Sommeren 2019 – Del 9

Denne bloggen starter med en beklagelse. Her er det bare å legge seg paddeflat for det historiske faktum. Det har kommet redaksjonen for øret at badstua sist ble flyttet i 2013. Videre er det brakt på det rene at et besetningsmedlem allerede vinteren 2017 koste seg med badeleke i Barentshavet – eller packraft (et mer karslig navn).

Men hvor flat er egentlig paddeflat? Hvor kommer utrykket fra? –padder er jo ikke flate….ikke i utgangspunktet i alle fall. Litt fritt resonert: Kan det stamme fra hest og kjerre tiden? Da det var grusveier, og godt med padder? Disse hadde da som nå sikkert også en tendens til å hoppe opp på veien om kvelden. Kom det da en vogn fikk padden hjelp med å få – ikke bare beina men hele kroppen godt plantet på jorden, når kjerrehjulet tok snarveien over ryggen dens. Når solen kom tørket den opp og kunne løftes opp av veien -tilsynelatende hel, men i todimensjonal tilstand. Fint å bruke til bokmerke, ølbrikke eller noe slikt…..eller kanskje ikke?
Uansett!
Tiden har gått med til alskens forskjellige prosjekter. Kenneth som er en racer med sveiseapparatet har fikset feste på traktorloddet. Det begynte etter hvert å bli merket av hard belastning. Han har også laget et mer solid feste til nybåten. Det må tåle å bli dratt på land med to paller om bord, uten at feste rives løs fra båten.

Skal dette ryke blir halve baugen med!

Rydding er en naturlig del av det som kan kalles daglig virksomhet på en ishavsstasjon. Det er stort sett orden på det meste. Hyller og bokser er som regel godt merket. Dette gjør det enkelt å finne dingsebomser og duppeditter en trenger til alskens formål.

Forhåpentligvis litt uklar merking?

Hele stasjonsbesetningen har deltatt i grusningsprosjektet . Gjørmete områder er blitt belagt med grov grus. Dette har ført til at mindre skit blir dratt inn i bygningene, samt at det har bidratt til et estetisk løft som heller ikke er å kimse av.

Arrangert bilde

Realiteten

Det er september måned og jakttid. Hver fullmåne utnyttes til måneskinnsjakt etter hjorten.

På post med månen i ryggen. Bak skimtes en selskapssyk lettere fornærmet Teddy.

Ellers har vi hatt mye besøk i det siste. G.O.Sars var innom med 36 pax. De la igjen en god del penger i velferdsbutikken på stasjonen. Få dager senere dukket Malmø opp. I tillegg til å være en sørsvensk by med store integreringsproblemer er Malmø også en gammel stålskute fra 1943 – omtrent i original stand. Litt artig at båten omtrent var jevngammel med værvarslingsstasjonen her. Festlig med slike gamle stålholker. De fleste av båtene fra denne tidsepoken fikk sitt endelikt etter å ha blitt beskuet gjennom et periskop. Malmø hadde klart seg ved å seile i Østersjøen med nøytralitetsflagg. Dette hjalp imidlertid lite for dem på denne turen. De hadde vært på et begivenhetsrikt tokt. Bland annet måtte de reddes ut av Sysselmannen, etter å ha kjørt seg fast oppe i isen ved Svalbard.
Vi bør også nevne at Kystvakten var innom med etterlengtede varer. Blant annet butikkvarer.

KV Andenes på vei inn på morgenkvisten

Når vi først er inne på butikken må vi i god rosabloggerstil promotere en grovt undervurdert vare vi har her til en meget fordelaktig pris:
Boken HOPEN, skrevet av Oddmund Søreide og Tor Børsting. Dette er 3. utgave fra 2014. Den inneholder stort sett det meste om Hopen fra øya ble oppdaget. Spesielt all norsk aktivitet er godt beskrevet. Alt fra Henry Rudi sin første fangstekspedisjon for 111 år siden, til krigen og oljeleting på 70 tallet, til dagens drift av meteorologistasjonen.

Informativ og spennende lesning

Boken er lettlest og vanskelig å legge fra seg når man først har begynt å lese. En hver sann Hopenvenn bør være i besittelse av minst ett eksemplar. Det kreves ikke bæretillatelse, så det er bare løp å kjøp. Eller kanskje ikke…..bra stykke å svømme. MEN: Skaff rede på en som skal oppover en tur, og få vedkommende til å handle. Det koster skjorta og få sendt noe slikt fra stasjonen her. .

Det største planlagte prosjektet for sesongen har blitt gjennomført. Stuer og butikklokale samt toalettrom nede har blitt malt. I denne sammenheng har også det blitt ominnredet litt på veggene. Disse har over tid blitt fylt opp med all slags bilder, crester og annet krimskrams gitt i gave eller hengt opp av forskjellige besetninger. Dette er nå ryddet opp i. Bilder og slikt er samlet på en mer informativ måte. Preget på stuene og butikken er nå litt mer ungdommelig. Spesielt butikken som tidligere fremsto som en bakgårdssjappe i et lite ettertraktet strøk av Kairo, fremstår nå som en designerbutikk i Bogstadveien eller i London for den saks skyld. Da dette har ført til en ekstrem økning i leieutgiftene vil det selvsagt ha betydning for prisnivået på varebeholdningen. I alle fall kan vi late som. Hopen er tross alt et av de mer eksklusive stedene i Arktis.

Sjefen maler taklister i TV kroken

Slik så «hjemmet» vårt ut i noen dager

Malingsarbeidet har ført til en del vennskapelig kjekling mellom Kenneth og sjefen. Det hersker uenighet om hvordan små malingsruller skal brukes. De har derfor tatt kontroll på hver sin beholdning av disse dyrebare godbitene og gjemt dem vekk på lure plasser slik at den andre ikke skal kunne finne dem. Det finnes nemlig alltid et fremtidig maleprosjekt der små ruller kan nyttes.

Små malingsruller finner man nå på alle «lure» steder

Met’n ruller tak. Legg merke til at det brukes STOR malerulle. Kokken maskerer listene og sjefen sitter i bakgrunnen og rapporterer været innimellom malingen.

Slik ser det ut nå:

Stuen nå

«Postkontoret», velferds og museumsdelen nå

Nei, det er ikke homsepatruljen som har vært på tur. Dette har vi faktisk klart å få til selv, og det er fullt på høyde med det regnbuegutta klarer å få til…..i alle fall nesten.

Vi (male)ruller videre

Share