Sommeren 2019 – Del 7

Nå er årets store happening gjennomført – Sommerbåten. Nei, det er ikke et underholdnigsprogram i regi av rikskringkastingen. Det er den båten årets hoved forsyninger kommer med. Alt fra tannpirkere til helikopterfuel blir brakt i land fra KV Harstad som er rigget for å kunne drive slik forsyningsvirksomhet. Med båten kom også spesialister og fagfolk for å foreta vedlikehold og oppgradering av forskjellig utstyr på stasjonen.
Været var heldigvis bra, men det var til dels høye dønninger ute på havet. Sjefen og met’n prøvde å bruke aluminiumsbåten til å få inn forsyninger. Det utviklet seg fort til en øvelse i dødsforakt. Å balansere paller med stykkgods ned i den vinglete lille båten som beveget seg opp og ned og fram og tilbake -krevde både forsiktighet og hurtig handleevne for å utnytte de sekundene alt var perfekt balansert. Og få dette i land gikk noenlunde greit. Å komme seg ut igjen med en slik lav åpen båt ble en heller fuktig affære. Dønningene slo over ripa slik at båten ble full av vann. Lensepumpen gikk tett etter kun en tur, slik at alt måtte øses for hånd. Når neste last kom om bord ble selvfølgelig alt vått. Eneste fordelen med det er at en kan spare seg for å ha salt på maten, det meste ble nemlig lettere marinert i Barentshav. Det lå an til å bli en laaaaaang og fuktig dag. Heldigvis hadde KV Harstad med seg Ribben Polarcirkel. Dette viste seg å være et ypperlig redskap for å få i land forsyninger. Den gikk minst tre ganger så fort som vår aluminiumsbåt, og tok dobbelt så mye last, og tålte betydelig mere sjø. Med dyktige båtførere gikk det hurtig for dem og få i land varene våre. Sjefen og met’n fant fort ut at de stort sett bare var i veien på havet. De så også noe trøstesløse ut der de seilte rundt i et badekar med kokkens spesialbestilte kokosboller flytende rundt seg i båten. (Akkurat DET var ikke noe tap – det fores nemlig allerede rimelig godt med kaker og godis på stasjonen – som du som leser har fått med deg tidligere).
De dro derfor inn for å hjelpe til i fjæra. Det krevdes litt folk for å få Ribben ut i vannet igjen etter at den ble skylt i land av bølgene. De fant fort ut at den enkleste og mest effektive måten var å kjøre ribben rett på land, for så å vri den sidelengs. Etter to tre store bølger lå den stabilt oppe i fjæra slik at ting kunne løftes inn og ut med traktor.
Disse operasjonene var så krevende at ingen faktisk fikk tatt bilder av dette.

I mangel av båtbilder har vi fra venstre mot høyre: Bølge, Krækling(bak), Gisle, Voronin og Smith. For ordens skyld: Dette er hunder.

Etter noen timer kom tåken. Den var så tjukk at det ikke var forsvarlig å drive lossing. Det var også greit for mannskapene å få seg en liten pause før det klarnet igjen. Det satt folk og duppet rundt i hele stuen. Mat og en liten blund ga masse energi til store og små, slik at lossingen ble avsluttet i god tid før midnatt. HMSen var med andre ord godt ivaretatt.

Den ukjente soldat hviler når han kan.

Med sommerbåten kom det også ny lettbåt til stasjonen. Vår gamle store Ranaplast ble avløst av en helt ny Sting. Reservemotorfestet fra den gamle Ranaen ble montert på aluminiumsbåten, hvilket gjør det tryggere å dra på langtur med den. Nå når også den lille Ranaplasten er lappet ordentlig, er tonnasjen ved stasjonen snart i ship shape stand.
Øya tørker endelig opp, slik at det blir mulig å bevege seg rundt uten å måtte se hvor en setter ned hver fot. Alle ærfuglene er ferdige med hekkingen slik at bikkjene kan få gå fritt rundt på stasjonen. Det er også enklere å gå på tur med løse hunder. Beklager….skulle ikke skrive om turlivet.

Verdt å nevne er også at vi har fått kjørt opp litt ved til Nordhytta. Hytta hadde heldigvis ikke hatt besøk av våre venner; brødrene Teddy.

