navn. Vi vil derfor oppfordre dere to som leser dette og komme med forslag til hva den skal hete. Kokken mente for øvrig at bamsen allerede hadde et navn. Det sto nemlig Handwash 40 grader på den. Navnet skal visstnok ikke skjemme noen, men å hete Handwash 40 grader -syntes vi andre var litt for tøvete.
Hva kan vi si om kosebamsen da: Liten plugg på ca 25 cm. Den har åpenbart passert helsesjekken fordi den har verken høreapparat eller briller. Regnes ikke som stasjonsbesetning. Kun til pynt og kos for sjefen.

NN – skal visstnok forestille en isbjørn. Den tåler varmt såpevann men ikke flammer.

Så hiv deg rundt og kom med et forslag. En form for belønning vil det bli i forbindelse med valg av navn. Dette er ikke klarlagt helt i skrivende stund men noe blir det.

Vi kan også nevne at vi her for noen dager siden plutselig fikk overraskende storfint besøk. Kronprins Haakon lå og duppet her en morgen, -med filterproblemer. Nei, det er ikke minstebarnet til Sonja vi snakker om men en båt –en stor fin ny isbryter for å være mer presis.

Norges største isbryter på sitt første besøk på Hopen.

Filterproblemer  har heller ingenting å gjøre med at mannskapet røyker rulletobakk. Det hadde visstnok noe med hydrelikken å gjøre. Båten var rimelig ny, og som alle store nye ting hadde vel de også sine innkjøringsproblemer.
Akkurat da mannskapet gjorde strandhogg på øya, kom sysselmannshelikoptret flyene rett over oss. Timing som man ellers bare ser i actionfilmer. De hadde med nye filtre. Filtrene ble pakket om for å hindre sjøvann tilgang. Mannskapet satte ut på sjøen igjen for å komme ut til Kronprinsen. Her begynte det å kludre seg til med timingen. Det viste seg å ikke være helt enkelt å komme seg fra land, grunnet bølger. Ribben deres brøt sammen, men ble raskt erstattet av en annen. De fikk også skadet en mann i en brottsjø. Heldigvis ikke alvorlig. Som sagt har vi til tider utfordrende ikke eksisterende havneforhold her på Hopen.

Man bør vite hva man driver med skal man gå iland på Hopen.

Ellers er tiden gått med til å montere opp alskens nye duppeditter og dingsebomser. Ny oppvaskmaskin ble montert av kvalifisert personell. Kvalifikasjonskravet var rørleggersprekk –noe met’n og kokken ikke helt skjønte hva var for noe?

Kvalifisert personell i aksjon

Kokken fikk også anbragt en ny «Evighetsmäskjin» i stua. Kaffetrakteren har blitt danket ut av en støyende og fresende raritet som visstnok skal lage kaffe. Kokken -vår nye Barista -holdt teknisk kurs for øvrige mannskaper i bruk av utysket.

«Trykker dere her, kobler turboen inn, strømmen går og Vål’renga vinner serien.»

Greia har vist seg å leve sitt eget liv. Plutselig begynner den og frese og vann kommer ut av den. Mulig det er Günther som vil lage seg en kaffe. Hva vet vel vi?
Så da sier vi som Thomas Seltzer
Stay trygda!

Share

Sommeren 2019 – Del 6

Ja, nå lovet vi leseren vår at vi ikke skulle være noe tur og reiselivsforum for sofaslitere og mennesker som lever ut sine villmarksdrømmer på sosiale media eller foran den gamle lisensbelagte husguden.
Men vi har hatt noen opplevelser her som vi synes det er greit å dele med deg- siden du fremdeles gidder å følge oss. På fredags kveld så vi hvite prikker som beveget seg ute på Knultodden. Kunne det være – Storkikkerten ble rigget opp – Jo, det var det. Sangsvaner. Fire stykker! Det var et hyggelig syn, spesielt etter en uke med regn og tåke. Met’n lurte på hvordan det var å gå ut i terrenget. Han valgte å ta med radarparet Bølge og Krækling over til Johshytta. Bølge med kløv. Det var et sirkus å forsøke å få kløvet på bikkja. Tilslutt forsto Bølge at uten kløv – ingen tur, så da ble det kløv. Turen over var gjørmete og veldig våt, men met’n klarte å komme seg over med æren i behold, skoa på beina og sokkene fri for gjørme. Krækling hadde som vanlig det brenntravelt med å komme seg inn og under brisken.

To barske polarhunder

Ikke før var de inne i hytta, så sildret regnet ned igjen. Et av målene for turen utenom stuebytte, var å se hvor det var lekkasje i taket. Det er som regel en liten dam på bordet og på krakkene til venstre for bordet når noen ankommer hytta.
Det ble fort varmt inne, så Bølge ville ut. Da han la seg til ut i bislaget ble Krækling med ham dit. Alle gikk til ro der de ville. Sånn i seks tiden på natten ble met’n vekt av knurring ute i bislaget. De fikk beskjed om å holde kjeft, noe som ble etterkommet. Bølge har begynt å knurre og tøffe seg litt overfor Krækling, noe han overhodet ikke har noen rett til, som du senere vil se. Imidlertid regnet det ikke så mye at det dryppet noe sted. Så lekkasjen er i skrivende stund fortsatt et mysterie.
Dagen etter våknet de til solskinn. Planen for dagen var å gå opp og innover Kollerfjellet hvis været holdt, og det ikke var blitt for vått i terrenget. Met’n ville sjekke om Teddy brothers fremdeles var i området. Det ble fyrt opp i ovnen, og han trødde opp i støvla og gikk ut i gangen og koblet bikkjene.
Som uinnvidd leser lurer du muligens på om det er veldig mye kriminalitet på Hopen, siden man må ha med seg våpen på do. Vi kan forsikre deg om at kriminalitetsstatistikken er veldig bra her på øya. Tror ikke akkurat noen etater kan påberope seg æren for det, men den kriminelle aktiviteten her begrenser seg til tyveri og hærverk. Reven stjeler unger og egg, og bamsen raserer hytter.

Ja, det var nå denne siste man burde passe seg for når man går ut av en hytte da. Bikkjene var først ut. Selv tok met’n kikker’n på hjørnet for å forvisse seg at det ikke sto noen bøllebjørn på lur. Først måtte bikkjene få strekke litt på seg, og skvette litt på hjørner, rekved og sånn. De ruslet derfor litt sørover brinken. Met’n sjekket rutinemessig bak hytta. Og der satt’n! Ikke jackpot i lotto -men Teddy.

Teddy

Ca 80 meter unna satt han og så på dem. Met’n sjekket veldig hurtig at Teddy ikke hadde med kompisen sin -og at han forholdt seg rolig. Da var det bare å haste inn i hytta etter kamera og signalpistol. Litt armer og ben ble det. To bikkjer….den ene ville vekk når han skjønte hva som var der ute. Den andre viste ikke hvor han ville…litt her, nei, kanskje litt der. Mobil i den ene handa, og signalpisol i den andre. Alt krydret med flagrende skolisser. Men met’n hadde solbriller….Iooking cool! Viktig det!
Bamsefar ble anropt. Først på norsk, så på engelsk da han ikke virket til å forstå norsk. Vi har jo heldigvis lært av Lars Monsen at man skal snakke engelsk til bjørner. Han snudde seg i det minste og tasset litt rundt før han igjen så på denne skapningen som sto og skreik til ham. Om bamsen lurte på om han skulle forsøke seg som bøllebjørn mistet han lysten når det smalt fra signalpistolen. Man spøker nemlig ikke med en skjeggete met, med skulderhylster og solbriller. Men Teddy var litt seigere i bevegelsene nå enn ved forrige møte. Det var lett og se at han sank godt nedi myra for hvert steg. Han snudde seg og så seg tilbake hele tiden, men han gikk bare videre hvis met’n sto og så på’n. Var met’n inne i hytta stoppen bamsen opp -helt til’n kom ut igjen.

Teddys tanker:
«Oi, der var det ett sånt pinnedyr med to bolerever. Ka er det han står og kauke førr -på engelsk? Sikkert utlending, teite briller har’n og –Turist! Uppsann… der smalt det vist. Får vel spille med og late som æ vart litt skræmt.
Men det var da voldsomt da. Han står der enda og glor. Ok, da. Lite kjøtt på pinnedyr….så sulten er jeg da ikkje. Æ går.»

Teddy tasser avsted

Bamsen ruslet nordover stranden. Det var i utgangspunktet en blindvei. Så for å unngå at han kom i retur bestemte met’n seg for å komme seg opp på brinken. Bølge sto stille, helt super muse stille når han fikk kløvet på denne gangen. Men han måtte hales ut av hytta som han hadde søkt tilflukt i.

