Det lysner på Hopen meteorologiske stasjon

Selv om mørketiden har sin sjarm gleder vi oss stort til sola snart vender tilbake. Det har i det siste blitt merkbart lysere her ute på Håpets ø, og etter et par måneder i mørket skal det bli fint å kunne utforske øya vi bor og jobber på.

Det er et par av gutta i besetningen som er nykommere (Gunnar og Tomas) og som kun kjenner øya i mørket, bortsett fra stasjonsområdet og omegn. For disse to er det en ekstra spennende tid i møte. I følge Yr.no ryktes sola å være tilbake den 10. februar. Vi håper selvsagt på skyfri himmel denne dagen 😉

Vi har hatt jevnlig besøk av isbjørn de siste 4 ukene, og det er nå oppført til sammen 59 isbjørn for vintersesongen 2019/20! Vi skal 5 år tilbake før det var så mange observasjoner så tidlig på året. Dette henger sammen med, som nevnt i tidligere innlegg, at isen kom tidlig i år.

Vi bor og jobber på kanskje Norges mest værbitte øy, midt i isbjørnens territorium, og på sett og vis så er det jo vi som er på besøk, og ikke omvendt. Det å være stasjonert her ute i havgapet så langt nordpå – er rett og slett en helt rå opplevelse og et stort privilegium!

Mer kommer,

gutta på Hopen.

To bjørner som lekesloss et godt stykke fra stasjonsområdet. (foto: Gunnar Thorsen Liahjell)



Share

Første bloggpost for vinterbesetninga på Hopen

Godt nyttår godtfolk!

Bloggerne på Hopen beklager til alle våre lesere for publiseringssvikt – her kommer hvert fall en aldri så liten oppdatering fra oss her ute i det kalde havgap.  

Over en måned har passert siden vi ankom øya, tiden har jaggu gått fort og det nye året er for fullt i gang. Minusgradene regjerer gradestokken og i skrivende stund er det rundt 40 effektive blå. BRRR!

Det har vært en del å sette seg inn i for ny besetning på øya, overlappen den 4. desember varte i ca. 15. minutter, så det ble noe dårlig med tid til innføring i våres nye roller. Men vi har nå kommet godt inn i rutiner og har funnet ishavsroen.

Isen kom tidligere i år enn hva som er «normalen» – det ble før jul observert bjørn (av forrige besetning), og det er derfor sannsynlig at noen av disse har lagt seg i hi på øya. Det tok ca. 4 uker før vi så noe til isbjørnen, bortsett fra flere spor – så vi visste den var her. Uansett, for ca. en uke siden våknet vi alle mann rundt 04:30 av voldsom bjeffing. Da vi gikk ned på kjøkkenet og så ut av vinduet sto en bjørn over matskåla til Bølge – dette syntes han svært lite om og lagde mye lyd uten at bjørnen brydde seg mye om det… Vi åpnet døra og ropte noen gloser, da tok den tok hintet og spankulerte rolig ut på isen.

Senest i går ble det også observert bjørn, 3 stk på helipad, og disse var svært nysgjerrige og beveget seg bestemt mot stasjonen – det ble derfor fyrt av et par knallskudd og de forsvant også ut på isen.

Det blir nok en spennende tid fremover, vi gleder oss alle stort til mørketida er over, og sannsynligvis får vi se enda mer til isens konge i løpet av månedene som kommer. Kanskje til og med binne med bjørneunger – det hadde vært stas det!

Et noe skurrete bilde tatt med mobilkamera gjennom kjøkkenvindu.

Vi prekast,

gutta på Hopen.

Share

Sommeren 2019 – Del 13 isbjørn edition

Nå har endelig uværet gitt seg. Det har vært opptil 58 knop i kastene, og ikke værende ute for hverken folk eller dyr. Isen som lå solid utenfor stasjonen har blitt brutt opp av de høye dønningene som har vært opptil 10 meter ute på havet.
Men nå når vi satt og hadde en bedre middag begynte Bølge å bjeffe. Dette var merkelig da alle hundene sto i bånd. Kenneth så ut vinduet og så da årsaken. Teddy sto på brinken rett ved Krækling sitt hus. Bamsen ruslet litt rundt i området og kikket innom nesten alle hundehusene. Litt armer og ben ble det når alle måtte ut å se. Kenneth fikk heldigvis med seg kameraet sitt, slik at vi fikk i alle fall noen bilder.

