I lange dager i mørketida er det greit å finne på noe sammen når en er bare fire personer her på Hopen. Vi har hatt kortturneringer, ludo,TV-kvelder og videoseing. I går kveld var det Martin som inviterte til bingo. Det er ikke noe nytt at det spiller bingo også på sideliggende steder som Hopen. I dag kan en kjøpe bingoblokker på nettet og overvære trekking av tall direkte på nettet. Så Hopen telegrambyrå er kjent med at det er blitt spilt bingo på denne måten både fra Bjørnøya, Jan Mayen og Troll tidligere.

Forventningsfulle benket gjengen seg ved stuebordet med PC rigget opp til TV’n og kl 20.00 startet trekningen. Det gikk litt trått men enkelte var farlig nære til å huke tak i en premie. Dessverre ble det bare med ‘nære’. Superpremien på 100 000 ble det ingen som klarte å ta, ei heller gjengen på Hopen. En trivelig kveldsstund i lag ble det uansett.

Den største spenningen ved å være her på Hopen på vinters tid, er om vi får besøk av isbjørn. For at det skal komme isbjørn hit så må også isen legge seg rundt øya. Voksne isbjørn kan svømme over til Hopen fra Edgeøya, 100 km unna. Ligger isen utenfor øya kan isbjørn sikkert svømme inn til øya derifra også, men hvorfor skulle de det? Det er på isen selen er å finne. Det kan godt hende at kokken lager for god mat og at duftene spres utover havet og lokker til seg fremmede gjester. Men her får de ingenting.

Isen kom og gikk helt fra vi kom hit i begynnelsen av desember og har ligget ganske så fast fram til forrige uke. Da brøt den opp og forsvant. Fra toppene kan vi se isen ligge utenfor oss.

De første isbjørnene ble observert ved et hvalrosskadaver som har flytt i land rett sør for stasjonen. Der har de gravd seg ned til de råtnende godsakene og forsynt seg. Vi så de første glimt av isbjørn der 17. januar og siden da har det gått slag i slag. Noen har vist ute på isen, noen har vært innom stasjonen og blitt skremt bort mens andre har gått opp på Bjørnsletta. Det er også observert isbjørn på vestsida av øya og oppå Werenskioldfjellet.

33 isbjørn har vært sett ved stasjonen mens 17 er observert ute i terrenget. Tilsammen 50 isbjørn er blitt observert så langt. Vi håper selvsagt dette er bare starten, da det bruker å toppe seg i mars. Men vi får se. Vi er uansett fornøyd med det vi har sett så langt, selv om noen av dem har herjet med brennkaret. Dette måtte vi ta inn og få reparert.

Hvis uhellet skulle skje, må vi kunne evakuere bygningen vi bor og jobb i til daglig. Da har vi reservestasjonen å bosette oss i. Den ligger i utkanten av stasjonsområdet og har det vi trenger for å kunne bli værende her til vi får hjelp. Det er blitt gjort litt renovering av lokalene de siste årene, så vi måtte teste om det gikk an å være der.

Det ble fyrt opp i vedovnen og stedlig leder mikset sammen ei brownies-røre som ble stekt i vedovnen. Den ble nytt på trekaffen der vi også gjennomførte en omgang med ludo.

Det meldes om litt heftige utbrudd når tårn av brikker ble slått inn, men ellers forløp det hele ganske så gemyttlig. Det er en godt bevart hemmelighet om resultatet, men det kan meldes om at noen vant og noen tapte……

Foto ved Jon Dørmenen.

Ja, så var den endelig kommet hit igjen. Isen har kommet og gått her siden vi kom hit omtrent men det er bare revespor vi har sett så langt. Isen har jo bredt seg ned helt til Bjørnøya så det var rart det ikke var noen som stakk innom. Men her på stasjonen har den ikke vært innom på kaffebesøk en gang, ei heller for å si hei til hundene.

Derfor var det oss som måtte ut og sjekke opp om hvor den hadde tilhold hen. Egentlig var det bare en utforskningstur Jørn Inge, Martin og Jon tok etter 4-obsen for å se om det gikk an å gå forbi fuglefjellet sør for stasjonen. Det var det. De gikk videre mot Kvalen, en steinformasjon på nordsiden av Egsetstranda. Så langt kom de ikke for plutselig ble de var et par blinkende øyne. I lyset av hodelyktene fikk de se to isbjørner som koste seg med det råtne kadaveret av en hvalross som hadde strandet der. De måtte grave seg ned i snøen til det.

Ekspedisjonen hadde med seg Suggen som vakthund og da han fikk ferten av isbjørnene, ble det fart på dem. Et par bestemte knurr fra Suggen og isbjørnparet la i vei utover isen.

Det er en tradisjon her på ishavet at en må trene på ulike disipliner for å ivareta sin egen og sine kollegaers sikkerhet. Så også når det gjelder brann. Utrangerte brannslukningsapparat blir flittig brukt til trening. I dag gikk turen til båtstranda der Jørn Inge hadde rigget til et bål og et par brannslukningsapparat. På omgang fikk vi alle prøvd flere ganger å slukke bålet. Veldig nyttig læring og erfaring.