Pausebilde .. i påvente av vedbilde fra Nordhytta

Sagbruksmester Gyldentand har utvidet sin virksomhet. Han har etablert et stråselskap kalt Vikane products. Om dette er for å ha en bredere portefølge å støtte seg til hvis det blir dårlige tider i trelastbransjen, eller om selskapet er etablert av skattemessige årsaker vet vi faktisk ikke. Uansett kan Vikane products levere miljøtilpassede stålkonstruksjoner av ypperste kvalitet til en ikke konkurransedyktig pris.

Hvalrosstannkost fra Vikane products. Kan også brukes til å børste møkk av skoa. Legg merke til det geriatriske håndtaket som er montert.

Selv om selskapet er spådd en kort levetid, regner Gyldentand med et oppkjøp fra ett større multinasjonalt konsern innen kort tid. Vi lar ham leve i troen.

Ellers har vi fått indikasjoner på at vi har flere enn en leser…altså minst to! Dette ser vi på som meget positivt. Vi har altså i løpet av bare to måneder økt med over 100%. En bragd vi er veldig stolte av her på stasjonen.
Vi har ikke fått noen reaksjoner på stasjonssjefens kosebamse som ble presentert i forrige innlegg. Det er vi litt skuffet over. Vi har selvsagt forståelse for at en kosebamse liksom kommer litt i skyggen av en ekte Teddy. Tross dette, er det visstnok mye kos i en kosebamse –ifølge sjefen……?
Uansett. Bamsen har ikke noe navn. Vi vil derfor oppfordre dere to som leser dette og komme med forslag til hva den skal hete. Kokken mente for øvrig at bamsen allerede hadde et navn. Det sto nemlig Handwash 40° på den. Navnet skal visstnok ikke skjemme noen, men å hete Handwash 40° -syntes vi andre var litt for tøvete.
Hva kan vi si om kosebamsen da: Liten plugg på ca 25 cm. Den har åpenbart passert helsesjekken fordi den har verken høreapparat eller briller. Regnes ikke som stasjonsbesetning. Kun til pynt og kos for sjefen.

NN – skal visstnok forestille en isbjørn. Den tåler varmt såpevann men ikke flammer.

Så hiv deg rundt og kom med et forslag. En form for belønning vil det bli i forbindelse med valg av navn. Dette er ikke klarlagt helt i skrivende stund men noe blir det.

Vi kan også nevne at vi her for noen dager siden plutselig fikk overraskende storfint besøk. Kronprins Haakon lå og duppet her en morgen, -med filterproblemer. Nei, det er ikke minstebarnet til Sonja vi snakker om men en båt –en stor fin ny isbryter for å være mer presis.

Norges største isbryter på sitt første besøk på Hopen.

Filterproblemer  har heller ingenting å gjøre med at mannskapet røyker rulletobakk. Det hadde visstnok noe med hydrelikken å gjøre. Båten var rimelig ny, og som alle store nye ting hadde vel de også sine innkjøringsproblemer.
Akkurat da mannskapet gjorde strandhogg på øya, kom sysselmannshelikoptret flyene rett over oss. Timing som man ellers bare ser i actionfilmer. De hadde med nye filtre. Filtrene ble pakket om for å hindre sjøvann tilgang. Mannskapet satte ut på sjøen igjen for å komme ut til Kronprinsen. Her begynte det å kludre seg til med timingen. Det viste seg å ikke være helt enkelt å komme seg fra land, grunnet bølger. Ribben deres brøt sammen, men ble raskt erstattet av en annen. De fikk også skadet en mann i en brottsjø. Heldigvis ikke alvorlig. Som sagt har vi til tider utfordrende ikke eksisterende havneforhold her på Hopen.

Man bør vite hva man driver med skal man gå iland på Hopen.

Ellers er tiden gått med til å montere opp alskens nye duppeditter og dingsebomser. Ny oppvaskmaskin ble montert av kvalifisert personell. Kvalifikasjonskravet var rørleggersprekk –noe met’n og kokken ikke helt skjønte hva var for noe?

Kvalifisert personell i aksjon

Kokken fikk også anbragt en ny «Evighetsmäskjin» i stua. Kaffetrakteren har blitt danket ut av en støyende og fresende raritet som visstnok skal lage kaffe. Kokken -vår nye Barista -holdt teknisk kurs for øvrige mannskaper i bruk av utysket.

«Trykker dere her, kobler turboen inn, strømmen går og Vål’renga vinner serien.»

Greia har vist seg å leve sitt eget liv. Plutselig begynner den og frese og vann kommer ut av den. Mulig det er Günther som vil lage seg en kaffe. Hva vet vel vi?
Så da sier vi som Thomas Seltzer
Stay trygda!

Share