Er Smith hjemme mon tro?

«Gisle, vil du komme ut å leke litt med meg! Vi kan leke restaurant. Jeg kan være gjest, og du kan være….middag kanskje?»

«Han der Krækling e i alle fall en kjedelig type. Viser seg ikke i det hele tatt jo!»

Da Teddy tilslutt tasset avgårde, gikk vi ut for å mate hundene. Da så vi at bamsen hadde ruslet litt rundt her på området. Blandt annet hadde den vært på vei opp skavelen på sørsiden av huset, sikkert for å kikke inn vinduet på pinnedyrene som satt og glodde på Jakten på kjærligheten, eller ett eller annet slikt tomsingprogram.

Sjefen har liksom ikke sååå veldig stor fot lenger.

Det var bra at Bølge faktisk varslet. De andre bikkjene måtte omtrent dras ut av husene sine for å få mat, etter Teddy hadde labbet vekk.
Dette var veldig kjekt. Fin opplevelse mens vi går å venter på avløsning.

Litt ok å kunne overlevere en stasjon med fersk Teddyobservasjon.

Share

Sommeren 2019 – Del 12

Pingviner er ålreite dyr. La nå bare det være sagt. For mange mennesker har de større verdi enn ja, nettopp andre mennesker.
Pingviner blir ofte nevnt og diskutert på stasjonen. Gjerne sammen med Storkobbe og Snadd, som faktisk lever på disse breddegradene. Kan dette være et tegn på at vi er gått tom for ordentlige temaer? Har vi vært her for lenge? Det er Ikke mange dagene vi har igjen før vi blir plukket opp og sendt ned til fastlandet igjen. Da kan vi igjen begynne å engasjere oss i samfunnslivet… og kanskje slutte å glo på husguden og de intellektuelt nedbrytende programmene der. Det er et varseltegn når dagens høydepunkt er Farmen eller Jakten på kjærligheten. En jakt som åpenbart ikke er kvoteregulert eller tar hensyn til fredningsperioder. Vi har jo tross alt et spell levende 24/7 Paradise hotell gående her ute i hundegården….riktignok uten tisper da, men allikavel!… så kjede oss gjør vi ikke.

Kun en leser(leseren vår?) fant ut av fakta feilen i blogginnleggene. Hjort! Ja, dette staselige velsmakende dyret har aldri satt sine klauer på Hopen…i alle fall ikke i levende live….i alle fall ikke etter siste istid –som ikke har noe med varme sommerdager eller 17. mai å gjøre. Vi tonet hele hjortegreiene litt ned, for rikspressen tok kontakt og ønsket eksklusivt intervju og enerett på sensasjonshistorien…hehe.

Slik oppstår altså spor etter hjort 🙂

Konkurransen! Vi må ikke glemme konkurransen,…..eller må vi det. Jo, tenker vi gjør det. Glemmer den helt! Kanskje de som kommer nå til vinteren ønsker å fortsette. Hvorfor ?-tenker vel du og føler deg lurt. Da kan vi trøste deg med å si at: Ja, det er du! Lurt altså. For oss er det en vattbamse, og vil aldri bli noe annet enn en vattbamse. Konkurransen var kun et forsøk på å engasjere leseren, eller kanskje leserne våre litt. Få til en slags dialog. Hadde vært greit med litt innspill og slikt for å klare å lage en bra blogg. Verdt et forsøk og litt engasjement fikk vi til.

Nå var det vel egentlig sauer som var åltreite dyr da, ifølge Liv Finstad. Sauer er vel ikke akkurat å regne som kjæledyr. De er vel mer å regne som grytedyr nå i julebordsesongen. Så mens vi vasker, pusser og fikser mens avløsningen nærmer seg, lurer vi fortsatt på når dem TV bønda skal ta til fornuft å ete Hjalmar. Og da mener vi ikke Hjalmar som ifølge Trond Viggo forsøkte å låte som en engelskmann –men han på Farmen!

Det begynner også å bli ordentlig vinter her. Det er is rundt øya nå, så nå venter vi Teddy.