Krækling…og bak hjørnet ser vi verdens tøffeste pudding

Det var bare for met’n å legge seg bakpå og bli dratt opp på brinken. Denne Bølge kan tydeligvis være en retningsbestemt trekkhund når han har den rette motivasjonen.
På stasjonen var det bare å hive seg rundt igjen. Der var det ved som var tema.

Seniorlærling på Hopen Sag & Høvleri i gang med vedkløyving. Bak skimtes sagbruket.

Kenneth hadde også forskjellige andre prosjekter som gikk parallelt.

Alle lurer vi på hva dette skal bli?…..til og med Kenneth!

Kokken hadde brukt formiddagen på å rydde søppel i fjæra før han heiv seg i gang med nok et gourmet måltid. Det ble en bamsemiddag(spare ribs), med bamseøl og stasjonssjefens kosebamse ved bordet.

Firerbanden samlet.

Vi bamser videre…

Share

Sommeren 2019 – Del 5

Vi lovte jo våre lesere …. Vel, lesere er jo flertall. Nå vet vi jo ikke akkurat om vi har så mange lesere da. Hvem i alle dager har hørt om Hopen? Det er jo bare DU…..altså leseren. Så da starter vi på nytt:

Vi lovte jo LESEREN vår at vi skulle skrive litt om dagliglivet på øya. De rutinepregede dagligdagse gjøremål. Hensikten er jo at DU som havnet på siden vår ved en inkurie, skal få litt kunnskap om hva vi egentlig driver med her som belønning for din nyskjerrighet. Vi er altså en meteorologisk stasjon.
Nei, det er IKKE vår skyld at været blir dårlig! …. Bare nevner det. Er nok opp til høyere makter … for dem som velger å tro på det, eller som de mer realitetsorienterte … sola som varmer havet og lufta … dette igjen skaper bevegelse osv. osv. Masse slikt vi ikke kan. Vår jobb er å rapportere været – ikke til rektor… men til værvarslinga i Nord Norge som altså ligger i Nordens Paris… som ikke er i Frankrike. Hmm… Skulle likt å sett Henry Rudi spasere rundt i Paris med en Isbjørn i bånd. Tromsø heter stedet – eller byen. For det er jo en by – selv om de ikke har jernbanestasjon, T-bane, A gjeng og B gjeng. Onkel Skrue hadde med andre ord fått ha pengene sine i fred hvis han hadde hatt bingen sin i Tromsø. Hvorfor tenkte ikke Walt Disney på det!? For ordens skyld: Pengebingen, IKKE grisebingen.

Hæ! Har vi mistet fokus og retning nå… Ok, altså hvor var vi?

Jo, vi rapporterer været. Spesielt dette med skyer er viktig. Type og høyde er sentral informasjon om skyer. Dette er nemlig ikke like lett å se fra en satellitt. I tillegg til vanlige meterologiske data som temperatur og trykk og slikt som registreres automatisk, må vi måle sjøtemperatur og fastslå bølgehøyde.

Bøtta kastes for å dra inn litt Barentshav for måling.

Dette registreres i to forskjellige format kalt Synops og Metar. Synops er vanlige meteorologiske data, mens Metar er meteorologisk data spesielt beregnet på luftfarten. I starten skapte dette litt forvirring, fordi en del begrep har forskjellig betydning i de to systemene.

Met’n legger inn værdata i Synops systemet.

Men alt går seg til. Dataene vi samler inn blir en del av datagrunnlaget som trengs for å gi ut så nøyaktige værprognoser som mulig. Disse målingene foretas hver tredje time døgnet rundt.
Hvorfor kan man bare ikke ha ett system som dekker alt? – spør vel du…
DET var et veldig veldig godt spørsmål…… Har du flere spørsmål?

Eventuell nedbør måles også regelmessig. Dette skjer på en god og velprøvd måte.

Nei, det er ikke kartongvin men nedbør Kenneth heller over i målebegeret.

To ganger i døgnet sender vi også ut værmelding beregnet på fiskeflåten og andre som befinner seg i vårt område. Dette sendes ut både på HF og VHF.

«Alle boote, alle boote das ist Hopen»
Günther går bare nattevakter.

Men stasjonen har også en viktig beredskapsrolle i kraft av sin beliggenhet. Aktiviteten er økende i havområdet. Det er derfor viktig for redningstjenesten og Sysselmannen at det finnes et sted med noe infrastruktur på østsiden av Svalbard. Her kan redningshelikoptere lande og tanke. Mannskapet kan få hvile og mat. Skadelidte kan evakueres hit i påvente av videre transport til Longyearbyen eller fastlandet.

