At vi lever tett innpå naturen er ikke noen nyhet her fra ishavsøya Hopen. Vi har tidligere fortalt om møter med isbjørn, polarrev, hvalross og et uttall fugler og noen hvaler. I dag, på første påskedag, satt vi i karnappet og så utover isen som var blirr knust av bølgene i løpet av det siste døgnet. Nå var det rolig. Plutselig dukket det opp et hode i isen, rett utenfor stasjonen, ca. 20-30 meter. Vi trodde det kanskje var en sel som ville opp på isen, men etter en kort stund, så vi at det var en hvalross. Den fikk til å legge seg halvveis opp på et isflak, men pga. tyngden, seg den sakte ned i sjøen igjen. Den prøvde igjen og igjen, men opplevde at isflakene ga etter. Den brukte de lange tenna til å dra seg opp. Den flyttet seg noen timeter lengre sør for å se om isen var bedre der. Den kom da litt enda nærmere stasjonsbygningen og vi håpet den ville finne såpass tykk is at den ble liggende. Men dessverre, isen ga etter her også og den forlyttet seg noen meter nordover, men med samme resultat. Etter hvert ga den opp og svømte utover. Vi så den ute på grunna ved innløpet til renna som går inn til båtstranda. Så forsvant den. Et morsomt treff her i nord. Og vi døpte den straks Jesus, etter som den steg opp av havet 1. påskedag.











Så dukket 5 snøspurv opp på brinken, der de lette etter mat.


I dag klarte sola å runde Werenskioldfjellet uten å ta nedpå kanten, her vi ser den fra stasjonen. Den har klart å klatre høyt på himmelen siden soldagen 10. februar.

Tekts og foto: Bjørn Ove Finseth