Minus 17,8 i november

Litt mer utfordrende å gå på tur er det når sikten er vesentlig dårligere pga. mørketiden. Men så lenge det ikke er flere en fem skygger som danser rundt en, går det greit. Bikkjene vil jo varsel om det er bamse mums i området….evt. ved å stikke av.

Kjempetøff polarhund etter møte med Teddy tidligere i sommer

Magi på Kollerfjellet i mørketiden. Åpent hav skimtes på vestsiden av øya

Siste solgløtt litt tidligere i november. Tatt fra Trollkallen på Kollerfjellet

Vi synes det også er riktig å nevne den eneste lille tingen som har vært litt kjedelig denne sesongen. Det viser seg at vi ble utsatt for sjørøvere. MS Malmø, denne gamle stålholken som er oppkalt etter Europas kanskje største bandittby, viste seg altså også å inneholde pirater. Vi har enda ikke lyktes med å få inn pengene fra alle om bord etter deres besøk i velferdsbutikken. Får bare håpe at sjørøverskuta ikke dukker opp og blir en utgiftspost for fremtidige besetninger her på stasjonen.

Ny ovn er nå klar for montering i Nordhytta(Bjørnebo).

Adm. dir på Vikane products demonstrerer nylaget rustfri ovn for Met’n

Kokken er imponert over sjefens evne til å røre i kakao gryta

Med dette takker vi for oss. Håper du som leser har fått et inntrykk av hvordan livet på en ishavsstasjon fortoner seg, eller i alle fall har blitt underholdt litt i den grå grå hverdagen der nede på fastlandet. Vi ønsker ny besetning velkommen. De vil nok få det kjempefint her. Vi har i alle fall hatt det veldig kjekt.

Avtroppende besetning

Endex

Share

Sommeren 2019 – Del 11 Ice edition

Etter uker med issørpe fikk vi endelig fast is.

Isen begynner å legge seg

Sjefen utnevnte seg selv til isekspert. Han fant seg en pinne på ca to og en halv meter. Formål: Finne ut hvor langt ut isen bar ham. Han mente selv at han med sin fjærlette atletiske kropp på 120+ var som skapt for å sjekke utrygg is. Han ville nærmest blåse bortover isen som tumbleweed i en ørken, påsto han. Andre ville ment at han mest minnet om en keiserpingvin der han vagget utover sjøisen med pinnen sin.

Landkallen begynner å få litt dimensjoner

Innved land stod pingvinungen Kenneth. For han var dette med fastfrossen sjøis noe rimelig nytt. Som den landsens guten han er, er is noe han vanligvis forbinder med 17. mai eller ekstremt varme summardagar i Hardanger.
Han var litt skeptisk til denne sjøisen-greien. Var litt usikker på om den ville bære ham….og dessuten var det ikke sjokoladetrekk på den!! Men med forhøyet livsforsikring og redningsdrakt under habitten, våget han seg utpå han også. Rolig vagget han utover etter pingvinpappa’n.

Pingvinfamilien koser med en Paradise deltaker

Met’n ble med som fotograf og hundelokker. Deltakerne i Hopens versjon av Paradise hotel var nemlig litt skeptiske til å gå på sjøen.

Høyt ned fra landkallen

Men tre av dem fant etter hvert ut at det gikk fint an å gå på isen, når menneskene kunne det. Hva har Paradise hotel med polarbikkjer å gjøre, spør vel du: Jo, de er veldig like, befinner seg liksom på samme nivå. Begge er passe tomsete, veldig opptatt av totalt sløkkete og uviktige ting. Bryr seg bare om mat og underholdning. Sexbiten er vel den eneste som uteblir i ishavet….ja, bortsett fra for Bølge da. Men han er jo ekstra tomsat.

Iskanten funker bra som sofa. Bak ryggen begynner sørpa

Slik stabbet vi nå rundt ute på sjøen, kanskje ikke fullt så sensasjonelt som han som tuslet på vannet for 2000 år siden, men likavel. Iskanten der vi møtte sørpa lå snaue 100 meter fra land.

Stemingsbilde

Nok et stemningsbilde

I overkant mye bilder nå eller?

-Fine

Share