Du tænkt væl foill tank ja!

I tillegg til dette ser vi etter utstyr for Universitetet i Bergen som driver med jordskjelvregistrering, samt Nordlysobservatoriet i Tromsø som driver med….- ja, du gjettet riktig; Nordlys!

Måleutstyr for jordskjelv.
Legg merke til avansert instrument for bølgehøyde måling som står til tørk i skrustikka…?

Håper dette ga et lite innblikk i hva fire fine fyrer driver med i ishavet. FEM!

Dagene raser avgårde…

Share

Sommeren 2019 – Del 4

Dette har skjedd siden sist:
Bølge er blitt en veldig rolig hund. Trives utrolig godt inne i hundehuset sitt for tiden. Går man bort til ham, kommer han hvis man lokker ham ut, men går straks inn igjen når det ikke er mer trøst å få.
Det var vist ikke så kjekt å treffe på toblad bamse. Men Halloo! … Det heter jo Bjørnesletta!

Det var derfor ikke aktuelt å ta ham med i dag når tåka lettet, for å se om brødrene Teddy fremdeles var i nærheten.

Under slike forhold får bjørner være bjørner og hytte være hytte.

Met’n tok med seg Krækling. Krækling er en trivelig hund. Han har skjønt at han skal trekke i oppoverbakker, å gå med slakk line i nedeoverbakker. De andre bikkjene har begrensede kognitive evner i så måte.

Vi innser at vi nå både gleder og skuffer våre lesere. De som har et forhold til stasjonen, og kanskje har lagt ned et utall dugnadstimer på å sette Johshytta i stand, kan glede seg over at hytta var urørt av bamselabb.
De som følger oss for å sprite opp hverdagen sin med barske polarhistorier, må finne spenning et annet sted. Kan vi foreslå golf, fingermaling eller brodering?
Met’n gikk i alle fall innover Kollerfjellet helt til tåka meldte sin ankomst -igjen.

Spørsmål: Så han noen pelsdyr da?                                            Svar: Nei.

Mens Bjørn vaset rundt oppi tåka og lette etter navnebrødrene sine, gikk livet sin vante gang nede på stasjonen. Der sto vasking av fuel-anlegget på programmet.

Bak i dimman skimtes tåkefyrsten,.. som han het for anledningen.

Sjefen mente at her skulle det arrangeres dans når sommerbåten kom. Kenneth mente at det bare ville føre galt av sted. Lokalet egnet seg bedre til å holde basar eller lysfest!

Imens sto kokken på kjøkkenet og pønsket ut nye gourmet retter.

Kokken kom litt ut av tellingen. Var det ett eller to kilo sukker jeg hadde i bolledeigen?…. tar ett kilo til jeg, for sikkerhets skyld!

Som enhver kokk med respekt for seg selv, gjør han så godt han kan, i forhold til å sabotere ethvert forsøk på å redde sommerkroppen. Vi lider med andre ord ingen nød.

– Vi koser oss videre her på øya.

Share

Sommeren 2019 – Del 3

Nå har det seg slik at øya Hopen er kjemisk fri for rosabloggere. Det har derfor tatt litt tid og mye plunder å finne ut hvordan denne bloggen egentlig funket. Mye løste seg da met’n fant ut at han ikke hadde administratortilgang. Da det ble rettet, ble alt straks mye enklere.
Det er fremdeles mye liv og røre på øya. Ja, kanskje litt for mye liv….eller rettere sagt tidligere liv som enda skaper liv.

Ja, det der skjønte vel du som leser ikke mye av. Det er derfor på tide å presentere den femte mann på Hopen:

GÜNTHER

Nå vet vi vel egentlig ikke at det var det han het, men vi finner det plausibelt at dette kan spores tilbake til krigen. At det er en mann er vi rimelig sikre på, rett og slett fordi det ikke har vært så mange kvinner på øya oppigjennom historien.

Har Günther tatt sol?

Günther holder til i 2. etg. I rommet ved siden av Kenneth. Der har han blitt hørt om natta. Han trives også tydeligvis inne på «museumskottet» innenfor sjefslugaren. Derfra høres romstering midt på natten. Günther drar også møbler rundt på gulvene oppe i 2. etg. Dette erfarte visstnok også forrige sommerbesetning. Det spesielle er at det kun er nattevaktene nede som hører møbler blir dratt over gulvene. De som sover oppe merker ingenting.
Den praktiske betydning av å ha en 5. mann på lasset, er at han har blitt vår lokale syndebukk. Han får nå skylden for alt som er galt.

