Dagene går, Hopen består

Det kan på denne nettsiden til Hopen Meteo kanskje fremstå som om besetningen kun rusler strandkantlangs, fôrer bikkjer og har det gøy. Det gjør vi i høyeste grad, men det er engasjementet hos Meteorologisk institutt som hver dag er grunnlaget for hvorfor vi er her. Vi utfører kontinuerlig observasjoner av ulike slag og mange andre gjøremål i den daglige driften av en fullverdig og ekte ishavsstasjon.

Men oppholdet her på Hopen gir en unik mulighet til å prøve seg på omgivelser de aller fleste bare kan drømme om. Mannen i gata i Norge har nok ikke en gang hørt om øya Hopen som ligger alene som en slank fjellrygg stikkende opp fra Barentshavet, sør-øst for Spitsbergen, Svalbard. Det et privilegium å få være 25% av befolkningen på dette avsides, ekte og historietunge stedet i ishavet.

Isveien blir benyttet på en tur med hundespann

Så kanskje mest som en kjærlighetserklæring til stedet og øya, kommer det her litt flere bilder fra rundt om kring på flotte og interessante steder på øya. Håper alle som ser dette enten lengter seg tilbake eller har lyst til å dra til Hopen, det kan anbefales!

Skrugarder like ved stasjonen. Enorme naturkrefter skaper kunstverk som kunstnerne i Oslogryta aldri kan måle seg med.
Jørn Inge blir liten blant skrugardene
Fra Askheimodden på Vestsida av øya med utsyn sørover
Tom Erik sørger for oppgradering i hundespann-avdelingen. Mye er hjemmelaget på Hopen, ankeret til hundesleden er intet unntak
I Gåskaret dukker denne spennende formasjonen opp. Kanskje er det en Hopen-orm med 20 meter i diameter som bor nede i dette hullet?
En kald dag i mars på Koller østkant
Vedtransport til Vesthytta/Johshytta
Brødrene Voronin og Smith holder seg ofte tett i lag
Ute på Kapp Thor, Hopens sørligste punkt er det ikke så lett å komme seg. Delvis is på sjøen gjør det enklere.
Flere små nes konkurrerer med hverandre om å være det sørligste punktet. Jeg saumfarte hvert et nes og utstikker med GPS og kompass for å prøve å finne det absolutt sørligste faste punktet. Et punkt nær disse kampesteinene og den på neste bilde er mitt heteste tips.
Uvant å se slike kampesteiner på øya som primært fremstår som en grushaug
Et tydelig band med fast fjell oppe i fjellsiden helt på sørspissen av øya må være kilden til disse store steinene som er et uvanlig syn ellers på øen.
Bilde fra Sørhytta på Koefoedodden nordover med Werenskiold, Koller, Johan Hjort, Blåfjell og til og med Nørdstefjellet så vidt synlig der i nord. I forgrunnen et lite stykke fangsthistorie. Hytta til Henry Rudi m. fler fra overvintringen sesongen 1908-1909.
Inne i Sørhytta er det veldig trivelig. En fin tur fra stasjonen med sin 6,1 km i luftlinje.
Fra oppstigningen sør på Småhumpen tilbake sørover med utsyn til hytta Bjørnebo
Oppe på platået på Småhumpen med utsyn sørover til Johan Hjortfjellet
Blåfjell er det største og lengste platåfjellet på Hopen med sine 8km fra skar til skar. Her Blåfjell sett fra Småhumpen
En god del bjørneaktivitet på øya for tiden. Majesteten i arktis kommer gjerne innom en tur for å hilse på, før den rusler videre i sitt tilsynelatene slaraffenliv. Det siste er nok ikke realiteten i sin konstant søken etter noe å livnære seg på.
Share

6 tanker om “Dagene går, Hopen består

  1. Herlige gjenkjennelige bilder. Skaper mange god minner. Bare nyt den priviligerte tilstanden dere er i og fortsett med gode historier og flotte bilder.

  2. Fine oppdateringer på heimsia.. 🙂 Absolutt en spesiell plass å ha vært på…støtter betegnelsen priviligert.. 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.