Hopens gang

Rutinene har satt seg og roen over stasjonen har senket seg. Midt på dagen skimtes lys som gir forventninger om lysere dager. Isen pakker nå øya inn i vatt, så det konstante bølgebruset fra dønningene som slår innover stranda ved stasjonen har tatt seg en velfortjent pause. Hvor lenge er umulig å si. Kansje bare for et par dager, kanskje lengre.

Isen pakker seg på vestsida. Bilde fra mandag 21. Januar

Tiden brukes til forskjellig, avhengig av interesse hos stasjonsbesetningen. Det er fullt mulig å ha et liv med innholdsrike dager, selv på ei øde øy som Hopen. Vervarslinga i Tromsø skal ha skryt for at alt ligger til rette for besetningen.

Å tilbringe tid i snekkerboden er en av syslene man kan ta seg til på fritiden på Hopen
Grunnlaget for sommerkroppen 2019 KAN legges her.
Aktivitessnacks forberedes til hundene, bestående av blant mye annet fisk og joikakaker.
Hundene har fått seg fryst snacks på snor.

Vedlikehold gjøres kontinuerlig. Både på stasjonen og på eget utstyr. Kanskje må man til og med briljere med aktiviteter som man ellers ikke bedriver i nevneverdig grad.

4 karer må til for å finne opp ned på ei symaskin
Prøvekjøring av symaskin.
Stasjonssjefen i reparasjonsmodus

Sosialt er det hvis man ønsker det. I den hensikt å heve moralen hos besetningen er vi i gang med og kommer fremover til å arrangere forskjellige aktiviteter, arrangementer og konkurranser. Eksempler er filmkveld flere ganger i uken, quizaften, Ludoturnering, skytekonkuranser, filmfestival osv. Fint å ha noe å se fram til på programmet.

Quiskveld der undertegnede gikk seirende ut. Viktig seier!
Kommende storturnering på Hopen. Det er lov for alle og melde seg på!

I og med at vi går mot lysere tider kan det etterhvert bli aktuelt å se seg mer om utenfor stasjonsområdet. Hundene blir gjerne med på en tur. Jevnt med nedbør i form av snø i det siste kunne ha gitt flotte skiforhold. Men vinden er veldig framtredende og frarøver oss skiføret. Men det kommer. Skia har blitt brukt, og kommer forhåpentligvis til å brukes mer framover.

Tur til Johan Hjortfjellet før helga. En tur på ca 15km tur/retur stasjonen.
Utsikt fra østkanten på Kollerfjellet, sørover mot stasjonen som lyser opp omgivelsene
Voronin og Smith står alltid i beredskap for om det skulle komme ut noe snadder fra kjøkkenvinduet.

Hundene går mye fritt omkring på stasjonsområdet. De bor alltid ute og har et ganske fritt liv, lykkelig uvitende om hvordan mange artskolleger på fastlandet har det. Primæroppgaven er som isbjørnvakt, noe som trolig må praktiseres innen kort tid med tanke på hvordan iskartet ser ut. Eller fungerer de godt som kompiser.

Vann er ikke lengre noe problem. Vinden legger igjen stor fonner med snø som blir transportert til tinekaret.
Kaldtlageret har fått seg nye dører for håndtering av det ferske søpperhåndteringssystemet.
Share

1 tanke om “Hopens gang

  1. Nå begynner det å likne noe der oppe. Kanskje dere får besøk snart?
    Gøy å følge med på bloggen og gleder meg til neste innlegg. Kjenner det rykker i Hopen-foten. Gled dere til istykkelsemåling!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.