Lysere tider = Utforskning

Sola står høyere på himmelen for hver dag og gir merkbart mer dagslys. Allerede 23. April ønskes midnattsola velkommen til Hopen. Mer dagslys gjør turlivet mer hyggelig og det gir rom for å utforske øya.

Fra Werenskioldfjellet med utsikt nordover mot Kollerfjellet og Bjørnstranda.

Bjørnen har etterhvert blitt et nokså vanlig syn, dog er ethvert møte spesielt.
To måneder uten plussgrader men fortsatt bare middels godt skiføre. Snøen får ikke anledning til å legge seg før den blir transportert vekk av vinden
Alle kjenner noen som skryter av det vakre vinterlyset i nord. Intet unntak på Hopen. Fra Bjørnsletta med utsikt til Johshytta og Werenskiold
Fuglefjellet like sør for stasjonen er utrolig nok befolket gjennom hele vinteren.
Det kan være utfordrende å ta seg fram langs land mange steder på øya på grunn av bratte fjellsider, men landkallen (sjøvann som fryser på land) lager i mange tilfeller farbar lei.
Skal ikke prøve å beskrive hvilken fugleart vi ser på bilde i frykt for å tabbe meg ut, men hyggelig med litt fugleliv i allefall.
Øya nordover sett fra Koefoedodden helt sør på øya. Ruinene etter legendariske Rudihytta i forgrunnen.
Helt ut til Hopens sydligste punkt, Kapp Thor er det vanskelig å komme seg uten gode isforhold.
Jeg er ingen geolog, men at øya er bygd opp av løsmasser er det ingen tvil om. Det finnes mange bekkedaler gravd ut av vann, snø og is som enkelte steder blir naturlige tilkomstveier. Men også for bjørnen som setter sine spor i disse trange dalene. Her i Malmskaret sør på øya.
Restene etter noe som kanskje en gang har vært noen annet enn en haug med gammelt treverk på toppen av øyas høyeste punkt, Iversenfjellet med sine 371 moh.
Flott klippeformasjon og utsiktspunkt ved Kapp Thor helt på sydspissen. Hopens svar på Preikestolen.
Isbjørnkabel mener de fleste av hundene er snadder. Den blir i mange tilfeller med en hundekjeft videre på turen som matpakke.
Gisle i solnedgang. Også kalt støvsugertryne, på grunn av hans nesten fravær av syn. Han liker ikke å forsere kanter i form av skavler, landkall o.l. Høres da ut som en flyalarm.
Hundene har stor respekt for havisen og tråkker motvillig utpå kun når de absolutt må.
Bratte fjellsider på vestsida av øya. Her på Askheimodden med utsikt sørover med fjellveggene mot Werenskiold, Kvasstoppen og Iversenfjellet.
Utfordrende forhold siste stykke til den utilgjengelige odden Namnløysa.
«Sånn går no dagan»
Share

2 tanker om “Lysere tider = Utforskning

  1. Herlige bilder gir gode minner. Ser ut som det er like lite eller mindre snø enn i fjor. Lykke til videre og nyt oppholdet, lyset og naturen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.