For første gang på Hopen med nytt helikopter

Ellers er det verdt å nevne at helikopterbesøket vi hadde fra Kystvakten, var i deres nye NH90 helikopter. Vi satser på at det vil bli enklere framover å få folk -og varer frem og tilbake til stasjonen.

Ellers ser det ut til at hekkesesongen for ærfuglene nå går mot slutten. De aller fleste kyllingene har kommet seg på sjøen, noen med litt hjelp fra stasjonsbesetningen. Mammaen til Anders var en av de som fikk litt hjelp. Met’n fikk med seg at hun gikk fra reiret sitt med kun en kylling. En annen kylling prøvde så godt den kunne å bli med. Imidlertid hadde den nok ikke fått nok tid på seg, slik at den ikke hadde helt taket på dette med å gå. Den ble derfor båret ned til vannet, der mammaen til Anders ventet på den. Hun svømte da lykkelig ut med to kyllinger. Det var ingenting i veien med kyllingens evne til å svømme eller dykke. Trioen ble også sett neste dag, og da hadde den minste ikke noe problem med å fote seg i strandkanten.
Men hvem er nå Anders? – tenker du.
Jo, Anders lå igjen i reiret mammaen hadde gått ifra. Der lå det en død kylling – og ett egg. Da det kom pipelyder fra egget ble det tatt med inn. Det klekket etter få timer, og vipps så hadde stasjonen fått enda en ny beboer.

Litt uklar sånn i starten

Anders vokste raskt. Han måtte derfor forberedes på det virkelige livet. Et utdanningsprogram ble stablet på beina. Som ærfugl kylling er dette med å svømme veldig viktig. Svømmetrening ble satt på programmet. Kokken etablerte raskt et svømmebasseng i kjølegangen. Svømming var noe Anders behersket til fulle. Han raste rundt som en liten speedbåt, dykket og koste seg.
Straks den neste røya på utsiden hadde fått klekket kyllinger, gikk vi ut med Anders. Han ble tatt imot med åpne vinger og la seg fint sammen med de andre kyllingene hennes. Det fine med ærfugler er at de er flinke til å ta vare på hverandre.

Anders på vei under vingen til sin nye mor

Ett av prosjektene denne uken har vært lapping av båt. På grunn av utfordrende eller rettere sagt manglende havneforhold blir det mye juling på stasjonens båter, når de skal opp og ned av sjøen. Det var derfor på tide å lappe minstebåten skikkelig med ny glassfiberduk.

Skal det lappes, skal det gjøres skikkelig!

Ellers ryddes det mye og gjøres klar til sommerbåten. Stasjonssjefen og met’n har gått litt i lære hos sagbruksmester Gyldentand. Det vil si, sagbruket har de ikke fått bruke. De har måttet nøye seg med å få kappe opp en stabel paller med motorsag. Gyldentand virket fornøyd med det, så kanskje de en gang i fremtiden også får lov til å snurre på sagsveiven til Hopen Sag & Høvleri.

De blir også satt til mye annet arbeid av Gyldentand:

Met’n klemmer flat oljefat som skal med sommerbåten

Før vi avslutter bør vi nevne at vi har sommerbjørner på øya. En stor rugg ruslet rundt her i morges.

En røslig kar som snuser litt rundt på airporten

Den forsvant etter hvert over brinken. Da vi var litt bekymret for at han var på vei/hadde vært og bøllet seg på Johshytta, tok met’n og Kenneth turen over med Bølge for å inspisere. Det var i alle fall planen. De gikk på bamsefar rett oppå brinken. Han lå ca midt på sletta opp mot Kollerfjellet. Planen var å jage ham. Da han ble anropt, reiste to stykker seg. Like store. De ruslet rolig oppover Kollerfjellet.

Oisann….der var det jo en til!

En forsvant opp over brinken mens den andre satte kursen mot toppen. Der la den seg for øvrig til rette like under toppen. Da vi fortsatte over dukket det opp en bamse midt på brinken over Johshytta. Bølge likte dette veldig dårlig. Han ville hjem. Bamsen var skikkelig svart i stumpen. Så enten hadde den første akt ned bratthenget ned mot Bjørnstranda på vestsiden, eller så var dette faktisk en tredje bjørn. Vi fant det lurest å prioriterte varmlunsjen til kokken.

Dette var kjekt. Må liksom være litt bamser på en ishavsstasjon.
Følg med videre!

Share