Russehytta

Russehytta ble bygget av de overlevende fra det russiske skipet, Dekabrist, som ble senket av tyske fly utenfor østsiden av Hopen. Dekabrist gikk fra New York i oktober 1942 i konvoi sammen med andre allierte skip. Konvoien løser seg opp når den når kysten av Skottland. De går inn i Irskesjøen og må vente der i flere uker, men til slutt går de i en ny konvoi mot Island. Der blir de igjen liggende og får seilingstillatelse igjen den 29. oktober. De passerer Jan Mayen i nattemørket og passerer Sørkapp på Spitsbergen den 3. november. Dagen etter har de kurs mot Hopen da de blir angrepet av flere tyske fly. De får en torpedo i forriggen og tar inn vann. Vannet trenger inn i flere lasterom. Etter to timer er angrepet over og de er overlatt til seg selv igjen.
De prøver å tette hullene i skroget med lukepresenninger fra utsiden. De får til dette men vannet fortsetter å sige inn og trenge inn i flere rom og når til slutt fyrrommet. En etter en må de slukke ovnene. Om kvelden friskner vinden på og de må forlate fartøyet. 80 personer går i livbåtene og legger seg i nærheten av skutesiden i avvente på å se hvordan det går. De går om bord igjen for å hente proviant, klær, utstyr, våpen og annet nødvendig. Personlige ting ble også tatt med, og til og med en katt og en hund ble med i livbåtene.
Neste dag ser de fortsatt Dekabrist men har drevet et par mil fra det. Så kommer to tyske fly og slipper en bombe midtskips. Dekabrist brekker i to og forsvinner ned i dypet. Flygeren oppdager ikke livbåtene. De planlegger å seile mot sovjetisk område, en lang reise. De var nå nord for Hopen et sted. De seiler sørover og ser til slutt Hopens nordlige spiss. Båtene har nå drevet noe fra hverandre. Ved sørenden av øya oppdager de folk som løper på land og de tør ikke gå i land i tilfelle fiender. De legger seg i le ved Kapp Thor og blir der natten gjennom. De seiler opp langs vestsiden men de driver fra hverandre igjen. Etter ti døgns driving på havet tar en vind og bølger og driver en av båtene mot land. I denne båten er det nitten personer, atten menn og en kvinne, skipslegen. De kommer seg i land og får med seg etter hvert proviant og utstyr som var om bord. De bruker drivtømmer, årer og mast til å lage en ramme som de strekker båtseilet over og lager seg ly. I løpet av første dag dør fyrbøteren og en båtsmann. De finner etter hvert ei hytte lenger nord med støpejernsovn og mel og olje. Noen hadde blitt tilbake på Livbåtstranda der de hadde strandet. Og de skulle hentes men da blåste det opp til storm. Det blåser inn pulversnø over alt i sprekker og de må dekke til munnen med filler for å kunne puste. De tør ikke å stenge døra for da ville røyken kvele dem. De drar sørover for å hente de andre og da hadde en tredje gruppe kommet til der. Men mange var døde. Nå er det bare 8 personer tilbake og frostskader med koldbrann som følge, gjør at 4 til dør. Det er to matroser, skipslegen og kapteinen som er gjenlevende. De må jobbe hardt for å overleve. De leter etter mat langs stranda og fant noe, hytta måtte forbedres. I januar kommer isen, og isbjørn. De har lite med ammunisjon, men kaptein Beljaev feller en isbjørn så de får kjøtt og spekk. De finner en nettingfelle og klarer å fange en rev med den. De syr klær av pels og skinn. Når isen har lagt seg skikkelig går de lenger sørover og finner et hus i Husdalen. De finner også mer proviant som har drevet i land. Kapteinen bosetter seg i det nye huset mens skipslegen blir sammen med de andre som hadde blitt syke i løpet av vinteren. Tyske fly hadde flydd over øya flere ganger og hadde sett dem. De fortsatte overflyvningene og kastet ned mat og utstyr til dem. Utpå våren når isen har forsvunnet kommer en tysk ubåt og kaptein Beljaev må overgi seg. Ubåten gikk videre nordover da kapteinen hadde forklart at det var flere der. De tre andre rodde ut til båten etter befaling fra sin kaptein gjennom en megafon. Men de fikk ikke komme om bord pga. sikkerhet. De fikk noe proviant og beskjed om å ro i land igjen. Ubåten går til fastlandet men pga. flere problemer kommer de seg ikke ut til Hopen igjen før etter 2 måneder. De får beskjed om å ta med seg de tre resterende skipbrudne fra øya. To blir funnet i Husdalen mens den siste lå igjen syk i hytta ved Hermansenskaret. De får hentet han også med mye strev pga. store brenninger. Han dør etter et par timer om bord i ubåten. De tre gjenlevende blir satt i fangeleir men overlever krigen. Skipslegen og den siste matrosen gifter seg. Både hun og kapteinen seiler i mange år etter krigen. Skipslegen blir pensjonist i 1979.

 

Russehytta bak/til venstre for Bjørnebo under den dramatiske Styggdalen.

Russehytta bak/til høyre for Bjørnebo under den dramatiske Styggdalen.

 

Bjørnebo og Russehytta på andre siden av Russevika.

Bjørnebo og Russehytta på andre siden av Russevika. Russehytta til høyre.

 

Mye drivtømmer ved hyttene i Russevika.

Russehytta til høyre her.

 

Share

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *